Oskar Schindler (1908–1974) var en sudettysk forretningsmann som ble kjent for sin innsats for å redde sine jødiske arbeidere fra holocaust.

mini|210px|Emaljefabrikken i Kraków, før den ble ombygget til museum Hans arbeid er gjenfortalt i romanen Schindlers Ark, skrevet av Thomas Keneally, og en påfølgende film, Schindlers liste (1993), regissert av Steven Spielberg. Det amerikanske filminstituttet har kåret Schindler til filmhistoriens 13. beste helteskikkelse.

Liv og virke Bakgrunn Schindler ble født den 28. april 1908 inn i en etnisk tysk (sudettysk) og velstående kjøpmannsfamilie i Zwittau, daværende Østerrike-Ungarn (nå Svitavy, Tsjekkia). Han giftet seg 6. mars 1928 med Emilie Pelzl i hjembyen Zwittau. Han fikk en katolsk oppdragelse, men fjernet seg tidlig fra denne. Den fromme moren hans skal ha gremmet seg over at han – som sin far – gikk mindre og mindre i kirken.

Utover på 1930-tallet hadde han ulike jobber, men gikk konkurs under den store depresjonen. Schindler ble medlem av det sudententyske partiet i 1935. Selv om han var en tsjekkoslovakisk statsborger, begynte han å arbeide for Abwehr (tysk etterretning) og ble arrestert for dette i juli 1938, men ble etter Münchenavtalen i september samme år løslatt som politisk fange.

I 1939 sluttet Schindler seg til NSDAP, og det hevdes at han fortsatte å arbeide for Abwehr og tilrettelegge for den tyske invasjonen av Polen samme året.Jitka Gruntová, Legendy a fakta o Oskaru Schindlerovi. Naše vojsko, 2002 (ISBN 80-206-0607-6).

Som en opportunistisk forretningsmann var han blant de mange tyskerne som søkte muligheter i Polen etter det tyske felttoget i Polen i 1939.

Andre verdenskrig – etablering i Kraków Oskar Schindler fikk kjøpt emaljefabrikken Pierwsza Małopolska Fabryka Naczyń Emaliowanych i Kraków billig i 1939 og gav den navnet Deutsche Emailwaren-Fabrik («Tysk emaljevarefabrikk»). Fabrikken produserte emaljevarer og seinere krigsmateriell. Han skaffet rundt 1 300 jødiske slavearbeidere til å arbeide på fabrikken. I starten var han motivert av penger, og skjulte velstående jødiske investorer blant arbeiderne mot betaling; men senere skjermet sine arbeidere mer aktivt. Han påstod blant annet at ufaglærte arbeidere var av stor viktighet for fabrikken, og skulle de bli skadet, kom han til å påklage det og kreve erstatning fra myndighetene.

Han bestakk SS-offiserer for å skaffe ham gratis jødisk arbeidskraft. Hans kone Emilie sa om ham: «Oskar lyktes ikke med særlig mye før krigen, og enda mindre etter krigen. Men under krigen var han slett ikke så verst.»Om Oskar Schindler, Bergens Tidende 25. februar 1994 Schindlers samvittighet ble vekket da han ble vitne til grusomhetene under likvidasjonene av den jødiske ghettoen i Kraków i 1942. Han var en dyktig diplomat og etter likvidasjonen stadig mer innstilt på å gjøre alt han kunne for å redde sine Schindlerjuden («Schindler-jøder»). mini|210px|Schindlers fabrikk i Brnenec, 2004. I 1943 ble Płaszów konsentrasjonsleir opprettet, ledet av den beryktede Amon Göth. Schindler fikk hindret at hans arbeidere ble hentet dit, ved å bygge sin egen leir ved fabrikken, der hans ansatte fikk skikkelig kost og losji, og levde etter jødisk skikk.Dypvik, Astrid Sverresdotter: «Oskar Schindler» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2025 fra Han verken forstod eller tolererte ondskap. Om han skaffet fangene ekstra rasjoner, var de likevel kronisk underernærte; så han nektet konsekvent SS adgang til fabrikken, slik at fangene slapp å mishandles og kunne arbeide i sitt eget tempo.Eric Silver: «Reddet av Schindler», Dagbladet 6. mars 1994

Fangene mintes hvordan Schindlers kone Emilie matet utmattede fanger med semuljegrøt og fikk dem på fote igjen. Schindler behandlet ikke henne spesielt pent, men nektet henne skilsmisse. Han anførte at det at han var gift, holdt elskerinnene hans på avstand.Eirik Alver: «I skyggen av sin mann», Dagbladet 6. mars 1994

Da den røde hær rykket nærmere, og tyskerne planla å henrette samtlige fanger, klarte Schindler å flytte 1 200 jødiske arbeidere til en fabrikk ved Brunnlitz (Brnenec) i Tsjekkoslovakia i oktober 1944. Da en gruppe med «hans» arbeidere ble feilsendt til Auschwitz, klarte han å få dem sendt tilbake. Brunnlitz ble frigjort i mai 1945.

Etterkrigstiden Mot slutten av krigen emigrerte Schindler til Argentina. Han gikk konkurs og vendte tilbake til Tyskland i 1958. Han startet en serie mislykkede forretningsforetak.

I 1957 forlot han sin kone, som ble sittende tilbake med stor gjeld. Forfatteren Thomas Keneally som skrev romanen om ham, Schindlers liste, møtte aldri selv Schindler; men etter å ha truffet Emilie, sa Keneally at hadde han møtt henne før, ville han nok ha beskrevet Schindler annerledes i boken. Enken fortsatte å bo i Argentina.Eirik Alver: «I skyggen av sin mann», Dagbladet 6. mars 1994 I etterkant har mange uttrykt undring over at Oscar Schindler fikk så mye ærefull omtale, mens han kone som var vel så aktiv, nærmest var ukjent.

Schindler døde den 9. oktober 1974 av hjertekomplikasjoner i Hildesheim. Kostnadene til begravelsen ble dekket av byens sosialkasse. Selv skal han ha ønsket å bli begravet i Jerusalem.

I 1962 ble han æret i Israels Yad Vashem, minnesmerket for holocaust, som en «rettskaffen blant nasjonene».Oskar Schindler – Yad Vashem Hayden, R. M. (1996). Schindler's fate: Genocide, ethnic cleansing, and population transfers. Slavic Review, 55(4), 727-748. I 1992 ble også hans enke Emilie tilsvarende æret.<ref>[https://www.yadvashem.org/righteous/stories/schindler.html «Oskar and Emilie Schindler», yadvashem.org]</ref>

Det er satt opp en minneplate for ham i Hildesheim, på huset der han bodde etter å ha dradd tilbake til Tyskland.Minneplate i Hildesheim Han ble gravlagt på det katolske gravfelt på Sionfjellet i Jerusalem.Foto av graven hans i Jerusalem

Museum mini|210px|Modell av museet i emaljefabrikken i Kraków. Den tidligere fabrikkbygningen i Kraków ble i 2010 åpnet som museum for å dokumentere det som skjedde. Det har tatt tre år å bygge, til en kostnad på rundt 30 millioner kroner.«Schindlers krigsdåd er blitt museum» Aftenposten 21. juni 2010. Besøkt 21. juni 2010

Museet presenterer krigstiden ved hjelp av et stort multimedierom, med 30 ulike datastasjoner, 15 prosjektører, over 100 høyttalere og 40 kameraer.

Film Schindlers liste (1993), en spillefilm regissert av Steven Spielberg.

Se også Emilie Schindler

Referanser

Litteratur Thomas Keneally: Schindlers Ark (Seinere Schindlers liste). Erika Rosenberg (Hrsg.): Ich, Oskar Schindler (Jeg, Oskar Schindler''). De personlige nedbetegnelsene, brev og dokumenter.

Eksterne lenker

Kategori:Personer fra Okres Svitavy Kategori:Tyske forretningsfolk Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig Kategori:Sudettyskere Kategori:Rettskafne blant nasjonene Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)