Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia. Øya er skilt fra Tyrkia av Khíosstredet. Det bor 50 361 mennesker per 2021Αποτελέσματα Απογραφής Πληθυσμού - Κατοικιών 2021, Μόνιμος Πληθυσμός κατά οικισμό [Resultater av folketellingen 2021 – boligtelling, fast befolkning etter bosetning] (på gresk). Hellenic Statistical Authority. 29. mars 2024. på den 910 km² store øya. Øya er kjent for sin sjøhandel, sin unike harpiks fra mastikstrær, sine middelalderlandsbyer, sitt landskap og gode klima. De største eksportvarene er oliven, fiken, vin og mastiks. Klosteret Nea Moni fra 1000-tallet på øya står på Verdensarvlisten til UNESCO.
Administrativt utgjør øya et adskilt samfunn innenfor Khíos' periferenhet, som er en del av de nordlige egeiske øyer, Det største byen på øya og setet til kommuneadministrasjonen er byen av samme navn, Khíos. Lokalbefolkningen refererer til byen som «Khora» («Χώρα» som bokstavelig betyr land eller fylke, men vanligvis refererer til hovedstaden eller en bosetning på det høyeste punktet på en gresk øy.)
Etymologi I antikken var Khíos kjent som Ophioussa (Οφιούσσα, «slangeøya») og Pityoussa (Πιτυούσσα, «furuøya»). I løpet av middelalderen ble øya styrt av et antall ikke-greske makter, og var kjent som Scio (Genova-dialket), Chio (italiensk), og Sakız (صاقيز, osmansk tyrkisk). Hovedstaden har også vært kalt for «Kastro» eller «Kastron» (Καστρον; i betydningen festning, jf. engelske «castle»).
Geografi mini|Landskap på nordkysten Khíos har form som en halvmåne eller nyre, rundt 50 km lang fra nord til sør, 29 km på det bredeste, og dekker et areal på 842 km². Terrenget er hovedsakelig berglendt og skrint og goldt, med en fjellrekke som går gjennom øyas ryggrad. Den høyeste av disse, Pelineon (1297 meter) og Epos (1188 meter) ligger i nord på øya. Midten av øya er delt mellom øst og vest av en rekke med mindre topper, kjent som Provatas.
Byer på øya Hovedbyen og største by heter Khíos eller Chora, og hadde i 2001 23 779 innbyggere.De Facto Population of Greece Population and Housing Census of March 18th, 2001 (PDF). National Statistical Service of Greece. 2003.
Øya er delt inn i følgende områder: Homeroupolis, Kardamila, Kampochora, Mastichochoria, Amanis, Ionia og Agiou Mina. De største og viktigste tettstedene utover Chora er: Kardamila, Vrontados, Volissos, Nenita og Pirgi.
Psara og Inousses er øyer i nær tilknytning til Khíos.
Historie thumb|Topografisk kart over Khíos og Psará. Forhistorisk tid Arkeologiske undersøkelser på Khíos har funnet bevis på at øya var bebodd siden minst neolittisk tid (bondesteinalderen). De fremste arkeologiske funnstedene fra denne perioden har vært bosteder i grotter ved Hagio(n) Galas i nord, og en bosetning med et påfølgende gravsted i dagens Emporeio helt i sørenden av øya. Dessverre er det mangel på ytterligere informasjon om denne perioden, og teorier om størrelsen og varigheten av disse tidlige bosetningene har ikke blitt tilfredsstillende etablert.
Den britiske skole i Athen har gjort utgravninger i Emporeio i tidsrommet 1952–1955, og det meste av den eksisterende kunnskapen kommer fra disse undersøkelsene.Boardman, John (1967): Excavations in Chios, 1952–1955: Greek Emporio, London : British School of Archaeology at Athens; Thames and Hudson. Se også Hood, Sinclair (1981): Excavations in Chios, 1938–1955: prehistoric Emporio and Ayio Gala, London : British School of Archaeology at Athens: Thames and Hudson. ISBN 0-500-96017-8 Den greske arkeologiske tjeneste (G.A.S.) har gjort periodiske utgravninger på Khíos siden 1970, men mye av deres undersøkelser er ennå ikke publisert.
Den merkbart ensartete størrelsen på husene i Emporeio er hva som hovedsakelig har drevet forskernes teori om at det ikke vært noen større sosiale skiller i løpet av neolittisk tid på øya, og at alle beboerne hadde fordeler av jordbruk med kvegdrift.Merouses, Nikos (2002): Chios. Physiko periballon & katoikese apo te neolithike epoche mechri to telos tes archaiothtas. («Khios. Naturlig miljø og beboelse fra neolittisk tid til slutten av antikken») Papyros, s. 80.
Det er også fremmet av forskerne at øya ikke var bebodd under mellom-bronsealderen (2300–1600 f.Kr.), skjønt forskerne har nylig foreslått at mangelen på bevis fra denne perioden kan skyldes mangelen på utgravninger på Khíos og i det nordlige Egeerhavet.Merouses (2002), kapittel 4
På i alle fall 1000-tallet f.Kr. var øya styrt som et konge- eller høvdingdømme, og påfølgende overgang til et aristokratisk styre (eller muligens tyrannisk styre) skjedde en gang i løpet av de neste fire århundrene. Ytterligere utgravninger kan avsløre mer informasjon om denne perioden.Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 1 Tilstedeværelse fra Euboia og Kypros på 800-tallet f.Kr. på øya er bevitnet av keramikk. En fønikisk tilstedeværelse er fastslått ved Erythrae, den tradisjonelle konkurrenten til Khíos på fastlandet i Anatolia.Lemos, I.S. (2002): The Protogeometric Aegean, s. 240, og euboisk keramikk på det arkeologiske museum, notert av Fox, Robin Lane (2008): Travelling Heroes in the Epic Age of Homer, s. 60 note 59.
Arkaisk og klassisk tid thumb|En tetradrakme av sølv fra 420-350 f.Kr. Geografen Pherekydes av Leros skrev at øya var besatt av lelegere,Strabon 14.1.3 innfødte grekere som ble rapportert å være underlagt minoerne på Kreta.Herodot 1.171 De ble til sist fordrevet av jonere som invaderte øya. Khíos var i antikken en jonisk koloni. Under de store greske koloniseringer i middelhavsområdet opprettet også Khíos selv en koloni – Maronea – ved Egeerhavets nordkyst.
Khíos var en av de opprinnelige tolv medlemsstatene i Det joniske forbund som ble opprettet på slutten av 800-tallet f.Kr. Et resultat av at Khíos mot slutten av 600-tallet f.Kr.Agelarakis A. (1986): «Analyses of Cremated Human Skeletal Remains Dating to the Seventh Century BC, Chios, Greece» i: Horos: Ena Archaeognostiko Periodiko 4, s. 145–153. var en av de første greske statene som begynte å framstille mynter, og etablerte en sfinks som sitt særlige symbol. Øya opprettholdt denne tradisjonen for bortimot 900 år.
På 500-tallet f.Kr. utviklet styresettet på Khíos demokratiske elementer med stemmebasert råd og folkets øvrighetspersoner som ble kalt for damarchoi.Grant, Michael (1989): The Classical Greeks. Guild Publishing London. s.149
I 546 f.Kr. ble Khíos underlagt Persia. Khíos ble med i det joniske opprøret i kamp mot den persiske undertrykkelsen i 499 f.Kr. Khíos' makt til havs i denne perioden ble demonstrert at øya hadde den største flåten av alle jonere i slaget ved Lade i 494 f.Kr. med rundt hundre skip. Ved Lade utenfor Miletos fortsatte khionske flåten utholdende å bekjempe den persiske flåten selv etter at Samos og andre hadde rømt fra slaget. Til sist ble også khionerne nødt til trekke seg tilbake og ble igjen underlagt perserne.Herodot: The Histories IV.15
Persias nederlag i slaget ved Mykale i 479 f.Kr. betydde frigjøringen av Khíos fra persisk styre. Da Athen dannet det athenske sjøforbundet ble Khíos med som en av få medlemmer som ikke betalte tributt, men isteden srøget for krigsskip til alliansen.Thukydides: Peloponnesian War 3.10.
Mellom 400- og 300-tallet f.Kr. hadde øya vokst til en beregnet befolkning på over 120 000 mennesker, hvilket er to til tre ganger så mange som befolkningen i 2005, og basert på en stor nekropolis i hovedstaden på Khíos, er det antatt at de fleste bodde i dette området.Merouses (2002), kapittel 5, seksjon 3
I 412 f.Kr. under Peloponneskrigen gjorde Khíos opprør mot Athen, og athenerne beleiret Khíos. Avløsning kom først året etter da Sparta var i stand til å løfte beleiringen. På 300-tallet f.Kr. ble Khíos medlem av det andre athenske rike (et maritimt sjøforbund), men gjorde opprør mot Athen under den sosiale krigen (357-355 f.Kr.) og øya ble uavhengig igjen fram til kongeriket Makedonias framvekst.
Hellenistisk periode thumb|Reproduksjon av Khíos' symbol, sfinksen. Under en amfora av khiotisk vin. I tiårene umiddelbart forut Makedonias overherredømme av de greske bystatene, var det en retorikkskole på Khíos som var blitt opprettet av Isokrates.Cicero: De Oratore, 2, 13.22 Det var dessuten en fraksjon alliert med Sparta. Etter slaget ved Leuktra i 371 f.Kr. ble tilhengerne av Sparta forvist fra øya. Blant disse var retorikeren Theopompos og hans far Damasistratos som hadde utdannelse fra Isokrates' skole og dro videre for å studere med Isokrates i Athen før Theopompos ble historiker. Theopompos flyttet tilbake til Khíos med andre forviste i 333 f.Kr. etter at Aleksander den store hadde invadert Anatolia og bestemt at alle forviste skulle kunne reise tilbake til sin hjemsteder. Samtidig skulle alle persiske tilhengere enten dømmes eller forvises.«Alexander's Letter to the Chians», Livius.org Etter Aleksanders død ble derimot Theopompos igjen forvist fra Khíos, og han søkte da tilflukt i Egypt.Anthon, Charles (1853): A Manual of Greek Literature, s. 251
I løpet av denne perioden ble Khíos den fremste eksportør av gresk vin som var kjent for sin relativt høye kvalitet.Dalby, Andrew (2002): Empire of Pleasures: Luxury and Indulgence in the Roman World. Routledge. ISBN 0-415-28073-7. s. 136 Khionsk amforaer med sine karakteristiske emblemer med en sfinks og bunter med vindruer har blitt funnet i bortimot hvert eneste land som antikkens grekere drev handel med, fra Gallia, Øvre Egypt og østlige Russland.Johnson, Hugh (1989): Vintage: The Story of Wine, Simon and Schuster, s. 41.
Romersk periode I løpet av den tredje makedonske krig ble 34 skip, alliert med Romerriket, som fraktet 1000 galatiske soldater, foruten også et antall hester, sendt av Eumenes II av Pergamon til hans bror Attalos II Filadelfos. Etter å ha seilt ut fra Elaea dro de mot havnen i Phanæ for å gå fra borde og mot Makedonia. Imidlertid fanget Perseus av Makedonias marinekommandant Antenor opp flåten mellom Erythrai (på vestkysten av Anatolia) og Khíos.
I henhold til Titus Livius,Titus Livius, 44.28 ble de angrepet fullstendig uforvarende av Antenor. Eumenes' offiserer trodde først at denne flåten var vennligsinnede romere, men spredt fra hverandre forsto de at de ble angrepet av deres makedonske fiende. Noen valgte å forlate skipet og svømme mot Erythrai, mens andre lot skipet gå på grunn mot Khíos og flyktet mot byen.
Khionerne stengte sine porter, noe som økte ulykken. Makedonerne som gikk i land nærmere byen, skar av resten av flåtens mannskap utenfor byportene og vegen som ledet til byen. Av de tusen mennene skal 800 ha blitt drept og 200 bli tatt til fange.
Etter den romerske erobringen av Khíos, ble øya en del av provinsen Asia.
Middelalderen Etter at Romerriket ble delt i 395 e.Kr., var Khíos i seks århundrer en del av det gresktalende bysantinske rike. Det opphørte da øya ble kortvarig holdt i årene 1090-1097 av Tzachas eller Çaka Bey, en muslimsk tyrkisk emir fra regionen Smyrna i løpet av tyrkernes første ekspansjon langs kysten av Egeerhavet.Brownworth, Lars (2009): Lost to the West: The Forgotten Byzantine Empire That Rescued Western Civilization, Crown Publishers, ISBN 978-0-307-40795-5. s. 233, sitat: «...the Muslims captured Ephesus in 1090 and spread out to the Greek islands. Chios, Rhodes, and Lesbos fell in quick succession.» Imidlertid ble øya frigjort da tyrkerne ble drevet tilbake fra kysten av Egeerhavet av det første korstoget. Khíos havnet da igjen inn under Det bysantinske rike.
Denne relative stabiliteten kom til en slutt ved herjingen av Konstantinopel av det fjerde korstog i 1204 og løpet av uroen på 1200-tallet ble herredømmet over øya stadig påvirket av maktkampene mellom de regionale maktene.