Himalayatahr (Hemitragus jemlahicus) er en monotypisk art i den monotypiske slekten Hemitragus, som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten er naturlig utbredt i fjellregioner i Himalaya (Kina, India, Nepal og kanskje Bhutan), Asia. Den har dessuten blitt introdusert med ville bestander på Sørøya i New Zealand og til Wes-Kaap i Sør-Afrika.

Taksonomi miniatyr|venstre|Geit En studie publisert i 2005 konkluderer med at slekten Hemitragus, som tidligere inkluderte tre arter, er monotypisk, og at himalayatahr er nærmest beslektet med geiter (Capra). Den beskrevne underarten schaeferi anerkjennes ikke som selvstendig og inngår derfor i nominatformen.

Biologi Det er utpreget kjønnsdimorfisme mellom kjønnene, i det bukkene ofte blir betydelig større enn geitene. Kroppslengden måler normalt , avhengig av kjønn. I tillegg kommer en meget kort hale som typisk utgjør cirka . Skulderhøyden ligger rundt , avhengig av kjønn. Bukken veier typisk og geita kun . Begge kjønn bærer horn og bukkens kan bli opp mot lange, mens geitas horn typisk er en del kortere og tynnere. Horna vokser opp og bender raskt bakover og utover i ei kort bue.

Bukkens vinterpels inkluderer ei lang ragget man og er ellers også ganske lang, tett og ullen over det meste av kroppen. Dekkhårene er rødlige til mørkebrune og har tett underull nærmest huden. Manen er en del lysere og noe mer rødlig enn resten. Nedre del av flankene og ekstremitetene er dekket av mørk, nærmest sort pels. Også hodet er ganske mørket hos bukkene. Geit mangler man og er generelt lysere og mer rødlig i fargen. Hun mangler også fargevariasjonene bukkene har. Sommerpelsen er kortere og bukkene har mindre prominent man og blir ellers en del lysere.

Habitatet består av bratte, steinete fjellskråninger, typisk i høyder på omkring og med skog, buskmark (spesielt rhododendron), skrubb og gressletter.

Himalayatahr lever normalt i blanda grupper på omkring 15 dyr, men flokker på opp mot 80 dyr har blitt registeret. Eldre bukker er imidlertid typisk solitære. Dyra er svært sky og váre. Arten er mest aktiv på morgenkvisten og rundt solnedgang, mens de gjerne tilbringer resten av dagen hvilende blant kampesteiner og vegetasjon. Himalayatahr liker ikke snø og holder seg derfor under snøgrensa, typisk helt ned mot 2 200 moh, og følger etter den oppover etter hvert som snøen smelter.

Lite er kjent om paringstiden og brunsten, annet enn at den begynner i oktober og varer til ut i januar. Bukkene konkurrerer om rette til å pare seg, men kampene er ikke spesielt voldsomme. Geita går drektig i cirka 7 måneder og føder normalt kun ett kje, og bare sjelden to. Killingene avvennes rundt seks måneder gamle.

Inndeling Inndelingen følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016).

Caprini, sauer og geiter Hemitragus (monotypisk) H. jemlahicus, himalayatahr (monotypisk)

Referanser Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 318–319. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6

Ale, S.B., Sathyakumar, S., Forsyth, D.M., Lingyun, X. & Bhatnagar, Y.V. 2020. Hemitragus jemlahicus. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T9919A22152905. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T9919A22152905.en. Downloaded on 12 October 2020.

Eksterne lenker

Kategori:Sauer og geiter Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1835