Inger Marie Gulbrandsen (født 26. januar 1923, død 20. mars 2016) var en norsk motstandskvinne fra andre verdenskrig.
Gulbrandsen vokste opp på Grønland i Oslo, og var som ung aktiv i Framfylkingen. I årene før krigen hjalp hun og familien tyskere som hadde flyktet fra Nazi-Tyskland, og da krigen kom drev hun illegalt arbeid der hun var med å hjelpe jødiske barn med å flykte fra jødeforfølgelsene. Gulbrandsen ble arrestert av tyskerne, og satt først på Grini og senere i Ravensbrück. Hun slapp fri i april 1945, og ble med de hvite bussene hjem.
Gulbrandsen reiste en rekke ganger som tidsvitne med Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Hun bearbeidet også minnene fra konsentrasjonsleirene ved å lage modeller av dem, disse står fast utstilt ved Gamle Hvam Museum i Nes kommune, i Århus i Danmark og i Ravensbrück.
Opplevelsene hennes under krigen er beskrevet i Maria Konow Lunds barne- og ungdomsbiografi Biografien om Inger Gulbrandsen : Ungdomstid i fangeleir, som var en av vinnerne i en konkurranse Gyldendal arrangerte om beste biografi for ungdom i 1997.
Gulbrandsen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 2002, og i 2015 mottok hun også Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig og Deltagermedaljen.
Referanser «Inger Marie Gulbrandsen». Dagsavisen, 25. april 2016.
Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Fanger i Ravensbrück Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull Kategori:Regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig Kategori:Deltagermedaljen