John Silas «Jack» Reed (født 22. oktober 1887, død 17. oktober 1920) var en amerikansk journalist, poet og sosialistisk aktivist best kjent for Ti dager som rystet verden, hans øyevitneberetning om den bolsjevikiske revolusjonen . Han giftet seg med forfatter og feminist Louise Bryant i 1916. Reed døde av flekktyfus i Russland 1920. Han er en av tre amerikanere som er blitt hedret ved å bli begravet i Kremlmurens nekropolis
Tidlig liv John Silas Reed ble født den 22. oktober 1887 i herskapshuset til hans besteforeldre på morssiden i Portland i Oregon.Granville Hicks med John Stuart, John Reed: The Making of a Revolutionary. New York: Macmillan, 1936. p. 1 Hans mor, Margaret (Green) Reed var datter av industrimannen Henry Dodge Green."Jon Reed's Portland - Map", Oregon Cartoon Institute Green hadde skapt en formue på å etablere tre bedrifter: det første gass- og lysselskapet, det første jernsmelteverket på vestkysten og Portland vannverk.Hicks med Stuart, John Reed, s. 2. SW Green Avenue er oppkalt etter ham. Johns far, Charles Jerome Reed, var født på østkysten og kom til Portland som representant for en landbruksmaskinprodusent. Med sin vidd vant han raskt aksept i Portlands forretningsmiljø.Eric Homberger, John Reed. Manchester: Manchester University Press, 1990. Side 7-8. Charles Reed og Margaret Green giftet seg i 1886.
Jack var sykelig som barn, og vokste opp omgitt av sykepleiere. Hans mor valgte nøye ut hans lekekamerater fra overklassen. Han hadde en bror, Harry, som var to år yngre.Homberger, John Reed, s. 8. Jack og hans bror ble sendt til det nylig etablerte privatskolen Portland Academy.Homberger, John Reed, s. 9 Jack var skarp nok til å bestå sine fag, men brydde seg ikke om å oppnå toppkarakterer.Hicks med Stuart, John Reed, s. 7. Hans far, som ikke hadde universitetsutdannelse, ønsket at sønnene skulle studere på Harvard.Michael Munk, John Reed, marxists.org.
venstre|miniatyr|The Harvard Monthly Vol. 44 (1907) Reed mislyktes i sitt første forsøk på Harvards opptakseksamen, men bestod sitt andre forsøk og ble tatt opp høsten 1906.Homberger, John Reed, s. 15. Han var blant annet medlem av svømmelaget og dramaklubben, og satt i redaksjonen til Lampoon og The Harvard Monthly. I 1910 var han med i en teatergruppe hvor han skrev musikk og tekster for gruppens forestilling, Diana's Debut. Reed klarte ikke komme på fotball- og rolagene, men utmerket seg i svømming og vannpolo.Homberger, John Reed, s. 16.
Reed deltok på møter i The Socialist Club, ledet av hans venn Walter Lippmann, men tilsluttet seg aldri denne. Gruppen la fram lovgivning til delstatsforsamlingen, angrep universitetet for å unnlate å betale sine tjenere en lønn til å leve av, og ba administrasjonen om å opprette et kurs om sosialismen.Hicks med Stuart, John Reed, side 33. Reed bemerket senere:
Reed ble uteksaminert i 1910. Samme sommer besøkte han England, Frankrike og Spania før han returnerte hjem til våren.Hicks med Stuart, John Reed, s. 51. Reed arbeidet på båt for å kunne betale for sin reise til Europa. Hans reiseaktivitet ble oppmuntret av favorittprofessoren, Charles Townsend Copeland ("Copey"), som fortalte ham at han må "se livet" hvis han ønsket å kunne skrive om det.
Karriere Journalist Reed bestemte seg for å bli journalist og reiste til New York som var et senter for profesjonen. Reed gjorde bruk av en verdifull kontakt fra Harvard universitet, Lincoln Steffens. Han satte tidlig pris på Reeds intellekt og ferdigheter. Gjennom Steffens fikk Reed arbeid hos The American Magazine, hvor han leste manuskripter, korrekturleste, og senere hjalp til med å sette sammen innholdet. Reed supplerte sin utilstrekkelig lønn ved å arbeide som forretningsfører hos en ny, men kortvarig, kvartalmagasin med navnet Landscape Architecture.Hicks med Stuart, John Reed, s. 65.
miniatyr|New York var byen hvor den Oregon-fødte Reeds drev sin virksomhet fra. Reed bodde i Greenwich Village, et sentrum av poeter, forfattere, aktivister, kunstnere og artister. Han kom til å elske New York, og utforsket byen og skrev dikt om den. Hans formelle jobber hos magasiner var viktig for økonomien, men Reed ønsket en karriere som frilanser. Han sirkulerte et essay og noveller om hans seks måneder i Europa, og til slutt slo han igjennom hos The Saturday Evening Post. I løpet av ett år hadde Reeds andre arbeider blitt akseptert av Collier's, The Forum og The Century Magazine. Arthur Foote komponerte musikk til et av hans dikt. Redaktørene ved The American Magazine begynte også å publisere hans arbeider.Hicks med Stuart, John Reed, s. 66.
Steffens og Ida M. Tarbell vekket Reeds engasjement for sosiale problemer, men han inntok en mer radikal, politisk posisjon enn dem. I 1913 ble han med i staben av The Masses, redigert av Max Eastman. Reed bidro med mer enn 50 artikler, anmeldelser og kortere stykker til denne sosialistiske publikasjonen.
I 1913 ble Reed arrestert i Paterson for forsøket på å tale på vegne av streikende silkearbeidere. Myndighetenes harde behandling av de streikende, og et kort fengselsopphold for Reed, gjorde Reed mer ytterliggående. Han allierte seg med den syndikalistiske fagforeningen, Industrial Workers of the World.Homberger, John Reed, s. 49. Reeds beretning om sine opplevelser ble publisert i artikkelen War in Paterson.
Høsten 1913 ble Reed sendt til Mexico av Metropolitan Magazine for å rapportere om den meksikanske revolusjonen.Homberger, John Reed, s. 55. Han var med Pancho Villas hær i fire måneder, og han var med hæren til Venustiano Carranza da den beseiret de føderale styrkene i Torreón – noe som hadde åpnet veien for videre framstøt mot Mexico by.Homberger, John Reed, s. 69.
Reeds rapportering om Villistasene i en rekke fremragende artikler ga han et nasjonalt omdømme som krigskorrespondent. Reed sympatiserte dypt med peonene og var mot amerikansk intervensjon. Reeds rapporter ble samlet og utgitt som boka Insurgent Mexico i 1914.
Den 30. april 1914 ankom Reed Colorado hvor Ludlowmassakren hadde funnet sted. Han undersøkte hendelsene, talte på vegne av gruvearbeiderne, og publiserte en engasjert artikkel om emnet, The Colorado War, i juli. Hans syn på klassekonflikt ble forsterket.Homberger, John Reed, s. 75-76.
Reed tilbrakte sommeren 1914 i Provincetown, Massachusetts med Mabel Dodge og hennes sønn. Han fullførte Insurgent Mexico og intervjuet USAs president Woodrow Wilson om emnet. Den resulterende rapporten, utvannet på Det hvite hus' insistering, ble ikke noe suksess.Homberger, John Reed, s. 79.
Krigskorrespondent Tyskland erklærte Frankrike krig 3. august 1914. Reed dro til det nøytrale Italia på oppdrag for Metropolitan den 14. august. Han møtte sin kjæreste Mabel Dodge i Napoli, og paret dro videre til Paris. Reed mente at krigen var et resultat av imperialistiske, kommersielle rivaliseringer, og følte ingen sympati for noen av partene.
I et usignert stykke med tittelen The Traders' War, utgitt i september 1914-utgaven av The Masses, skrev Reed:
I Frankrike ble Reed frustrert av krigssensuren og vanskeligheten med å komme seg til fronten. Reed og Dodge dro til London, men Dodge reiste snart videre til New York til Reeds lettelse. Resten av 1914 brukte han til å drikke med franske prostituerte og startet affære med en tysk kvinne.Homberger, John Reed, s. 87. Paret dro til Berlin i begynnelsen av desember. Reed intervjuet Karl Liebknecht, en av de få sosialister i Tyskland som hadde stemt imot krigsbevilginger. Reed var dypt skuffet over Den andre internasjonalens fraværende støtte til arbeiderklassesolidaritet, og av militarismen og nasjonalismen som hadde erstattet klassesolidariteten.Homberger, John Reed, s. 89.
venstre|miniatyr|Reed ca. 1917 Han returnerte til New York i desember og skrev videre om krigen. I 1915 reiste han til Sentral-Europa, ledsaget av Boardman Robinson, en kanadisk artist og hyppige bidragsyter i The Masses. Fra Thessaloniki dro de til Serbia hvor de observerte store ødeleggelser (inkludert en utbombet Beograd). De reiste gjennom det jødiske bosetningsområdet i Bessarabia. I Chełm ble dem arrestert og fengslet i flere uker. De ble reddet av den amerikanske ambassadøren da de risikerte å bli skutt for mistanke om spionasje. Reed og Robinson ble arrestert igjen når de prøvde å komme seg inn i Romania. Denne gangen var det den britiske ambassadøren som til slutt sikret deres løslatelse, men ikke før alle deres papirer ble beslaglagt i Kiev. I București brukte duoen tid på å planlegge resten av reisen. Reed reiste også til Konstantinopel i håp om å se krigshandlingene på Gallipoli. På bakgrunn av erfaringene skrev han boken Krigen i Øst-Europa, som ble publisert i april 1916.
Etter returen til New York besøkte Reed sin mor i Portland. Der møtte han Louise Bryant som han falt for. Hun reiste med ham til østkysten i januar 1916. Begge hadde forhold med andre i samsvar med deres bohemkrets levemåte og ideer om seksuell frigjøring. Tidlig i 1916 møtte Reed den unge dramatikeren Eugene O'Neill. De tre leide hytte i Provincetown, Massachusetts, en sommerdestinasjon på Cape Cod for mange kunstnere og forfattere fra Greenwich Village. Ikke lenge etter startet Bryant og O’Neill en romanse.Homberger, John Reed, s. 114.
Samme sommer dekket Reed primærvalgene. Han støttet Woodrow Wilson i den tro at han ville holde sitt løfte om å holde USA utenfor krigen.Homberger, John Reed, side 112-116. I november 1916 giftet han seg med Bryant i Peekskill. Det samme året fjernet han en nyre på Johns Hopkins Hospital, og han ble innlagt på sykehuset til midten av desember.Homberger, John Reed, s. 118. Operasjonen gjorde han uegnet til vernepliktstjeneste og dermed slapp han å registrere seg som totalnekter, som hadde vært hans opprinnelige intensjon. I 1916 ble den selvpubliserte Tamburlaine and Other Verses utgitt i et opplag på 500 eksemplarer.
Da landet var på vei mot krig ble Reed marginalisert, og hans forhold til Metropolitan var over. Han pantsatte sin avdøde fars klokke og solgte sin hytte i Cape Cod til prevensjonsaktivisten og sexpedagogen Margaret Sanger.Homberger, John Reed, s. 120. I et møte hos Folkets Råd i Washington sa Reed følgende: »Dette er ikke min krig, og jeg vil ikke støtte den. Dette er ikke min krig, og jeg vil ikke ha noe med det å gjøre.»Homberger, John Reed, s. 122. I juli og august fortsatte Reed å skrive artikler mot krigen i The Masses, som United States Postal Service nektet å levere, og i Seven Arts. På grunn av antikrigsartiklene til Reed og Randolph Bourne, mistet Seven Arts-magasinet sin finansielle støtte og ble nedlagt.Homberger, John Reed, s. 128-129. Reed var lamslått av landets krigsglød, og hans karriere lå i ruiner.
Vitne til den russiske revolusjonen Den 17. august 1917 dro Reed og Bryant fra New York til Europa etter å ha gitt utenriksdepartementet bindende forsikringer om at ingen av dem ville representere det Sosialistiske Partiet i den kommende konferansen i Stockholm.<ref>Testimony of John Reed, Brewing and Liquor Interests and German and Bolshevik Propaganda: Report and Hearings of the Subcommittee on the Judiciary, United States Senate…, vol 3. p. 563. Hereafter: Overman Committee Report, v. 3.</ref> Paret skulle arbeide som journalister og rapportere om den oppsiktsvekkende utviklingen som fant sted i den unge republikken Russland. Paret ankom hovedstaden Petrograd umiddelbart etter det mislykkede militærkuppet til monarkisten general Lavr Kornilov. Dette var et militært forsøk på å velte den provisoriske regjeringen til Aleksandr Kerenskij. Den russiske økonomien lå i ruiner. Flere av de underlagte landene i det gamle Tsar-Russland, for eksempel Finland og Ukraina, hadde fått autonomi og søkte en separat militæravtale med Tyskland.
Matmangel gjorde situasjonen uholdbar og akutt i hovedstaden. Reed fortalte senere: