Södermanland, også kalt Sörmland, er et landskap øst i Svealand, Sverige. Navnet betyr «Södermännens land», hvor «södermännen» var det folk som bodde sør for Mälaren. Landskapets areal er kvadratkilometer, og antall innbyggere drøyt 1,1 millioner.
De fleste av landskapets innbyggere bor i Stockholmsområdet. Eskilstuna kommune er kommunen innenfor Södermanlands län med flest innbyggere.
Södermanland er rikt på forhistoriske levninger, hvor man kjenner til ca. innenfor landskapets grenser.
Södermanlands landskapsvåpen er en svart griff på bul bunn. Södermanland er et hertugdømme, og hertugen er prins Alexander.
Geografisk avgrensing Landskapet Södermanland består ikke av samme område som Södermanlands län. Landskapet består i dag av områder som tilhører Östergötlands (Kolmården), Västmanlands (Kungsör), Stockholms og Södermanlands län. Landskapet grenser i sør til Östergötland, i vest til Närke, i nordvest til Västmanland, i nordøst til Uppland og i øst og sørøst til Østersjøen.
Landskapet Södermanland består av: hele Södermanlands län, utenom den østlige delen (Oknön og Marby) av Aspö sogn, som ligger i Uppland swn sørlige delen av Stockholms län, det vil si Den sørlige delen av Stockholm by, det vil si gamle Brännkyrka sogn og bydelene Södermalm og Långholmen Södertörn med sognene Österhaninge, Ornö, Utö, Nämdö, Tyresö, Dalarö, Västerhaninge, Muskö, Ösmo, Sorunda, Torö, Botkyrka, Grödinge, Huddinge, Sicklaö, Nacka og Erstavik och Salem Öknebo herred, med Södertälje stad og sognene Västertälje, Östertälje, Tveta, Överjärna, Ytterjärna, Vårdinge og Turinge) De sogn i Selebo herred som 1967 (Ytterenhörna og Överenhörna) respektive 1971 (Taxinge) ble overført fra Södermanlands län Sognene Säterbo, Kung Karls og Torpa, som for tiden tilhører Västmanlands län Kvarsebo sogn i Norrköping kommune, Östergötlands län
En påstått eldre grense mellom Uppland og Södermanland markeres i Gamla stan i Stockholm; en grensesten innmurt mellom «Upland och Sudermannaland» er i huset som står oppført på Västerlånggatan 27. Dagens grense ble etablert på 1600-tallet, og går ved Slussen.
Den vestlige delen av Nacka kommune inngår i landskapet, mens den delen som ligger øst for Skurusundet ligger i Uppland.
Topografi miniatyr|Landskap i Södermanland. miniatyr|Innsjø i Södermanland. miniatyr|Landsbygda i Södermanland. miniatyr|Gruve i Södermanland.
Södermanland er et lavland, og kun ubetydelige deler av landskapet ligger over 100 meter over havet. Landskapet utmerker seg gjennom et lettere kupert terreng med utallige større og mindre skogkledde høyder som ligger mellom senkninger, som i noen tilfeller utgjør innsjøer, noen tilfeller av torvmyrer, og noen tilfeller av leirsletter. Den største sletten er Vingåkersslätten sør for Hjälmaren. De største innsjøene i Södermanland er Mälaren og Hjälmaren, men disse ligger ikke utelukkende i Södermanland. Den største innsjøen innesluttet innenfor landskapets grenser, er Båven. Blant øvrige innsjøer kan nevnes Yngaren, Långhalsen, Tisnaren (på grensen mot Östergötland), Öljaren og Viren. De største elvene i Södermanland er Eskilstunaån og Nyköpingsån.
Den karakteristiske landskapstypen har blitt dannet gjennom en kombinasjon av forkastninger som går i retning fra øst til vest, og store elvedaler. Gjennom disse forkastningene er landskapet senket trappetrinnsformet fra sør til nord, slik at landskapet ved forkastningssprekken i nord har sunket, mens den i sør fortsatt er i sin opprinnelige posisjon. Det er også dannet enkeltstående høydepartier, såkalte horster. Den mest fremtredende av disse er åsen som går omtrent midt gjennom Södermanland, den sörmländska landhöjden, som utgjør det nåværende vannskillet mellom Hjälmaren og Mälaren på den ene siden, og Østersjøen på den andre. Denne åsen har en høyde på 60 til 90 meter.
Den østligste delen av Södermanland er en større halvøy kalt Södertörn. Södermanland har en omfattende skjærgård, til dels den sørlige delen av Stockholms skjærgård, som ligger øst for Södertörn, og til dels skjærgården som ligger utenfor den øvrige delen av Södermanlandskysten. I Södermanlands del av Mälaren er det flere øyer, blant andre Sveriges største øy i en innsjø, Selaön.
Fjellgrunnen består hovedsakelig av gneiser.
Samferdsel Jernbanen revolusjonerte Södermanlands samferdel og kommunikasjon. Västra stambanan ble bygd mellom 1857 og 1862; strekningen mellom Stockholm og Södertälje ble ferdig 1860. Södra stambanan fra Katrineholm til Norrköping ble ferdig 1866. Planleggingen av en bane tvers over Södermanland begynte på 1860-tallet, og i 1877 ble banen, som gikk fra Bergslagen til Oxelösund, åpnet. Dens hovedformål var å frakte malm fra den isfrie havnen. Mellersta Sörmlands järnväg forbi Malma hed ble ferdig i 1907. Nyköpings behov for jernbane ble innfridd fra 1914-16, da Nyköpingsbanan ble lagt mellom Södertälje og Stockholm.
På Södertörn ble Saltsjöbanan åpnet i 1893. I 1901 ble Nynäsbanan, som går fra Stockholm til Nynäs gård og havn bygget. Videre kom tunnelbanens pendlertog, som forente Södertörns tettsteder, samt Gnesta, med Stockholm.Ivar Schnell, Vägvisare genom Södermanland. En studiehandbok i hembygdskunskap. Sörmlands museum. Nyköping 1981, s. 97ff
Steder i Södermanland Byer Følgende byer i Södermanland med gamle stadsprivilegier (bystatus med visse fordeler) ble innrettet som Stadskommuner (bykommuner) da 1862 års kommunalförordningar trådte i kraft: Eskilstuna (1659), Mariefred (1605), Nyköping (1187), Stockholm (1252, södra delen), Strängnäs (1336), Södertälje (1000), Torshälla (1317) og Trosa (1300). På 1900-tallet fikk også enkelte framvoksende industri- og stasjonssamfunn også bystatus. Disse var Katrineholm (1917), Nynäshamn (1946), Flen og Nacka (1949) og Oxelösund (1950). De sistnevne bydannelsene fikk ingen egen jurisdiksjon, og hørte således til under sine tidligere respekive herredsrettinndelinger. Rådhusretten forsvand også etterhvert for flere av de mindre byene. I forbindelse med kommunereformen i 1971 opphørte byenes kommunale særstilling, og de ble innlemmet i større enheter. De fleste av disse er i dag centralorter (kommunesenter) for kommuner som bærer deres navn. Unntakene er Mariefred (i Strängnäs kommune) og Torshälla (i Eskilstuna kommune). I årene 1974 til 1991 var Trosa en del av Nyköping kommune.
Andre steder Følgende steder har hatt andre typer av kommunal status:
Södermanland har hatt fem köpinger (spesiell kjøpstadsstatus): Malmköping og Gnesta mellom 1955 og 1974 i Södermanlands län, Kungsör i Västmanlands län og Nynäshamn 1911 til 1945, som ble by i 1946, samt Saltsjöbaden, i Stockholms län. Landskapet har hatt mange municipalsamhällen, hvor de fleste har vært i Stockholms län. I Södermanlands län har følgende tre byer vært municipalsamhällen før de fikk bystatus; Flen, Katrineholm og Oxelösund. Øvrige er Gnesta, som ble köping 1955, Nyfors fram til 1906, da det ble en bydel i Eskilstuna, Vingåker, Valla og Sparreholm. I Stockholms län har følgende steder vært municipalsamhällen: Dalarö, Fullersta, Huddinge, Igelsta, Järna, Liljeholmen, Rönninge, Snättringe, Stuvsta, Tumba og Örsta.
Større tettsteder Følgende tettsteder er for tiden de ti største innen landskapet:Gösta Johannesson, Från köpstad till storkommun. Natur & Kultur: Stockholm 1978
Tettsteder Idag 1800 1850 1900 1950 Stockholm (hvorav i Södermanland)-----Södertälje62 2799601 2458 20723 300Eskilstuna60 1851 3413 96113 66353 363Tumba35 311----Katrineholm21 386---14 522Nyköping27 7202 2723 8067 27520 427Västerhaninge14 060----Nynäshamn13 079----Strängnäs12 2961 1121 2442 2767 280Oxelösund10 843---5 398
Historie miniatyr|Grensesteinen mellom Södermanland og Uppland på Palmstedts hus Västerlånggatan 27.
Navnet Södermanland betyr «Menneskene som bor i landet sør for Mälaren». Landskapet er fortidshistorisk. Med innføringen av Magnus Erikssons landslag ca. 1350, ble herredsinndelingen (svensk: Härad) også innført for landskapet, og erstattet derves en tidligere inndeling i herreder («hundare»).
Södermanlands herreder Daga herred (Dawa alternativt Daua hundare. Ordet er dialektalt og refererer til myr) Hölebo herred (Hølbo hundare, det vil si Hölöboernes hundare) Jönåkers herred (Iunakers hundare, Iunaker er sannsynligvis navnet på den opprinnelige tingplassen – stedet er ukjent) Oppunda herred (opprinnelig Opphundare, Opp- viser til at det ligger langst bort) Rönö herred (Røno hundare) Selebo herred (Silbo hundare, samme navn som i Selaön) Sotholms herred (Ytra Tørs hundare, Tør = Södertörn) Svartlösa herred (Yfra Tørs hundare) Villåttinge herred (opprinnelig del av Österrekarne) Västerrekarne herred (vestlige delen av Rekarnebygden). Rekarne er et forhistorisk navn med ukjent bakgrunn) Åkers herred (Akirbo hundare) Öknebo herred (Øknabo hundare, ökne = ødemark) Österrekarne herred (østlige delen av Rekarnebygden)
Fra steinalderen til vikingtiden Trolig innvandret de første menneskene til Södermanland i en tidlig del av steinalderen. Etter denne tid har innlandet her hevet seg betraktelig, og i områdene rundt Stockholm så mye som 70 meter. Den første innvandringen her skjedde sannsynligvis fra Östergötland og Närke, og det var landskapets midtre og øvre deler, som ikke lå under vann den gangen, som først ble bosatt. De eldste funnene herfra utgjør et femtitalls bosteder uten keramikk. Fra denne tidsepoken har man funnet en rekke steinøkser, lihultøkser. Södermanland overgår imidlertid ingen av landskapene rundt Mälaren i funnrikdom fra steinalderen.
Med overgangen til landbruksnæring ca. 4000 f.Kr. begynte man blant annet å importere fine flintøkser fra Skåne eller Danmark. Alle neolittiske kulturer er representerte i landskapet. I takt med effektene av landhevingen, ble Mälarens og Østersjøens kysttrakter befolket. Den sene stienalderen er rikt representert med mange enkeltfunn, og også fra bronsealderen er det gjort mange objekter. Sentrale steder for bronsealderkulturen har man funnet i Rekarne, samt ved innsjøen Yngaren. Funnene fra bronsealderen er betydelig, men kan ikke sammenlignes med funn fra tilsvarende periode i Uppland. Fra den delen av jernalderen fra før Kristi fødsel, har man, i likhet med resten av Sverige, få funn, noe man antar har sammenheng med de omfattende klimaendringene Sverige gjennomgikk fra ca. ett århundre etter bronsealderens slutt. Fra tiden etter Kristi fødsel er det imidlertid gjort flere funn.
Gullfunnene fra 400- og 500-tallet er tallrike. Sveriges største kjente gullfunn ble gjort Tureholms landområder i 1774, og utgjorde mer enn 12 kg. Trolig stammet gullet på noe vis fra goternes militære aktiviteter, som medførte at Romerriket utbetalte betydelige mengder med gull for å kjøpe fred langs grensen. Fra samme tidsperiode har man Uppsa kulle, som er Sveriges største gravhaug.
Det er gjort mange funn i tilknytning til kjente gravfelt fra folkevandrings- og vikingtiden. Fra sluttfasen av jernalderen er det også funnet betydelige sølvskatter. Södermanland er svært rikt på gravhauger, steinsettinger og rester av borger av ulike slag. Södermanland er, nest etter Uppland, det landskapet i Sverige hvor det er gjort flest funn av runesteiner, omtrent 300 stykker, hvor ca. 60 har helt eller metrisk form. Eldst av disse er steinen ved Skåäng i nærheten av Vagnhärad, som bærer en innskrift med eldre runer fra 500- eller 600-tallet, og en senere innskrift med yngre runer. De fleste er i fruktbare sletteområder, og er reist langs veier eller elver. Påfallende mange står langs Eriksgatan. Det eldste innenlandske belegget for navnet Svitjod (senere Sverige) finner man på en runestein i Aspa. Av høyest interesse er Ramsundsristningen, som viser at Sigurdsagaen var kjent i Sverige i vikingtiden- Mange andre steiner beretter om vikingferder i øst og vest. Funnene viser at det ble vunnet rike skatter under disse reisene, og at det foregikk en livlig handel.
Middelalderen