Berntine Ruud Hellesnes (født 28. april 1885 på Vestmarka i Eidskog, død 28. november 1960 i Sandefjord) var en norsk forfatter, lærer, journalist og redaktør.
Familie Berntine Ruud Hellesnes var datter av Bernt Larsen og Hedda Marthea GunnersdatterSAH, Eidskog prestekontor, Ministerialbok nr. 4, 1884-1897, s. 6. Hun ble adoptert av gårdbruker Andreas Olsen Ruud og hans hustru Elise Løhren. Hun ble 24. juli 1916 gift på Kongsvinger med redaktør Lars Hellesnes (1865-1934). Hennes fornavn er også blitt skrevet Bertine.
Liv og virke Hun vokste opp på gården Rud på Vestmarka i Eidskog. Hun fullførte den lavere lærerprofesjonsutdannelsen på Elverum lærerskole i 1905, og den høyere i 1914. Hun tok journalistkurs ved Askov Folkehøjskole på Jylland. Hun gjennomførte også en studiereise til Sverige.
I årene 1906-1908 var hun lærer i Leistadmoen krets i Malvik. Hun var siden var folkeskolelærer på Skullerud skole i VingerRA/S-2231, E: FOLKETELLINGER, Ef: FOLKETELLINGA 1910, Folketelling 1910 for 0421 Vinger herred, Tellingskrets: 010 Skullerud, Bosted land: 0094 Skullerud skole, samt på Vinger Folkehøyskole, på Eidsvoll og i Glemmen. Fra 1947 var hun lærer på Bakkemo i Kåfjord.
Foruten lærervirket var hun aktiv som ungdomsleder, og engasjerte seg i Noregs Ungdomslag, hvor hun satt i styret i periodene 1910-1913, 1914-1915 og 1918-1920.
Berntine Ruud Hellesnes skrev en flere artikler for avisen Glåmdalen. Hun styrte i en periode avisen Indlandsposten i Kongsvinger. Senere kjøpte hun sammen med ektemannen i venstreavisen Vestmar i Kragerø. Etter ektemannens bortgang i 1934 tok hun over ledelse, drift og redaksjon i Vestmar. Hun var også forfatter av flere bøker. Den første av dem var den lokalhistoriske boken 70 årsminner fra Kragerødistriktet – Blodgangsepidemien i 1859 fra 1929. Etter andre verdenskrig ledet hun utgivelsen av tobindsverket Finnmark i flammer (1949-1950).
Under andre verdenskrig ble hun arrestert to ganger okkupasjonsmakten. Hun satt fengslet i Åkebergveien i Oslo fra 3. mars 1940 til 23. oktober 1940 og fra 15. februar 1941 til 23. mars 1942. Hennes bok Da Gestapo leste «Vestmar» er knyttet til hennes motstandsarbeid.
Bibliografi 1929: 70 årsminner fra Kragerødistriktet – Blodgangsepidemien i 1859 1938: Telefylket – sommernummer, Kragerø 1945: Da Gestapo leste «Vestmar», Kragerø 1949: Finnmark i flammer, bd. 1 (red.), Trondheim 1950: Finnmark i flammer, bd. 2 (red.), Kragerø
Referanser
Kilder
Eksterne lenker Lokalhistoriewiki: Vestmar (avis), besøkt 9/3 2020.
Kategori:Norske forfattere Kategori:Norske redaktører Kategori:Norske journalister Kategori:Norske pedagoger Kategori:Personer fra Eidskog kommune