Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij (russisk: Михаи́л Никола́евич Муравьёв, født i Moskva; død i St. Petersburg) var en av de mest reaksjonære statsmenn og embedsmenn i Tsarrussland på 1800-tallet.
Liv og virke Bakgrunn Mikhail Nikolajevitsj Muravjov-Vilenskij var sønn av Nikolaj Muravjov (1768–1840). Han skal ikke forveksles med sønnesønnen Mikhail Nikolajevitsj Muravjov, som var russisk forsvarsminister mellom 1897 og 1900.
Virke I sin tid ved Universitetet i Moskva etablert Muravjov Det matematiske selskap og ble senere dets president. Han meldte seg til tjeneste under fedrelandskrigen i 1812 og ble såret ved Borodino. I 1816 var han med på å grunnlegge det første Dekabrist-selskapene og, selv om han ikke deltok aktivt i bevegelsen etter 1820, ble han arrestert for en kortere periode av politiet etter det mislykkede opprøret i desember 1825. Noen kilder hevder at han kjøpte sin frihet ved å samarbeide aktivt med etterforskerne i å identifisere medvirkende.
Takket være formidling fra mektige slektninger ble Muravjov utnevnt til viseguvernør i Vitebsk i 1826 og til guvernør av Mogilev i 1828. I disse embeder ble han kjent for sin hardhendte russifiseringspolitikk. I Hviterussland klarte han et stykke på vei å knekke den katolske kirke. Han forbød byggingen av nye katolske kirker og omgjorde de eksisterende til ortodokse kirker og kapeller.
Muravjovs erfaringer fra novemberopprøret i 1830 overbeviste ham om at det var to grupper hovedantagonister ansvarlige for spredningen av polsk nasjonalisme, katolske prester og polske studenter. Derfor satte han som sitt viktigste mål å stenge universitetet i Vilna (Vilna = Vilnius) og å få fjernet katolske prester fra undervisningsinstitusjoner. Han skal ha sagt: «Hva russiske rifler ikke har klart å gjøre, vil bli fullført av russiske skoler».
I 1831 regjerte Muravjov guvernementet Grodno, men ble overflyttet til guvernementet Minsk året etter.
Muravjov ble i 1842 overdirektør for det russiske jordmålingskorpset, i 1850 medlem av riksrådet og i 1857 minister for riksdomenene. Han motsatte seg opphevelsen av livegenskapet. Hans administrasjon av statseide bondehuskoldninger viste seg katastrofal og reduserte mange av dem til bankerott.
I guvernementet Vilna fikk han omkring 9.000 personer deportert og 127 hengt.
Memoarer Hans sønnesønn Mikhail Muravjov utgav Der Diktator von Wilna, Memoiren des Grafen M.N.M. (tysk utgave 1883).
Referanser
Kilder Adam Bruno Ulam, Prophets and conspirators in prerevolutionary Russia, Transaction Publishers, 1998, På Google Books, s. 8 }
Eksterne lenker Hans erindringer -(Wieszatela), (1863-1865), Sammenslutningen afvVidenskabsbiblioteker i Kujawsko-Pomorskie voivodskab (lest 21. desember 2011)
Kategori:Russiske politikere Kategori:Personer fra Moskva