«Svarta Bjørn» var ei legendarisk norsk anleggskokke på Malmbanan (Ofotbanen). Ifølge legenden skal en same ha gitt henne tilnavnet på grunn av hennes atletiske styrke, svarte hår og mørke øyne. Det er ikke helt sikkert hvem denne kokka var – det kan ha vært flere kvinner som har vært kalt Svarta Bjørn – men siden 1970-tallet har navnet vært knyttet til Anna Rebekka Hofstad fra Helgeland. Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for Narvik, Ofotbanen og kvinnene som deltok i arbeidet med jernbanen.
Anna Rebekka Hofstad thumb|Rallarkirkegården i Tornehamn, korset på graven der noen mener at Svarta Bjørn, Anna Rebekka Hofstad, ligger begravet. Anna Rebekka Hofstad ble født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i Tjøtta. Da hun var 4 år flyttet familien til Brattland i Utskarpen i nåværende Rana kommune, der hun vokste opp. Som 16-åring fikk hun tjeneste i Gildeskål, og kom senere til Sulitjelma. Hun dro videre og jobbet som tjenestejente på Ballstad og i Svolvær, før hun fikk jobb som kokke under byggingen av Malmbanan mellom Kiruna og Narvik. Som «rallarkokke» hadde hun ansvar for koking, vasking og anskaffelse av brensel og vann. Hun døde 19. september 1900 og ble gravlagt fire dager senere på rallarkirkegården i Tornehamn.
Ulike kilder har ulike versjoner av historien om Anna / Svarta Bjørn. Noen kilder forteller at hun også fungerte som «gledespike» (prostituert) for rallarene, andre kilder nevner ikke dette. Avhengig av hvilken versjon av historien man leser, skal hun ha vært pen eller mindre pen, lat eller arbeidsom. Ifølge noen versjoner av historien skal hun ha vært i slåsskamp med ei annen kokke, Maja Well. Begge var glad i samme mann, rallaren Ådals-Kalle. Svarta Bjørn ble stygt skadet i slåsskampen, hun fikk et hardt slag i hodet eller i kroppen og falt i en bekk, og ble bragt til sykestua i Tornehamn der hun døde en tid senere, muligens også rammet av tuberkulose eller en annen sykdom.Se blant annet Högalidskolan: Svarta Björn Andre versjoner av historien nevner ikke slåsskampen, men forteller bare at hun døde av tuberkulose. Noen skal ha møtt Svarta Bjørn også etter den datoen da Anna Rebekka Hofstad døde.
På gravene på rallarkirkegården i Tornehamn står hvite trekors; på ett av dem står «Anna Norge» og datoen 19. september 1900, og denne graven regnes av noen som Svarta Bjørns siste hvilested. Men korset har også hatt to andre datoer risset inn – 12. oktober 1901 og 10. november 1901. Ifølge en artikkel i LKABs internavis Malmbanenytt, referert i avisa Fremover, er det et spedbarn, Anna Olsen, som ligger i denne graven. Skriftlige kilder bekrefter at Anna Rebekka Hofstad ligger på denne kirkegården, men forteller ikke nøyaktig hvor på kirkegården hun ligger.Fremover: Hvor ligger Svarta Bjørn begravet? (29. mars 1995, arkivert hos Vinterfestuka, besøkt 7. november 2010) En minnestein til minne om henne ble satt opp på kirkegården i 1982. Steinen har denne tekst:
Historiker og forfatter Nils A. Ytreberg skrev Narviks historie i 1953 og 1954, med vekt på historien om rallarene og byggingen av Ofotbanen. Han utga i 1954 romanen Svarta Bjørn. Romanen bidro til å bygge opp under legenden om Svarta Bjørn.
I 1969 kontaktet Arne Hofstad fra Utskarpen avisa Fremover og mente at hans tante Anna Rebekka Hofstad måtte være den virkelige Svarta Bjørn. Dette ble mer og mer akseptert utover på 1970-tallet, og det har siden gjerne blitt regnet som en sannhet, særlig i Narvik. Det er sannsynlig at det var henne, men det er vanskelig å avgjøre sikkert hva som er sant og hva som har blitt til som en del av legenden.
Svarta Bjørn i moderne kultur Årlig siden 1959 har det blitt utnevnt en «Svarta Bjørn» under Vinterfestuka i Narvik. Årets «Svarta Bjørn» skal være mellom 20 og 30 år, «mørk, uredd og nysgjerrig», ikke ulikt den Svarta Bjørn som ble beskrevet i Nils A. Ytrebergs roman. Følgende kvinner har blitt utnevnt som Svarta Bjørn:
1959 - Wenche Thon, Narvik 1960 - Marianne Bjørklund, Gällivare 1961 - Mai Doris Rempi, Porjus 1962 - Berit Marhaug, Svolvær 1963 - Anita Rehnströmm, Älsbyn 1964 - Agnetha Liljeström, Kemi 1965 - Jorunn Adolfsen, Alstad 1966 - Carina Dedring, Luleå 1967 - Birgitta Lundgren, Luleå 1968 - Turid Pettersen, Narvik 1969 - Karola Nilsson, Luleå 1970 - Astrid Danielsen, Tromsø 1971 - Turid Krogstad, Narvik 1972 - Ann Christin Degerlund, Boden 1973 - Martta Hiukka, Rovaniemi 1974 - Rose Pedersen, Harstad 1975 - Chatarina Dahlèn, Boden 1976 - Hanne Johnsen, Narvik 1977 - Hannele Heikenheimo, Rovaniemi 1978 - Kari Lien, Bodø 1979 - Sissel Vian, Leknes 1980 - Gøril Nilsen, Narvik 1981 - Gry Luneborg, Narvik 1982 - Tuija Petätäjärvi, Rovaniemi 1983 - Sissel Horrigmo, Narvik 1984 - Turu Toivonen, Rovaniemi 1985 - Hanne Kulbotn, Narvik 1986 - Gyda Bjørgo Larsen, Leknes 1987 - Johanna Pyykönen, Rovaniemi 1988 - Maria Rönnlund, Luleå 1989 - Cathrine Widsten, Narvik 1990 - Linda Rondestvedt, Narvik 1991 - Lisa Mangseth, Leknes 1992 - Anne Rebekka Rasmussen, Målselv 1993 - Monica Gundersen, Ramsund 1994 - Ulrika Larsen, Kiruna 1995 - Torill Nilsen, Ballangen 1996 - Ingeborg Nina Nygård, Sjøvegan 1997 - Britt Veronica Høie, Harstad 1998 - May Brith Broderstad, Kvæfjord 1999 - Liv Salen, Narvik 2000 - Heidi Irene Bolte, Rossfjord 2001 - Anna Popova, Murmansk 2002 - Yvonne Skjaeret, Narvik 2003 - Ellen Alm, Harstad 2004 - Marjo Remes, Rovaniemi 2005 - Ina Bjarkøy Larssen, Narvik 2006 - Alexandra Martinsen, Narvik 2007 - Cecilia Lindsten, Narvik 2008 - Maria Adolfsen, Narvik 2009 - Jenna Nalli, Tornio 2010 - Susanne Langnes, Målselv 2011 - Kristbjørg Hansen, Leknes 2012 - Heidi Eliassen Holtet, Narvik 2013 - Liselotte Niia Holmlund, Narvik 2014 - Lisa Mari Pettersen, Tjeldsund 2015 - Kristen Aspenes, Narvik 2016 - Karoline Sørensen, Narvik 2017 - Christina Amundsen, Narvik 2018 - Pernille Baustad, Narvik 2019 - Ida Brækkan, Narvik 2020 - avlyst grunnet Covid-19 2021 - avlyst grunnet Covid-19 2022 - Linn Solvoll Kolbeinsen, Narvik 2023 - Ingvild Emmelie Olsen Gaarden, Narvik
Siden 1960 har også prisen «Æres-Svarta Bjørn» blitt utdelt med ujevne mellomrom. Ifølge moderne kriterier kan denne prisen gis til kvinner «som med rallarkokken Svarta Bjørns nytenkning, mot og handlekraft har gjort en banebrytende innsats innen arbeidsliv eller innenfor den kulturelle sektoren i nord».NRK: Kari Bremnes er Svarta Bjørn (20. mars 2009, besøkt 7. november 2010) Fra og med 2007 har også «Svarta Bjørn-konferansen» vært en del av Vinterfestuka. Siden 1989 har Stiftelsen Vinterfestuka arrangert turmarsjen «Svarta Bjørn-marsjen» om sommeren, etterfulgt av arrangementet Folkefest i Rombaksbotn. Stiftelsen Vinterfestuka har registrert «Svarta Bjørn» som varemerke i Norge og Sverige.
Visedikteren Henry Skilbred laget ei vise om Svarta Bjørn som ble innspilt med ham og Inger Jacobsen i 1966 og ble svært populær. Rita Engebretsen og Helge Borglund hadde i 1997 en versjon av sangen på albumet Frem fra Glemselen kap.18.
I 1979 kom den svenske TV-filmen Legenden om Svarta Björn, regissert av Ingvar Skogsberg. Hun er også skildret i visa Rallarens ros av svenske Nils Hennix (1984).
Kari Bremnes laget kabareten Svarta Bjørn som bestillingsverk til Festspillene i Nord-Norge i 1998. Samme år ga hun ut en CD med samme navn med sanger fra forestillingen.
Svarta Bjørn-monumentet står i Jernbaneparken i Narvik. Statuen er laget av Tom Berre og ble avduket 16. mars 1986 av Wenche Thon. Thon var den første som ble kåret til Svarta Bjørn under vinterfestuka. Rallarklubben i Narvik tok initiativet og samlet inn penger til å få reist monumentet.Torgeir Mathisen: Svarta Bjørn-monumentet (besøkt 7. november 2010)
Se også Rallar
Litteratur Jan-Erik Johansson: Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5 Nils A. Ytreberg: Svarta Bjørn (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816
Referanser
Eksterne lenker Digitalt fortalt: "Svarta Bjørn" Myteomspunnet rallarkokke (skrevet av Ann Kristin Klausen, Helgeland Museum) (besøkt 7. november 2010) Åse-Johanna Syversen: Pen, malmsterk og flott – en sosiologisk analyse av Svarta Bjørn-utvelgelsen i Narvik. Mastergradsoppgave i sosiologi ved Universitetet i Tromsø 2010. Fosna-Folket: Rallardronningen med røtter i Fosen (22. januar 2009) (siterer blant annet en tidligere utgave av denne Wikipedia-artikkelen)
Kategori:Narviks historie Kategori:Norske kokker Kategori:Historisk næringsliv i Norge Kategori:Personer fra Alstahaug kommune Kategori:Personer fra Rana kommune