Pontius Pilatus (latin: Pontius Pīlātus; gresk: – Póntios Pilâtos) var den femte prefekt (guvernør) av den romerske provinsen Judea, tjenestegjorde under keiser Tiberius fra 26/27 til 36/37 e.Kr.Lendering, Jona: «Judaea», Livius.org. I kristen tradisjon kjent for å ha kommet med den endelige kjennelsen om korsfestelsen av Jesus.
De biografiske detaljer om hans liv før og etter hans stilling i Judea er stort sett ukjente, men har blitt utvidet av legendarisk materiale som hevder at hans hustrus navn var Procula (hun er kanonisert som en helgen i Den ortodokse kirke) og hans fødested var i Fortingall i Perthshire i Skottland. Pilatus selv er en helgen i Den etiopiske ortodokse kirke. En antikk inskripsjon, kjent som Pilatus-steinen, bekrefter utover de bibelske omtalene at han var en historisk figur og etablerer hans tittel som prefekt. Han er i tillegg kortfattet omtalt av Tacitus; Filon av Alexandria; Josefus; foruten i de fire kanoniske evangelier; Apostlenes gjerninger; Paulus' første brev til Timoteus; Nikodemusevangeliet; Markionevangeliet, og andre apokryfe verker. Basert på disse kildene ser det ut til at Pilatus var en equites fra familien Pontii (gens Pontia), og etterfulgte Valerius Gratus som prefekt av Judea i 26 e.Kr. Straks han hadde besatt sin posisjon fornærmet han den religiøse følsomheten til sine undersåtter, noe som førte til hard kritikk fra Filon, og mange tiår senere også fra Josefus, som skrev om det rundt 93.Flavius Josefus: Ioudaike archaiologia (Jewish Antiquities, Jødisk oldtid), 18.89. Pilatus ble avsatt og sendt tilbake til Roma av Lucius Vitellius etter å ha slått ned med harde virkemidler et opprør av samaritanerne, kom tilbake rett etter at Tiberius døde, noe som skjedde den 16. mars i år 37. Pilatus ble erstattet av Marcellus, en venn av Lucius Vitellius.
I alle de fire evangeliene er det framstilt som at Pilatus ville forhindre at Jesus ble henrettet, og at han bøyde seg først kun da menneskemengden nektet å gi seg. Han søkte deretter å frasi seg personlig ansvar for Jesu død. I Evangeliet etter Matteus vasket Pilatus sine hender for å vise at han ikke er ansvarlig for henrettelsen av Jesus og sendte ham deretter motstrebende til hans død.Harris, Stephen L. (1985): Understanding the Bible. Palo Alto: Mayfield. I Evangeliet etter Markus er Jesus framstilt som uskyldig i å drive sammensvergelse mot Romerriket og framstiller Pilatus som motvillig i å henrette ham. I Evangeliet etter Lukas er Pilatus ikke enig at Jesus har konspirert mot Roma og heller ikke Herodes Antipas, tetrark av Galilea, fant noe forrædersk i handlingene til Jesus. I Evangeliet etter Johannes uttalte Pilatus at «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»Nettbibelen: Evangeliet etter Johannes 18:38 og han spurte jødene om Jesus burde bli løslatt fra varetekt.«John 18:38–39 ESV – My Kingdom is Not of This World», Bible Gateway.
Pilatus’ historiske korrekthet Navn Pilatus’ fornavn er ikke kjent. Det fantes ikke mer enn ca. 20 romerske guttenavn i bruk, men enten han har fått fornavnet Gaius eller Markus, ville familienavnet ta over etterhvert som han vokste opp. Familienavnet Pilatus betyr «spydkaster». Pilum var en type spyd bestående av et fem fots treskaft med en to fot smalnende spiss av jern. Når denne boret seg inn i fiendens skjold, bøyde skaftet seg og hang ned, slik at spydet ikke kunne kastes tilbake.«Pilate», WiktionaryWroe, Ann (2001): Pilate, New York: Modern Library, ISBN 0-375-75397-4
Navnet på Pilatus’ hustru er ikke kjent. Hun opptrer kun i et enkelt avsnitt i Evangeliet etter Matteus uten navnNettbibelen: Evangeliet etter Matteus 27:19 hvor hun forsøker overtale sin ektemann til ikke å dømme Jesus til døden ettersom hun hadde hatt en drøm om ham.
Hun fikk navnet Procla eller Procula i tidlig kristen tradisjon. Senere også Percula, Claudia Procula eller Claudia Procles. Hun ble opphøyd til en helgen i Den østlige ortodokse kirke og Den etiopisk-ortodokse kirke. Hun er første gang gitt navnet Claudia i 1619 i krøniken til Pseudo-Dexter.Preuschen, Erwin (1995): Zeitschrift für die Neutestamentliche Wissenschaft und die Kunde der älteren Kirche, bind 86-87, Berlin: W. de GruyterOlds, Katrina B. (2015): Forging The Past: Invented Histories in Counter-Reformation Spain, Yale University Press, ISBN 978-0-300-18522-5, s. 119. Sitat: «When Higuera recorded the apocryphal tale of the conversion and miraculous healing of Pilate's wife, he refused to choose between the two separate traditions that identified her alternately as Claudia or Procula, and instead kept them both, making her ’Claudia Procula’.»
Pilatus-steinen thumb|Kalksteinblokk oppdaget i 1961 med Pilatus’ tributt i latin til keiser Tiberius. Ordene [...]TIVS PILATVS[...] kan bli klart sett i andre linje.
Et av de få stykkene av fysisk, arkeologisk bevis som bekrefter eksistensen av Pilatus er en latinsk inskripsjon som er funnet på en kalksteinblokk som handler om Pilatus’ tributt til keiser Tiberius.«Pontius Pilate, Prefect of Judah – Latin dedicatory inscription» , The Israel Museum, Jerusalem 1995-2015. Objektet, kjent som Pilatus-steinen, ble oppdaget i 1961 av en arkeologisk gruppe ledet av Antonio Frova.Sherwin-White, A.N. (1964): «A. Frova, L'iscrizione di Ponzio Pilato a Cesarea», The Journal of Roman Studies. 54, s. 258. Den ble funnet i en steinblokk som var blitt brukt på nytt i en trapp lokalisert i delvis rundt en bygning bak scenehuset til det romerske teateret i Caesarea Maritima, byen som fungerte som Romas administrative senter i provinsen Judea. Romerske guvernører var basert i Caesarea og besøkte Jerusalem kun ved særskilte anledninger, eller i urolige tider. Gjenstanden er et fragment med en inskripsjon på en bygning, antagelig et tempel, som ble bygget, muligens til ære for keiser TiberiusTacitus: Annaler, 15.44Josefus: 18.89. Antiquities of the Jews, 18.3.3 §63 datert til 26–36 e.Kr. Dedikasjonen slo fast at Pilatus var prefekt av Judea, praefectus Iudaeae. De første guvernørene av Judea hadde rang av prefekt, senere ble rangen prokurator, begynnende med Cuspius Fadus i 44 e.Kr. Pilatus-steinen er nå oppbevart i Israel Museum i Jerusalem,Vardaman, Jerry (1962): «A New Inscription Which Mentions Pilate as 'Prefect'», Journal of Biblical Literature. 81, s. 70–71.Evans, Craig A. (2003): Jesus and the Ossuaries, 44. Baylor University Press. s. 45–47. mens en kopi står i Caesarea.Inventory number: AE 1963 no. 104
Den gjenværende teksten hevder (med usikre/antatte ord i parentes):
[DIS AUGUSTI]S TIBERIÉUM [...PO]NTIUS PILATUS [...PRAEF]ECTUS IUDA[EA]E [...FECIT D]E[DICAVIT]
Oversettelse fra latin til norsk:
Til Guddommelige Augusti [denne] Tiberieum ...Pontius Pilate ...prefekt av Judea ...har dedikert [denne]
Herodium «Pilato» seglring I november 2018 ble det rapportert at arkeologer i Israel hadde oppdaget en tynn seglring i en kobberblanding som kan knyttes til Pilatus. Ringen ble avdekket 50 år tidligere av professor Gideon Foerster under utgravningene av festningen Herodium i Judeaørkenen.Cargill, Robert (4. desember 2018): «Was Pontius Pilate's Ring Discovered at Herodium?», BAR Hasson, Nir (2. desember 2018): «Ring of Roman Governor Pontius Pilate Who Crucified Jesus Found in Herodion Site in West Bank», Haaretz Ringens greske inskripsjon, ΠΙΛΑΤΟ (PILATO), «av Pilatus», eller kanskje heller «for Pilatus», ble først oppdaget nylig (2018) ved bruk av teknologien reflektans-transformasjon avbilding (RTI), en teknikk for vise objekter ulike lysforhold for avsløre fenomener i overflaten. Forskere mente at en enkel og billig ring av denne typen neppe ble båret av en person i Pilatus’ posisjon og stilling, og at inskripsjonen ville isteden indikere at den ble båret av en sekretær som sendte varer til guvernøren.Jarus, Owen (3. desember 2018): «This Ring Bears the Name of the Man Who Condemned Jesus to Death. Who Really Wore It?», Live Science Inskripsjonen er omgitt av et bilde av et krater, et vanlig jødisk motiv på denne tiden i Judea. Alt i alt synes det mulig at ringen har tilhørt Pilatus, eller noen i hans administrasjon, enten jødisk eller romersk.Amorai-Stark, Shua; Hershkovitz, Malka; Foerster, Gideon; Kalman, Yakov; Chachy, Rachel og Porat, Roi (2018): «An Inscribed Copper-Alloy Finger Ring from Herodium Depicting a Krater», Israel Exploration Journal (IEJ), 68 (2)Borschel-Dan, Amanda (29. november 2018): «2,000-year-old 'Pilate' ring just might have belonged to notorious Jesus judge», Times of Israel Pilatus var et meget uvanlig navn i Judea på 100-tallet e.Kr., noe som gjør tilknytningen til guvernøren meget sannsynlig.
Titler og plikter thumb|Bronsemynt (prutah) preget av Pontius PilatusMotsatt: Greske bokstaver ΤΙΒΕΡΙΟΥ ΚΑΙΣΑΡΟΣ (av Tiberius Cæsar) og datert LIS (år 16 = 29/30 e.Kr.) omgitt simpulum (drikkofferøse).Motstykke: Greske bokstaver ΙΟΥΛΙΑ ΚΑΙΣΑΡΟΣ (Julia, Cæsars (keiserens) (mor Livia / Julia Augusta), tre bundet bygghoder, de ytre hodene hengende.
Pontius Pilatus’ tittel var tradisjonelt antatt å ha vært prokurator (latin: pro magistratu) ettersom Tacitus omtaler ham som det. Imidlertid refererer inskripsjonen på Pilatus-steinen ham som «prefekt av Judea».
Tittelen som ble benyttet av guvernørene i region endret seg over perioden i Det nye testamente. Da regionen Samaria, Judea og Idumea ble først sammenslått i den romerske provinsen Judea (også stavet Iudaea),Ben-Sasson, H.H. (1976): A History of the Jewish People, Harvard University Press, ISBN 0-674-39731-2, s. 246. Sitat: «When Archelaus was deposed from the ethnarchy in 6 AD, Judea proper, Samaria and Idumea were converted into a Roman province under the name Iudaea.» fra 6 e.Kr. til utbruddet av det første jødiske opprøret i 66, styrte guvernører av rangen equites (den laveste rangen). De holdt den romerske tittelen som prefekt fram til Herodes Agrippa I ble navngitt som jødenes konge i 41 av Claudius. Etter at Agrippa døde i 44 ble Iudaea satt inn under direkte romersk styre, guvernøren holdt tittelen prokurator. Denne tittelen som ellers var benyttet for finansielle embetsmenn, men som guvernør var det ingen forskjell i rang eller funksjon fra tittelen prefekt.«Procurator», Jewish Virtual Library. Sitat: «From a recently discovered inscription in which Pontius Pilate is mentioned, it appears that the title of the governors of Judea was also ’praefectus’.» Samtidige arkeologiske funn og dokumenter som Pilatus-inskripsjonen fra Caesarea bevitner guvernørens mer korrekte offisielle tittel kun for årene 6 til 41, som var prefekt. Den logiske konklusjon er at teksten som identifiserer Pilatus som prokurator er mer sannsynlig følgende Tacitus eller er ikke oppmerksom på praksisen før år 44.
Prokuratorene og prefektenes fremste funksjoner var militære, men som representanter av Romerriket hadde de ansvaret for innsamling av keiserlige skatterLinder, Douglas: "The Trial of Jesus: Key Figures", Law.umkc.edu. Arkivert fra originalen den 23. november 2010. og hadde også begrensete juridiske funksjoner. Annen sivile administrasjon lå hos lokale myndigheter: kommunalråd eller etniske myndigheter slik — i distriktet Judea og Jerusalem — var Sanhedrin («Rådet»), det jødiske folkets høyeste politiske og religiøse organ, og deres leder i ypperstepresten. Men myndigheten til å utnevne yppersteprest lå hos den romerske legaten i Syria eller prefekten av Judea på tiden til Pilatus og fram til år 41. Eksempelvis var Josef Kaifas utnevnt som yppersteprest i tempelet i Jerusalem av prefekt Valerius Gratus og ble avsatt av den syriske legaten Lucius Vitellius. Normalt ville Pilatus ha oppholdt seg i Caesarea, men reiste gjennom provinsen, særlig til Jerusalem, i utførelsen av sine plikter. I løpet av Pesach, den jødiske påsken, en festival med dyp nasjonal som religiøs betydning for jødene. Pilatus, som guvernør, ville ha vært forventet å være i Jerusalem for sikre orden. Han ville ikke vanligvis ha vært synlig for den religiøse mengden grunnet folkets følsomhet for romersk tilstedeværelse.