David Coverdale (født 22. september 1951 i Saltburn-by-the-Sea, Yorkshire, England, Storbritannia) er en britisk (engelsk) musiker mest kjent som vokalist i bandene Deep Purple (fra 1973 til 1976) og Whitesnake (fra 1978 til 2025; med visse pauser). Coverdale var ukjent for musikk-verdenen da han i 1973 fikk jobben som vokalist i Deep Purple etter at Ian Gillan sluttet. Før han dannet sitt eget band Whitesnake, ga David Coverdale ut to studioalbum på slutten av 1970-tallet, nærmere bestemt White Snake (i 1977) og Northwinds (i 1978). David Coverdale pensjonerte seg fra både musikkbransjen og sosiale medier i 2025.
Karriere Da han var student på kunsthøyskole, ble David Coverdale med i flere band, nemlig Vintage 67, Denver Mule og Magdalene. Han var vokalist i The Government og Fabulosa Brothers samtidig med at han arbeidet i en klesbutikk som het Gentry i Redcar. Som vokalist i The Government hadde han vært oppvarmer for Deep Purple ved en anledning. Da Deep Purple annonserte etter ny vokalist, sendte han en demo og imponerte Deep Purple-medlemmene med sin dype blues-stemme, og fikk jobben. Han ble med i Deep Purple i en alder av 21 år i 1973.
Opprinnelig var meningen at han skulle dele vokalist-oppgaven sammen med bassist Glenn Hughes, noe hans første album med Deep Purple, Burn, gir uttrykk for. Men snart ble det klart at Coverdale var mer enn god nok som vokalist på egen hånd. På hans Deep Purple-album nummer to, Stormbringer fra 1975, har han helt klart full kontroll på det vokale, dog med enkelte innslag fra Hughes.
Deep Purple ga i 1976 ut Come Taste the Band sammen med den nye gitaristen i bandet, Tommy Bolin, og etter den påfølgende katastrofale turneen, valgte Coverdale å forlate bandet. Først spilte han inn to solo-album, White Snake i 1977 og Northwinds i 1978, før han i 1978 startet bandet Whitesnake. Det tok ikke lang tid før bandet var en suksess i Europa, men det kunne virke som om USA ikke brydde seg nevneverdig. Whitesnake var i starten et energisk blues-basert hard rock-band og ga ut sju album i løpet av de første fire årene.
USA begynte å få smaken for Whitesnake først i 1984 med albumet Slide It In, mens det neste albumet, 1987 (utgitt i 1987), gjorde bandet til superstjerner også på den andre siden av Atlanterhavet. Nå var musikkstilen blitt blankpolert og tilpasset det amerikanske markedet, men den «gamle» fansen i Europa var ikke så begeistret for dette og kalte musikken for «puddel-rock». Den nye fansen elsket glam metal-stilen til bandet.
I tiden mellom 1991 og 1993 samarbeidet han med Jimmy Page, gitaristen fra Led Zeppelin, og resultatet ble albumet Coverdale/Page. Nå var Coverdale tilbake til den blues-baserte hardrocken igjen, og denne gangen ble musikken godt mottatt i både USA og Europa. Whitesnake ble lagt på is og dukket ikke opp igjen før i 2002 da Coverdale samlet sammen gamle musikervenner og la ut på turné. Etter dette har han satt sammen et nytt Whitesnake, som senest i 2008 turnerte i Europa.
Diskografi
Solo White Snake (1977) Northwinds (1978) Into the Light (2000)
Med Deep Purple Burn (1974) Stormbringer (1974) Come Taste the Band (1975) Made in Europe (1976)
Med Whitesnake Snakebite (1978) Trouble (1978) Lovehunter (1979) Ready an' Willing (1980) Live...In the Heart of the City (1980) Come an Get It (1981) Saints & Sinners (1982) Slide It In (1984) Whitesnake 1987 (1987) Slip of the Tongue (1989) Restless Heart (1997) Starkers in Tokyo (1997) Definitive Collection (2006) 30th Anniversary Collection (2008) Good to Be Bad (2008) Forevermore (2011) The Purple Band (2015) Flesh & Blood (2019)
Diverse Diverse artister – Days of Thunder Soundtrack (1990) Coverdale/Page – Coverdale/Page (1993)
DVD Whitesnake – Live – In the Still of Night (2006)
Se også The Snakes The Company of Snakes
Referanser
Eksterne lenker
Den offisielle Whitesnake-websiden
Kategori:Engelske sangere Kategori:Deep Purple-medlemmer Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem) Kategori:Personer fra distriktet Redcar and Cleveland