Hans Thomsen (1891–1968) var en tysk diplomat for sitt land under keiserdømmets siste år, så under Weimarrepublikken og så under Det tredje rike. Bakgrunn Hans Thomsen var sønn av den bergenske norske bankieren og kunstsamleren Carlo Z. Thomsen.
Karriere i den tyske utenriksttjeneste Keisertidens Tyskland Norge: I 1916 begynte han ved Auswärtiges Amts (det tyske utenrikstjenestens) tjeneste i Berlin. Allerede samme år kom han som del av handelsavdelingen til den tyske legasjon i Kristiania og forble i Norge til slutten av Første verdenskrig. Weimarrepublikken I 1919 var han ved Auswärtiges Amt i Berlin.
Italienske konsulater: Fra 1921 til 1923 var han visekonsul i Milano og senere i Napoli.
Ett år etter tilbakekomsten til Auswärtiges Amt ble han i 1924 forfremmet til Legationssekretär. I 1926 deltok han på Folkeforbundets møte i Genève. Samme år ble han forfremmet til Legationsrat, og i 1932 ble han kalt til Rikskanselliet der han blant annet hadde som oppgave å bearbeide Kanslerens post.
Nasjonalsosialismens Tyskland Selv etter at nazistene tok makten, forble Thomsen ved Rikskanselliet. Fra 1933 til 1936 tjenestegjorde han som utenrikspolitisk rådgiver med rang av ministerråd.
USA: I 1936 ble Thomsen overført til den tyske ambassaden i Washington, D.C. som ambassaderåd. Thomsen tjenestegjorde som Chargé d'Affaires ved den tyske ambassaden i Washington D.C., og representerte sitt land i USA fra november 1938 (etter tilbakekallelsen av ambassadør Hans-Heinrich Dieckhoff) til 11. desember 1941 (avslutning av de diplomatiske relasjoner etter tysk krigserklæring).
Etter utbruddet av Andre verdenskrig i 1939 prøvde Thomsen å forhindre at amerikanerne gikk inn i krigen ved å støtte de isolasjonistiske tendensene i den amerikanske befolkning. Så han oppfordret presserepresentanter til å få den isolasjonistiske holdning til å virke nødvendig med passende artikler. I tillegg prøvde han i forbindelse med valgkampen før presidentvalget i 1940 å styrke isolasjonistene ved å styrke anti-krigs-holdningene i Det republikanske parti. For dette formålet oppfordret ambassadens folk under hans føringer, også ledsaget med pengegaver, for at lydhøre isolasjonistiske kongresspolitikere ville kunne bli motivert til å få så mange av sine kolleger som mulig til å støtte den isolasjonistiske linje. I tillegg fikk han på slik måte plassert forskjellige avisartiklerErwähnung „Thomson“ beim Verhör Ernst Wilhelm Bohle. I: 90. Tag, 25. März 1946, Nachmittagssitzung. I: Der Prozeß gegen die Hauptkriegsverbrecher vor dem Internationalen Gerichtshof Nürnberg. Band 10. Nürnberg 1947, s. 43–89; zeno.org 20002760150 utformet av tyskernes agent George Sylvester Viereck, på trykk i New York Times og i andre aviser.
I løpet av sin tid i Washington klarte Thomsen også å finne ut at amerikanerne hadde klart å tyde den japanske chiffermaskin PURPLEs meldinger, noe han informerte den tyske regjering om i april 1941. Denne viderega opplysningen til den japanske regjering, men japanerne brukte ikke denne informasjonen til beste for egen krigføring.
Forskning skal ha avdekket at William Joseph Donovan, sjefen for det amerikanske Office of the Coordinator of Information (det senere OSS), noe før det japanske angrepet på Pearl Harbor, forsøkte å bevege Thomsen til å skifte side. Tidligere hadde Thomsen gitt amerikanske krigsmotstandere informasjon om Det tyske rikes og dets alliertets militære styrke. Den 13. november 1940 advarte Thomsen også om at japanerne ble tvunget på grunn av deres geostrategiske situasjon til å angripe USA i løpet av nær fremtid. Han ga også Lowell beskjed om at i tilfelle en japansk krigserklæring mot USA, ville Tyskland også komme med en krigserklæring mot USA. Donovans forsøk på å overtale Thomsen med en million amerikanske dollar til en offentlig avstandtagen fra nasjonalsosialismen, førte ikke frem. I stedet vendte han tilbake til Tyskland, etter Hitlers krigserklæring mot USA.
Sverige: I 1943 erstattet han Victor av Wied (bror til Wilhelm, prins av Albania) som leder (minister, ambassadens leder) ved den tyske legasjon i Stockholm, og ble der til slutten av krigen. På slutten av april 1943 kan han ha vært involvert i mislykkede fredsforhandlinger med Alexandra Kollontai, hans sovjetiske motpart i Stockholm. I november 1944 da forholdene ble dårligere, ble han tilbakekalt til Tyskland.
Etterkrigstiden Thomsen ble avhørt før Nürnbergprosessene, men ble ikke siktet for noen forbrytelse.
På begynnelsen av 1950-tallet tjente han som leder av Hamburg-avdelingen til Røde Kors.
Referanser
Kategori:Tyske diplomater Kategori:Adelige tyskere Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932) Kategori:Personer fra Hamburg