Otto Johan Borchgrevink (født 22. september 1856 i Stangvik, død 3. oktober 1928) var en norsk kirurg.
Han var sønn av kaptein Christopher Weidemann Borchgrevink og Margrethe Brodtkorb. Etter å ha blitt cand. med. i 1880, var han først privatpraktiserende lege i Kristiansund, men han oppga denne stillingen og tok en post som reservelege ved Rikshospitalet, for å kunne drive kirurgisk forskning. I 1896 ble han overlege ved Diakonhjemmets kirurgiske avdeling, og i 1901 fikk han doktorgraden for en avhandling om bukhinnetuberkolose. I 1909 konkurrerte han mot Johan Nicolaysen om et professorat i kirurgi, som Nicolaysen fikk.
Som kirurg var Borchgrevink den første i Norge som tok i bruk flere utenlandske nyvinninger, for eksempel lokalbedøvelse i stedet for kloroformnarkose. Han deltok ofte på møtene i Det norske medicinske Selskab, og ble innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I Nordmarka opparbeidet han «Borchgrevink-løypa» mellom Tryvann og Frognerseteren.
I april 1928 ble han utnvent til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for samfunnsgavnlig virksomhet.
Referanser «✝ Overlæge Otto Johan Borchgrevink er avgått ved døden, 72 år gammel.» Aftenposten, 3. oktober 1928. «Dødsfald. Overlæge dr.med Otto Johan Borchgrevink døde igaar morges». Morgenbladet, 4. oktober 1928.
Litteratur Leiv Amundsen: Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1857–1957. Oslo: Aschehoug, 1960
Kategori:Norske kirurger Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden Kategori:Personer fra Surnadal kommune