SocialdemokratietFra 2002 til 2016 kalte partiet seg «Socialdemokraterne». Partivedtektene lyder at «Socialdemokraterne er organiseret i Socialdemokratiet». Se (forkortet S, på stemmesedler benytter partiet bokstaven «A») er et politisk parti i Danmark. Partileder er Mette Frederiksen, som er Danmarks statsminister.
Partiet ble stiftet i 1871 og kom første gang inn i Folketinget i 1884. Partiet har gjennom hele sin historie hatt nære bånd til fagbevegelsen. Socialdemokratiet ble Danmarks største parti under Thorvald Staunings ledelse. Samtidig gikk sosialdemokratene fra å være nokså isolert til å bli pragmatiske deltagere i folketings- og regjeringsarbeidet. Den revolusjonære fløyen skallet av i 1919 og dannet DKP.
Socialdemokratiet gjennomførte et ambisiøst sosialt reformprogram i etterkrigstiden. Det var også under sosialdemokratiske regjeringer at Danmark ble medlem av NATO og EF/EU. Fra og med 1980- og 1990-årene har Socialdemokratiet blitt sterkere utfordret i andre spørsmål enn de fordelingspolitiske. Mette Frederiksen har som partileder gått inn for blant annet en strammere innvandringspolitikk.
Partiet tilhører arbeiderpartienes partifamilie. Det danske Socialdemokratiet var blant grunnleggerne av Sosialistinternasjonalen i 1951, men gikk, som mange av sine europeiske søsterpartier, over til Den progressive alliansen i 2017. Socialdemokratiets representanter i Europaparlamentet tilhører S&D-gruppen.
Danmarks Socialdemokratiske Ungdom (DSU) er partiets ungdomsorganisasjon.
Politisk plattform Partiets formålsparagraf lyder: «Socialdemokratiets formål er at virke for de demokratiske, socialistiske ideers udbredelse og anerkendelse i henhold til partiets programmer og at fremme økonomiske, kulturelle og politiske interesser i overensstemmelse med idégrundlaget.»
Historie Socialdemokratiet ble stiftet 1871 av Louis Pio, Harald Brix og Paul Geleff. Målet var å organisere den voksende arbeiderklassen i et sosialistisk parti. Det første prinsipprogram, Gimle-programmet, ble vedtatt på kongressen i Frederiksberg 8. juni 1876. Det gikk derimot veldig sakte framover og partiet fikk ikke noe gjennombrudd før 1900-tallet. Dannelsen av dansk LO i 1898 ga sterkere organisering rundt partiet.
Partiprogrammet fra 1913 er det siste marxistisk formulerte prinsipprogram, og ble stående helt til 1961. Spørsmålet om stemmerett for kvinner ble reist med ny styrke, og vant igjennom i 1915. partileder Thorvald Stauning gikk allerede i 1916 inn som statsråd i en samlingsregjering under krigen, men dette forble et unntak i disse årene med opposisjonstilværelse.
Odensekongressen i 1923 ble en milepæl, partiet erklærte seg rede til å danne regjering under den rådende økonomiske krisen. Etter folketingsvalget i 1924 ble Socialdemokratiet det største parti i Danmark med 36,6 prosent av stemmene, og partiet dannet for første gang regjering med Thorvald Stauning som statsminister. Den ble avløst av en ny Venstreregjering i 1926, men etter store sosiale innstramminger kom sosialdemokratene igjen til makten i 1929 under ledelse av Thorvald Stauning, med historikeren P. Munch som utenriksminister.
Regjeringens krisepolitikk under depresjonen i 1930-årene ga stor oppslutning, og partiet fikk 46,2 prosent av stemmene i 1935. Under Andre verdenskrig samarbeidet regjeringen med den tyske okkupasjonsmakten, og det ble avholdt folketingsvalg under krigen. Ved valget i 1943 fikk Socialdemokratiet 44,5 % av stemmene. Samarbeidet med okkupasjonsmakten var upopulært og førte til valgskred i 1945. Danmark fikk igjen borgerlig regjering.
Men allerede 1947 dannet sosialdemokraten Hans Hedtoft regjering og førte Danmark inn i NATO. På 1950-tallet innførte sosialdemokratene allmenn folketrygd i 1956. Frem til 1982 satt Socialdemokratiet med få unntak ved regjeringsmakten. En sosial innstramming i 1967 ga framgang for Socialistisk Folkeparti, og borgerlig trepartiregjering 1967-71. De lengste avbrekk har vært dagens Venstre-regjering under Anders Fogh Rasmussen og Poul Schlüters regjering på 1980-tallet.
Den forrige regjering Socialdemokratiet deltok i ble ledet av Poul Nyrup Rasmussen fra 25. januar 1993 til 27. november 2001. Han sto bak det nasjonale kompromiss om danske unntak fra Maastricht-traktaten som sikret flertall på 57% i EU-avstemningen 18. mai 1993.
Socialdemokratiet står sterkt i arbeiderbydelene i og rundt København, samt i storbyene i Jylland og i de mindre religiøst utkantkommunene i Østjylland, det vestlige Sjælland og øyene i Storebælt. I 2000 ble Ritt Bjerregaard valgt til overborgermester i København, mens Århus-ordfører Nicolai Wammen er nestformann i partiet.
Valgresultatet i 2005, under den kortvarige partilederen, ble en skuffelse med 25,8 % i Folketingsvalget og 34,3 % i kommunalvalget. I 2007 skrev statsminister Anders Fogh-Rasmussen ut nyvalg hvor Socialdemokratiet hadde store forventninger til å bedre resultatene under deres nye partileder Helle Thorning-Schmidt. Men i riksvalget gikk oppslutningen tilbake med 0,3 % til skuffende 25,5 % av stemmene, som tangerte forrige resultat og ble ny bunnotering for partiet i etterkrigstiden.
I 2007 og 2008 har Socialdemokratiet mistet oppslutning, og kjemper for å sette dagsorden i en ny politisk virkelighet hvor karikaturstriden og arbeidskraftmangelen tvinger fram mer sammensatte syn på dansk innvandringspolitikk.Massiv støtte til SFs kritikk av islamister I mars 2008 fikk Socialistisk Folkeparti mer enn 20-22 % oppslutning på meningsmålingene – på bekostning av Socialdemokratiet som nå lå på 18-22 % – etter at SF i «karikaturdebatten» for første gang brakte en venstreorientert kritikk av radikale islamister og satte Socialdemokratiet i skyggen av den politiske debatten.Helle mister velgere
I folketingsvalget i 2011 gikk partiet ytterligere tilbake og fikk 24,9 % av stemmene og 44 mandater. Likevel ble partiets formann Helle Thorning-Schmidt ny statsminister da hun dannet koalisjonsregjeringen regjeringen Helle Thorning-Schmidt der også Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre deltok.
Formenn Mette Frederiksen 2015–d.d. Helle Thorning-Schmidt 2005–2015 Mogens Lykketoft 2002–2005 Poul Nyrup Rasmussen 1992–2002 Svend Auken 1987–1992 Anker Jørgensen 1972–1987 Jens Otto Krag 1962–1972 Viggo Kampmann 1960–1962 H.C. Hansen 1955–1960 Alsing Andersen (fung.) 1941–1945 Hans Hedtoft 1939–1955 Thorvald Stauning 1910–1939 P. Knudsen 1882–1910 Chresten Hørdum 1880–1882 Saxo W. Wiegell 1878–1879 A.C. Meyer 1878 Chresten Hørdum 1877 Louis Pio 1875–1877 Ernst Wilhelm Klein 1874–1875 Carl Würtz 1872–1873 Louis Pio 1871–1872
Valghistorikk Valg til Folketinget Valg Stemmer Mandater # % 1901 38 398 17,8 1905 48 117 21,0 1906 76 612 25,4 1909 93 079 29,0 1910 98 718 28,3 1913 107 365 29,6 1915 1918 262 796 28,7 1920 300 345 29,2 1920 285 166 29,8 1920 389 653 32,2 1924 469 949 36,6 1926 497 106 37,2 1929 593 191 41,8 1932 660 839 42,7 1935 759 102 46,4 1939 729 619 42,9 1943 894 632 44,5 1945 671 755 32,8 1947 836 231 41,2 1950 813 224 39,6 1953 836 507 40,4 1953 894 913 41,3 1957 910 170 39,4 Valg Stemmer Mandater # % 1960 1 023 794 42,1 1964 1 103 667 41,9 1966 1 068 911 38,2 1968 974 833 34,2 1971 1 074 777 37,3 1973 783 145 25,6 1975 913 155 29,9 1977 1 150 355 37,0 1979 1 213 456 38,3 1981 1 026 726 32,9 1984 1 062 561 31,6 1987 985 906 29,3 1988 992 682 29,8 1990 1 221 121 37,4 1994 1 150 048 34,6 1998 1 223 620 35,9 2001 1 003 023 29,1 2005 867 350 25,8 2007 881 037 25,5 2011 879 615 24,8 2015 925 636 26,3 2019 915 393 25,9 2022 971 995 27,5
Valg til Europaparlamentet Valg Stemmer Mandater # % 1979 382 487 21,9 1984 387 098 19,4 1989 417 076 23,3 1994 329 202 15,8 1999 324 256 16,5 2004 618 412 32,6 2009 503 982 21,5 2014 434 894 19,1 2019 592 645 21,5
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Politiske partier etablert i 1871 Kategori:1871 i Danmark