Die Rote Fahne var en tysk avis som opprinnelig ble grunnlagt i 1876 av lederen for Sozialdemokratische Partei Deutschlands, , og som siden har blitt utgitt periodevis, til tider i det skjulte, av tyske sosialister og kommunister. Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg utga den i 1918 som organ for Spartakusforbundet.
Etter at Liebknecht og Luxemburg ble drept under det sosialdemokratiske regjeringsstyret til Friedrich Ebert, ble avisen med avbrudd utgitt av Kommunistische Partei Deutschlands (KPD). Forbudt av det nasjonalsosialistiske regimet til Adolf Hitler etter 1933, fortsatte utgivelsen ulovlig og under jorden.
Historie 1876 Wilhelm Hasselmann fra Sozialdemokratische Partei Deutschlands (nå SPD) og medlem av Riksdagen grunnla en kortlivet, ukentlig avis kalt Die rote Fahne. 1918–1933
Med avisens undertittel som indikator på dens politiske tilhørighet, var Die Rote Fahne suksessivt det sentrale organet for: Spartakusforbundet: 9. november 1918 til 30. desember 1918 Kommunistische Partei Deutschlands (KPD): 1. januar 1919 til 19. september 1920 (i tråd med KPDs underordning under Komintern) Kommunistische Partei Deutschlands (KPD): 19. september 1920 til omtrent 23. mars 1933 (datoen for vedtakelsen av Hitlers fullmaktslov)
Publikasjonen var forbudt fra oktober 1923 til mars 1924 som en del av forbudet mot KPD. Avisen fortsatte likevel i illegal produksjon og distribusjon, av og til under andre navn som Rote Sturmfahne («Rødt stormflagg») eller Die Fahne der Revolution («Revolusjonens flagg»). I 1926 flyttet redaksjonen inn i Karl-Liebknecht-Haus, hvor det i juli 1928 ble installert en rotasjonspresse.
Den 23. februar 1933 ble Karl-Liebknecht-Haus okkupert av nazistisk politi og stengt dagen etter, i forkant av det generelle nazistiske forbudet mot all kommunistisk og sosialistisk presse etter riksdagsbrannen (28. februar 1933).
Mange kjente tyskere og andre jobbet i avisen: Grunnleggere: Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht, Paul Frölich Utgivere: Hans Marchwitza, Johannes R. Becher Redaktører: Ernst Meyer (1918–1919), August Thalheimer (1919–?), Julian Gumperz (1920? – senere ektemann til Hede Massing), Werner Scholem (1920–?), Gerhart Eisler (1921–??), Arkadi Maslow (1921–?), Heinz Neumann (1922–1928?), Max Matern (1925–?), Hans Lorbeer (1928–?), Erika Heymann (1930–1933), Albert Norden (1930–1933), Lutz Łask (1930-tallet og ektemann til Franz Kafkas partner Dora Diamant), Franz Koritschoner, György Lukács, Wolfgang Harich Bidragsytere: Emil Barth (1918?), Lilly Becher (1921–?), Willi Schlamm (1923–?), Albert Hotopp (1923–1926), Hanns Eisler (1927), Erich Mielke (1928–1931), John Sieg (1928–1933?), Jürgen Kuczynski (1930–1933), Max Zimmering (1935–1938?), Thomas Ring Kunstnere: John Heartfield 1933–1942 Forbudt etter slutten på Weimarrepublikken og riksdagsbrannen i 1933, ble avisen distribuert ulovlig under det nazistiske regimet av undergrunnsgrupper tilknyttet KPD frem til 1942. Wilhelm Guddorf er kjent for å ha vært redaktør på slutten av 1930-tallet. 1970 og senere Etter hendelsene i 1968 oppsto det flere prosjekter fra ideologisk ulike grupper innen den såkalte gamle og den nye venstresiden i Forbundsrepublikken Tyskland, som forsøkte å bygge et nytt kommunistisk parti. I tillegg til Kommunistische Partei Deutschlands (DKP), som regnes som Vest-Tysklands etterfølger etter KPD og utgir avisen Unsere Zeit som sitt partiorgan, ble det grunnlagt en rekke konkurrerende små kommunistpartier – de såkalte K-gruppene – hver med ulike ideologiske konsepter (fra maoisme til stalinisme til trotskisme). Ut av disse miljøene oppsto det på 1970-tallet flere avisprosjekter med navnet Rote Fahne.
Det tyske kommunistpartiet (KPD), et marginalt parti grunnlagt i 1990 av misfornøyde medlemmer av DDRs Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, utgir sin egen versjon av Die Rote Fahne.
Referanser
Eksterne lenker Die rote Fahne - Staatsbibliothek zu Berlin Rote Fahne News Rote Fahne Magazine
Kategori:Aviser etablert i 1918 Kategori:Aviser nedlagt i 1945 Kategori:Kommunistische Partei Deutschlands Kategori:Kommunistiske publikasjoner Kategori:Medier i Berlin Kategori:1918 i Tyskland Kategori:1945 i Tyskland