Erik Peterson (født 7. juni 1890 i Hamburg, død 26. oktober 1960 i samme by) var en tysk teolog og historiker.
Han vokste opp i Hamburg-Blankenese og studerte evangelisk teologi i Straßburg, Greifswald, Berlin, Basel og Göttingen. Fra 1920 underviste han i kristelig arkeologi og kirkehistorie ved Universitetet i Göttingen, Fra 1924 til 1929 var han professor i Det nye testamente ved Universitetet i Bonn.
I 1930 konverterte Peterson til katolisismen. Han flyttet til Roma i 1933. Etter noen år uten fast utkomme fikk han en liten lærerpost ved Pontificio Istituto di Archeologia Cristiana (det pavelige instituttet for kristelig arkeologi) i 1937. Først i 1947 fikk han et professorat.
thumb|Noen av Erik Petersons utgivelser Peterson er kjent blant annet for det kirkehistoriske arbeidet Heis Theos («Én Gud», 1926) og for flere spesialstudier over den eldste kristne tiden. I 1935 utga han studien Der Monotheismus als politisches Problem («Monoteismen som politisk problem»), som var en kritikk av den nazistiske «riksteologien», og som førte til et brudd med Carl Schmitt, en venn fra tiden i Bonn.
Referanser
Litteratur
Kategori:Tyske katolske teologer Kategori:Tyske lutherske teologer Kategori:Personer fra Hamburg