Saul (også Saul ben Kisj; hebraisk: – Šāʾûl, «Etterspurt»; gresk: Σαούλ; latin: Saul) (1079–1010 f.Kr.) var den første kongen for Det forente kongedømme Israel og regjerte i 40 år fra 1047 til 1010 f.Kr., i henhold til Den hebraiske Bibelen.
Han kom fra Benjamins stamme og var sønn av en velstående mann ved navn Kisj. Han ble salvet til konge av profeten Samuel og regjerte fra Gibea. Han begikk selvmord i løpet av et slag mot filisterne ved fjellet Gilboa i nordlige Israel. I det samme slaget ble også tre av hans sønner drept. Tronfølgen ble krevet av hans eneste overlevende sønn Isjbosjet og David, som til sist ble den rådende.
Den viktigste redegjørelsen til hva man vet om Sauls liv og regjering er nedskrevet i Første Samuelsbok i Det gamle testamente.
Saul som historisk person Det finnes ingen entydige arkeologiske eller uavhengige historiske kilder som bekrefter at Saul, som i Bibelen omtales som Israels første konge, var en historisk person. De primære beretningene om Saul finnes i 1. og 2. Samuelsbok, og de eldste kjente manuskriptfragmentene for Samuelsbøkene stammer fra Dødehavsrullene, datert til ca. 250–100 fvt. Dette er flere hundre år etter den perioden bibelforskere vanligvis plasserer Saul, som regnes å ha levd omkring 1050–1010 fvt.
Mangel på samtidige kilder og arkeologisk belegg har ført til betydelig debatt innen bibelforskningen. Enkelte forskere, som Thomas L. Thompson og Niels Peter Lemche, hevder at fortellingene om Saul i stor grad må forstås som senere litterær og teologisk konstruksjon med formål å legitimere David-dynastiet. Andre, som Kenneth A. Kitchen og Richard S. Hess, mener det finnes indre trekk i fortellingene som kan tyde på en historisk kjerne, selv om det ikke foreligger ytre bekreftelse.
Den bibelske fortellingen Huset Saul
I henhold til Tanákh (Den hebraiske Bibelen) var Saul sønn av Kisj i familien til matrittene, og et medlem av Benjamins stamme, en av de tolv stammene i Israel. Det synes om han kom fra Gibea (antagelig en høyde utenfor Jerusalem).Nettbibelen: Første Samuelsbok 9:1-2 ; 10:21 ; 14:51 ; Apostlenes gjerninger 13:21
Saul giftet seg med Ahinoam, datter av Ahimaas. De hadde fire sønner og to døtre. Sønnene het Jonatan, Jisjvi (Abinadab), Malkisjua og Isjbosjet. Døtrene het Merab og Mikal.Nettbibelen: Første Samuelsbok 14:51 lister kun tre sønner: Jonatan, Jisjvi og Malkisjua, men se også Andre Samuelsbok 2:8 og Første Krønikebok 8:33
Saul hadde også en konkubine ved navn Rispa, datter av Ajja, som fødte ham to sønner, Armoni og Mefibosjet.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 21:8
Saul tilbød Merab til David som hustru etter hans seier over kjempen Goliat, men David eller Merab synes ikke å ha vært interessert i dette arrangementet.Nettbibelen: Første Samuelsbok 18:17 Saul ga da sin andre datter Mikal i ekteskap til David,Nettbibelen: Første Samuelsbok 18:17-19 men da David siden ble Sauls rival til tronen ga Saul datteren Mikal videre i ekteskap til Paltiel, sønn av Lajisj fra Gallim.Nettbibelen: Første Samuelsbok 25:44
Saul tok livet av seg i slaget ved GilboafjelletNettbibelen: Første Samuelsbok 31:44 ; Første Krønikebok 10:3-6 , og ble gravlagt i Jabesj i regionen til Benjamins stamme. Etter at Saul ble salvet til konge av Samuel gjorde han hva profeten hadde fortalt ham, men da han var ulydig mot Gud ba Gud Samuel om å salve en ny konge.
Isjbosjet og Malkisjua
Tre av Sauls sønner, Jonatan, Abinadab og Malkisjua, døde sammen med ham på Gilboafjellet.Nettbibelen: Første Samuelsbok 31:2 ; Første Krønikebok 10:2 Isjbosjet ble da konge av Israel i en alder av førti år.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 2:10 David krevde at hans tidligere hustru Mikal ble levert tilbake til ham og Isjbosjet bøyde seg for det.
Isjbosjet regjerte i to år før han ble drept av to av sine egne offiserer.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 4:5 Armoni og Mefibosjet, Sauls to sønner med sin konkubine, ble utlevert av David sammen med de fem sønnene til Merab,En del hebraiske versjoner av teksten sier at det var Mikaels fem sønner som ble drept, jf. Andre Samuelsbok 21:8-9 Sauls andre datter, til gibeonittene som drepte dem som hevn for en tidligere urett. Mikael var barnløs med David.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 6:23
Den eneste mannlige etterkommer etter Saul som overlevde var Mefibosjet, sønn av JonatanNettbibelen: Andre Samuelsbok 4:4 og som var fem år da hans far og bestefar døde i slag. Med tiden kom han inn under Davids beskyttelse.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 9:7-13 Mefibosjet, som var lam i føttene, fikk selv en sønn, Mika.Nettbibelen: Andre Samuelsbok 9:12
Salvet som konge Samuel, som var israelittenes dommer, hadde sønner som var uærlige og lite trofaste i troen. Israelittenes ledere fryktet at det ville bli katastrofalt om Samuels sønner ble dommere etter ham og krevde at Samuel ga dem en konge. Gud advarte om at hvis han utpekte en konge over dem, ville de lide under kongens handlinger. Saul, en ung israelitt, ble beordret av sin far Kisj til å gå og lete etter forsvunne esler. Saul adlød og Samuel så ham komme mot seg. Gud avslørte til Samuel at Saul vil bli den ene som skal bli salvet som den «første» konge av Israel. Den amerikanske teologen Peter J. Leithart slår fast at «Saul, den første kongen, begynte som ideelt valg for å lede og dømme Israel... Saul gjetet farens dyr (det samme gjorde Josef og Moses, og det samme ville David komme til å gjøre), og han er pliktoppfyllende sønn... Saul var en vakker mann og et hode høyere enn andre israelitter, i henhold til Første Samuelsbok 9:2.»Nettbibelen: Første Samuelsbok 9:2 ; Leithart, Peter J. : A House for My Name, Canon Press, 2000. s. 136
I Samuelsbøkene i Det gamle testament blir Saul ikke referert til som konge (melech), men heller til som en «leder» eller «hærfører» (nagid).Nettbibelen: Første Samuelsbok 9:16 ; 10:1 ; Bright, John: A History of Israel, The Westminster Press, Philadelphia, 1972, s. 185. Imidlertid blir Saul gjort til «konge» (melech) ved Gilgal.Nettbibelen: Første Samuelsbok 11:15 Selv David, før han ble salvet som konge, ble referert til som en framtidig nagid, eller militær leder.Nettbibelen: Første Samuelsbok 13:14
Folket benyttet generelt betegnelsen «konge» ettersom de ønsket å være lik andre nasjoner. Dette kan være en indikasjon på en forskjell mellom hva ulike fraksjoner av folket faktisk ønsket, og opplagt en motvilje mot bestemte ledere og motstand mot å bryte fra den gamle stammeorden. Saul endte uansett opp som konge (melech) i Gilgal.
Samuelbøkene oppgir tre hendelser i Sauls opphevelse til konge: I kapittel 9 i Første Samuelsbok ble Saul sent sammen med en tjener for se etter sin fars esler som hadde villfaret, og da han forlot hjemmet for Gibea kom de til sist til distriktet Suf hvor Saul foreslo at de oppga letingen. Sauls tjener sa at de er i nærheten av en by kalt Ramah (rundt 8 km nordvest for Jerusalem) hvor det er en gudemann (som israelittene tidligere kalte en «seer», men som de nå kaller profet) bor og som de kan spørre. Denne gudemannen (som senere ble identifisert som Samuel) har tidligere hatt en visjon hvor han skal vise gjestefrihet til Saul og senere salve ham i fortrolighet.Nettbibelen: Første Samuelsbok 9 I kapittel 10 i Første Samuelsbok kommer det fram at folket ønsket å være som andre nasjoner og etablere et sentralisert kongedømme. Samuel samlet da sammen folket ved Mispa i Benjamin, og viste fram sterke reservasjoner som han ikke gjorde forsøk på å skjule, men tillot utnevnelsen av en konge. Samuel benytter det som på gresk kalles klêromanteia (engelsk cleromancy), en form for himmelsk avgjørelse ved loddkasting, for bestemme hvem det var som Gud har bestemt skal være konge ved å redusere forsamlingen ned til mindre grupper inntil Saul er endelig identifisert. Saul, som lå skjult i trenet (reisegodset), er da offentlig bekreftet.Nettbibelen: Første Samuelsbok 10:17-24 Kapittel 11 i Første Samuelsbok fortelles det at ammonittene, ledet av Nakasj, beleiret byen Jabesj i Gilead som ble tvunget til å overgi seg. Vilkårene for overgivelse var å bli sendt i slaveri og få sitt høyre øye stukket ut som tegn på slaveriet. Byens innbyggere hadde sendt ut hjelp til andre stammer i Israel, og stammene vest for elven Jordan samlet under ledelse av Saul en hær. Saul ledet hæren til seier over ammonittene, og i takknemlighet og i anerkjennelse av hans militære dyktighet samlet folket seg i Gilead å utropte Saul som konge.Nettbibelen: Første Samuelsbok 11:1-11 og 11:15
Avvist og forkastet av Gud thumb|Samuel og heksen i Endor, illustrasjon ved Doré (1866). I henhold til Første Samuelsbok hadde Samuel fortalt Saul om å vente i syv dager etter de møtte; Samuel fortsatte å gi Saul ytterligere instruksjoner. Men da Samuel ikke kom etter syv dagerNettbibelen: Første Samuelsbok 10:8 og 13:8 og israelittene var rastløse begynte Saul å forbedrede seg til slag ved tilby brennoffer. Samuel kom akkurat da Saul var ferdig med sine ofringer og refset Saul for ikke å adlyde ham. Som et resultat av å ikke lyde Samuels, det vil si Guds, instruksjoner, tok Gud kongedømme fra Saul.Nettbibelen: Første Samuelsbok 13:14
Etter slaget mot filisterne beskriver den bibelske teksten at Samuel ga ordre om at Saul skulle drepe alle amalekitterne. Saul drepte på ordre fra Gud alle småbarn, barn, kvinner, og menn, og den dårligste buskapen og etterlot kun kongen og den beste buskapen levende.
Da Samuel fant ut at Saul ikke hadde drept dem alle som han hadde krevd ble han meget sint og la seg ut i en lang og bitter lekse om hvordan Gud angret på at han hadde gjort Saul til konge ettersom Saul var ulydig. Da Samuel snudde seg grep Saul tak i klærne hans og kom til å rive en bit av. Samuel uttrykte da et profeti om at det samme ville skje med Sauls kongedømme. Samuel kommanderte at amalekitternes konge (som lik alle andre amalekittiske konger i Den hebraiske Bibelen het Agag) skulle ført fram for ham. Samuel drepte egenhendig kongen: «Så hogg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal.»Nettbibelen: Første Samuelsbok 15:33
Saul og David thumb|David og Saul, russisk maleri, 1800-tallet. thumb|Saul slynger spydet etter David, reileff i terrakotta av George Tinworth. Det er på dette punkt at David, en sønn av Isai, fra Judas stamme, kommer inn i fortellingen. I henhold til denne:
Samuel er i smug sendt av Gud til Isai. Mens han ofrer et brennoffer i grannelaget inkluderer Samuel Isai blant gjestene. Mens de spiser sammen ble Isais sønner ført fram den ene etter den andre til Isai sender bud for David, den yngste av dem, som passer sauene. Da han ble ført fram for Samuel ble han salvet ham foran alle sine brødre.Nettbibelen: Første Samuelsbok 16:1-13 Saul ble plaget av en ond ånd som Gud sendte ham (en del oversettelser beskrev eufemistisk at det var Gud selv, og ikke en ond ånd). Saul krevde trøstende musikk, og en tjener anbefalte Isais sønn David som var kjent som en dyktig harpespiller og soldat. Da Sauls ord nådde fram til Isai sendte han David som da hadde gjetet over sauene, og David ble deretter utnevnt til Sauls våpenbærer. David forble ved hoffet når det var behov for en harpespiller for berolige Sauls sinn.Nettbibelen: Første Samuelsbok 16:14-23