mini|Detalj fra en jødisk middelalderkalender. Det jødiske året er et kombinert sol-/måneår — det vil si at månedene beregnes ut fra månefaser og at justeringer er lagt inn over tid for å sikre overensstemmelse med solåret og årstidene.
Ifølge den jødiske kalenderen, som bygger på den hellige skriften tanákh, og begynner ved Jordens skapelse (som teologiske studier fastla til 7. oktober 3761 f. Kr), befinner verden seg nå i år .
På bibelsk tid hadde jødene to forskjellige kalendere, en religiøs kalender og en jordbrukskalender. Begge disse kalenderne hadde samme navn på månedene, men jordbrukskalenderen begynte med måneden tisjri/etanim i stedet.
Opprinnelig brukte jødene jordbrukskalenderen, som begynte på høsten. Men da israelittene gikk ut av Egypt erklærte Gud at måneden abib skulle være deres første måned (2. Mos. 12:2; 2. Mos. 13:4). Dermed begynte jødene å bruke den religiøse kalender parallelt med jordbrukskalenderen.Den hebraiske bibelen (Tanakh) 2. Mosebok 12:1-2 og 2. Mosebok 13:4
I løpet av fangenskapet i Babylon fikk jødene nye navn på månedene. Når det gjelder navnene på månedene før fangenskapet i Babylon, nevner Bibelen kun fire av disse.
Den jødiske kalenderen. Navn i parentes er navn brukt før Babylon: Nisán (Abib), tilsvarer mars-april Ijár (Siv), tilsvarer april-mai Siván, tilsvarer mai-juni Tammúz, tilsvarer juni-juli Ab, tilsvarer juli-august Elúl, tilsvarer august-september Tisjri/Tisjré (Etanim), tilsvarer september-oktober Hesjván (Bul), tilsvarer oktober-november Kislév, tilsvarer november-desember Tebét, tilsvarer desember-januar Sjebát, tilsvarer januar-februar Adár, tilsvarer februar-mars VeAdár. eller Adár II, kalenderens skuddmåned, tilsvarer mars
Referanser
Kategori:Det jødiske året