Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er den nasjonale reguleringsmyndigheten for kraft- og gassmarkedet i Norge. RME er en uavhengig enhet i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og har blant annet ansvaret for å regulere nettselskapenes inntekter og å føre tilsyn med kraftmarkedet. Enheten ble utpekt som reguleringsmyndighet 1. november 2019 og het tidligere Elmarkedstilsynet.
Bakgrunn og opprettelse RME ble opprettet som følge av at Norge gjennom EØS-avtalen tok inn EUs tredje energimarkedspakke. Regelverket krever at hvert land har en reguleringsmyndighet for kraft og gass som «skal være rettslig atskilt og funksjonelt uavhengig, og som ikke skal kunne instrueres ved utførelse av oppgaver».
Da saken ble behandlet i Stortinget, var NVE selv reguleringsmyndighet på energiområdet, og vedtak fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ville rette seg mot direktoratet. Olje- og energidepartementet (i dag Energidepartementet) foreslo at den uavhengige reguleringsmyndigheten skulle utgjøre «en egen avdeling i NVE», mens resten av direktoratet fortsatte underlagt departementet på vanlig måte. Reguleringsmyndigheten skulle ha egne budsjettildelinger som departementet ikke kunne gi detaljerte føringer for, og i statsbudsjettet for 2018 ble 55 millioner kroner satt av til RME på en egen post under NVE.
Stortinget behandlet saken 22. mars 2018. Et forslag om at samtykket måtte gis etter framgangsmåten i Grunnloven § 115, altså med tre fjerdedels flertall, ble nedstemt med 72 mot 24 stemmer, og Stortinget samtykket deretter i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Lovendringene ble vedtatt 25. mai 2018, og EØS-komiteens beslutning trådte i kraft 3. oktober 2019. NVEs enhet Elmarkedstilsynet hadde da alt skiftet navn til Reguleringsmyndigheten for energi, med virkning fra 1. januar 2018. Departementet utpekte RME formelt som reguleringsmyndighet 1. november 2019, etter energiloven § 2-3, nå § 2-5, og naturgassloven § 4.
Motstanden i Stortinget Vedtaket var omstridt. I energi- og miljøkomiteen gikk Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti sammen om at tilslutningen innebar at Norge måtte opprette «en uavhengig reguleringsmyndighet, RME, som står utenfor norsk politisk kontroll», og at de var «skeptiske til byråer og tilsyn som står utenfor politisk kontroll på viktige områder av nasjonal interesse». Senterpartiet og SV mente i tillegg at «konstruksjonen RME er lite berørt» i vurderingen fra Justisdepartementets lovavdeling, og at de var «bekymret for en utvikling hvor en konstruerer norske forvaltningsorganer som ikke kan styres av norske folkevalgte». Dette var etter deres syn «et prinsipielt spørsmål som ikke er tilstrekkelig vurdert».
Innstillingen gjengir også en kronikk av jusprofessorene Eirik Holmøyvik og Halvard Haukeland Fredriksen i Klassekampen 5. januar 2018, der de skrev: «Opprettelsen av RME vil være noe nytt i norsk rett. Flere norske forvaltningsorgan er i dag unndratt politisk styring, men RME vil samtidig være bundet av vedtak fra et internasjonalt organ, i realiteten EU-organet ACER.» Lovavdelingen avga 27. februar 2018 en ny vurdering, som kom til at det forelå myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand, men at overføringen måtte «regnes som 'lite inngripende'».
Uavhengighet og forholdet til NVE RME er formelt en del av NVE, men er etter energiloven § 2-5 uavhengig og kan «ikke instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet». Forbudet gjelder også disponeringen av budsjettmidlene RME får tildelt, og det omfatter Energiklagenemnda på samme måte. Verken NVE eller departementet kan instruere RME. Enkeltvedtak fra RME kan bare påklages til nemnda, og gyldigheten av vedtak fra både RME og nemnda kan prøves av norske domstoler på vanlig måte. RME samordner virksomheten med EUs regelverk i tråd med Norges EØS-forpliktelser, og samarbeider med tilsvarende reguleringsmyndigheter i Norden og Europa gjennom NordREG, energibyrået ACER og CEER.
Høyesterett om RMEs rettslige stilling Da Nei til EUs søksmål mot staten ble avgjort av Høyesterett i plenum 31. oktober 2023, tok retten stilling til hva RME rettslig sett er. Nei til EU anførte at organet ikke er norsk: «Ettersom RME ikke kan instrueres eller kontrolleres av norske myndigheter, må RME regnes som et EU/EØS-organ.» Høyesterett avviste anførselen: «Det er etter dette ikke tvilsomt at RME er et norsk forvaltningsorgan.» Retten pekte på at det er norske myndigheter som har opprettet RME, at ESAs myndighet overfor organet bare virker folkerettslig, og at uavhengigheten fra regjeringen og andre norske organer ikke i seg selv gjør RME overnasjonalt. Samtidig konstaterte retten at avskjæringen av regjeringens instruksjonsrett gjør at «en viktig styringsmulighet for de øverste statsmaktene faller bort», og at det indirekte får betydning for parlamentarisk og konstitusjonell kontroll. Konklusjonen i saken var at Stortinget hadde handlet i samsvar med Grunnloven.
Dommen beskriver også hvordan myndighetskjeden virker i praksis. ESA retter vedtakene sine mot RME, og RME fatter så vedtak som binder norske aktører, først og fremst Statnett. Det første vedtaket ESA traff mot RME var det såkalte Hansa-vedtaket av 24. april 2023, som plasserer de norske utenlandskablene til Norden i kapasitetsberegningsregionen CCR Nordic og kablene til Tyskland, Nederland og Luxembourg i CCR Hansa. RME fulgte opp 18. august 2023 med vedtak rettet mot Statnett.
ESAs sak om uavhengigheten EFTAs overvåkningsorgan ESA ba 16. oktober 2020 Olje- og energidepartementet om opplysninger om den norske gjennomføringen av direktivkravene til reguleringsmyndigheten. Fordi RME er organisert som en enhet inne i NVE, ba ESA om å få opplyst hvordan uavhengigheten og skillet mellom de to enhetene er sikret, og hvordan den administrative underordningen under departementet fungerer og virker inn på uavhengigheten. Brevet stilte i tillegg spørsmål om RMEs oppgaver og myndighet, om klageadgang og tvisteløsning, og om informasjonsdelingen med NVE. ESA viste til kriteriene i et tolkningsnotat fra Europakommisjonen og til en studie fra 2019 om hvor uavhengige nasjonale reguleringsmyndigheter i praksis er. Norge svarte 22. desember 2020.
Saken var fortsatt til behandling i 2025. ESA opplyser at den har vært drøftet med norske myndigheter og RME på pakkemøtene i oktober 2021, 2022 og 2023 og i jevnlige møter gjennom 2024 og 2025, og at samtalene dreier seg om organiseringen og kompetansen til RME. På pakkemøtet i Norge 13. og 14. november 2025 sto saken som første post på energidagsordenen, og de to punktene ESA ville drøfte var RMEs organisering og struktur og rammene for RMEs myndighet, særlig når det gjelder tariffer.
Oppgaver RME regulerer de norske nettselskapene, som har monopol på å levere nettjenester. En sentral oppgave er å fastsette årlige inntektsrammer som bestemmer hvor mye hvert nettselskap kan hente inn gjennom nettleie. For 2025 vedtok RME inntektsrammer på til sammen 41 milliarder kroner, der 15,9 milliarder gikk til Statnett og resten til de øvrige nettselskapene. KILE-ordningen er en del av den økonomiske reguleringen: kundenes beregnede kostnader ved strømavbrudd trekkes fra i inntektsrammen, slik at et avbrudd gir selskapet lavere tillatt inntekt. Reguleringen omfatter også anleggsbidrag, altså den delen av en nettinvestering som kunden selv må dekke når kunden utløser kostnaden, og kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille, som siden 2021 gjelder mot enhver annen virksomhet og ikke bare mot kraftproduksjon og kraftomsetning.
RME er også regulator for sluttbrukermarkedet, med tilsynshjemmel i energiloven, energilovforskriften og avregningsforskriften, og kan ilegge tvangsmulkt ved brudd på energiloven eller på pålegg gitt med hjemmel i den. RME regulerer i tillegg de fysiske kraftmarkedene, blant annet engrosmarkedet, der kraftprodusenter, kraftleverandører og større industriforetak kjøper og selger kraft. RME er dessuten reguleringsmyndighet etter naturgassloven.
Ledelse Ove Flataker ledet RME fra oppstarten i 2018 og gikk av som direktør i juni 2021. Tore Langset overtok som fungerende leder 16. juni. Langset ble ansatt som direktør 23. november 2021. Han er utdannet cand.oecon. fra Universitetet i Oslo og hadde da arbeidet i NVE siden 1996.
I september 2021, etter drøye to måneder som fungerende leder, la Langset om den interne organiseringen. Oppgavene rettet mot kundene i kraftsystemet ble samlet i én seksjon, og systemdrift og markedsregelverk i en annen. Begrunnelsen han ga var at omgivelsene til RME hadde endret seg mye: kraftproduksjonen er blitt mer avhengig av været, stadig nye områder elektrifiseres, og driften av kraftsystemet blir dermed vanskeligere.
Se også Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammeregulering Energiloven
Referanser Rosvold, Knut A. og Askheim, Lars Olav: (2025).
Plenumsdom. Se avsnitt 22–25 om forløpet, 28 og 192 om myndighetskjeden, 55 om anførselen fra Nei til EU, 156 og 159 om instruksjonsforbudet og klageadgangen, 160 om RMEs rettslige stilling og 206 om instruksjonsretten. Kronikken i Klassekampen 5. januar 2018 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling er gjengitt i innstillingen. Sak 84737, dokument 1147166. Se avsnittet «Energy (Annex IV)», sak 84737.
Bestemmelsen ble tilføyd ved lov 25. mai 2018 nr. 21 som § 2-3, i kraft 1. november 2019, og omnummerert til § 2-5 ved lov 20. juni 2025 nr. 46, i kraft 1. juli 2025. Naturgassloven § 4 har samme ordlyd og er ikke omnummerert. Skriftserien MarIus nr. 555, ISSN 0332-7868.
Eksterne lenker
Kategori:Energi i Norge Kategori:Energimyndigheter Kategori:Etableringer i 2019