Ratko Mladić (1943–2026) var en bosnisk offiser som var domfelt for krigsforbrytelser. Han var av etnisk serbisk bakgrunn. Han var generaloberst og øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren under borgerkrigen 1992–1995.

Mladić ledet de bosnisk-serbiske styrkene i beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1995, og for Srebrenica-massakren i 1995. Etter disse handlingene ble han ettersøkt av NATO, og etter hvert også av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (Jugoslavia-tribunalet). Han levde fram til 2002 i Beograd, under beskyttelse fra Serbia, mens Slobodan Milošević var statsleder. Deretter gikk han under jorda med hjelp av tidligere kollegaer i hæren. Etter at serbisk politi i 2006 arresterte ti personer for å ha hjulpet Mladić skjulte han seg med hjelp av slektninger. Under Boris Tadić tid som president ble letingen etter Mladić gjennopptatt for fullt. Han ble arrestert av serbisk politi i 2011, etter nesten 16 år på flukt. Han ble i 2017 dømt til livstid i fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

I 2026 søkte han om løslatelse på grunn av sykdom. Under borgerkrigen fikk Mladić kallenavnet «Slakteren fra Bosnia».

Mladić var sammen med Slobodan Milošević, Radovan Karadžić og Goran Hadžić, en av de fire mest ettersøkte mistenkte for krigsforbrytelser under jugoslaviakrigene.

Mladić døde i FNs interneringsenhet i Haag 27. august 2026, etter å ha hatt flere slag. Han ble gravlagt 7. september 2026 i Beograd. En serbisk statsråd sa at Mladić skulle få statsbegravelse, men dette ble sløyfet etter protester fra flere europeiske land. Begravelsen var på statens bekostning. Begravelsen ble ledet av patriarken i den serbisk-ortodokse kirken. Flere tusen var møtt frem til begravelsen. Kisten ble fraktet med et statlig fly fra Haag til Beograd, dekket med Serbias flagg og båret av uniformerte soldater. I kirken sto soldater æresvakt ved kisten og på kirkegården var det militær æresbevisning. EU-ledelsen kritiserte seremonien og Marta Kos uttalte at glorifiseringen av Mladić var uforenlig med EUs verdier. President Aleksandar Vučić sa at han hadde andre avtaler, mens hans sønn Dino og flere statsråder var til stede i begravelsen.

Rettssak Tiltale Mladić ble tiltalt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia for omfattende krigsforbrytelser, blant annet i Sarajevo fra april 1992 til oktober 1995, og i Srebrenica i 1995.

Under Slobodan Milošević fikk Mladić anledning til å bo åpenlyst i Beograd, til tross for at han var ettersøkt for krigsforbrytelser. Sjefanklageren i Haag, Carla del Ponte, uttalte at statsminister Zoran Đinđić i 2003 lovet å utlevere Mladić til henne. Djindjic ble skutt på åpen gate i mars 2003 i Beograd.

Serbia og USA, som hadde bombet Serbia, tilbød fem millioner euro for informasjon som førte til at Mladić ble fanget og arrestert. I oktober 2010 intensiverte Serbia jakten ved å øke belønningen fra fem til ti millioner euro. Serbia spurte også Interpol om hjelp til å finne rømlingen.

Arrestasjon Serbias president Boris Tadić kunngjorde 26. mai 2011 at Mladić var arrestert i Lazarevo i Banat i Vojvodina, og ble holdt i forvaring av serbiske myndigheter. Arrestasjonen ble påstått å være av betydning for om Serbia kunne bli medlem av Den europeiske union.

Utlevering Fredag 27. mai 2011 bestemte en domstol i Beograd at den 68 år gamle Mladić kunne utleveres til Jugoslavia-tribunalet i Haag. Mladić fikk 31. mai 2011 tillatelse til å besøke graven til sin datter Ana som begikk selvmord i 1994, 23 år gammel. Datteren led av depresjoner som angivelig ble forsterket av farens handlinger under borgerkrigen.Mladic besøker sin datters grav, www.focus.de, 31. mai 2011 Samme dag ble Ratko Mladić overlevert til domstolen i Haag. Før dette hadde en serbisk domstol forkastet en anke over beslutningen om utlevering.

Straffesaken i første instans Christoph Flügge var leder av straffedomstolen som behandlet saken mot Mladić i første instans. Flügge var tidligere statssekretær i Berlins justisdepartement.tagesschau.de: Deutscher Richter leitet Verfahren gegen Mladic, 28. mai 2011 (tysk), besøkt 28. mai 2011. De øvrige to dommerne var nederlenderen Alphons Orie og sørafrikaneren Bakone Justice Moloto.

Mladic hadde etterlatt mange spor som ifølge aktor gjorde bevisføringen lett. Blant annet hadde han opptak av møter og telefonsamtaler med offiserer, politikere og utenlandske sendemenn. Dette ble funnet i et skjult rom i Mladic' bolig i Beograd. Der fant de også 18 notatbøker med dagboksnotater fra krigen og store stabler med dokumenter. Notatbøkene inneholder ingen beskrivelser av krigsforbrytelser eller bevis for hans medvirkning til Srebrenica-massakren. Over omkring 3500 sider beskrives forsyninger av våpen og drivstoff, ordrer til styrkene og strategiske diskusjoner fra 1991 til 1995. Navn på personer han møtte fremkommer også. Materialet skal også vise Serbias rolle i krigen i Bosnia, blant annet i form av møter med Slobodan Milošević. Materialet fra boligen ble funnet av Serbias politi og overlevert til Haag.

Rettssaken mot Mladić startet ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag 16. mai 2012.«Mladic for retten i Haag, mens tilhengerne vinner i Srebrenica», NRK, 16. mai 2012. Tribunalet første instans, avsa 22. november 2017 dom i saken, og Mladić ble dømt til livsvarig fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Domfellelsen for folkemord gjaldt Srebrenica-massakren. Mladić ble frifunnet for tiltalepunktet om et systematisk, folkemord over hele Bosnia-Hercegovina. Mladic anket dommen, men anken ble forkastet i 2021.

Bilder

Referanser

Eksterne lenker

«Finding Karadžić» (blogg)

Kategori:Personer fra regionen Foca Kategori:Serbiske offiserer Kategori:Personer fra jugoslaviakrigene Kategori:Serbere dømt for forbrytelser Kategori:Personer dømt for folkemord Kategori:Personer dømt for forbrytelser mot menneskeheten Kategori:Personer dømt for krigsforbrytelser