Athabaskiske språk, denéspråk eller athapaskanske språk er en språkfamilie blant urfolk i Nord-Amerika. Språkfamilien er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Den snakkes i et areal på 4,022,000 km² og består av 46 språk, hvorav 14 er utdødde.
Språkene er utbredt i de vestlige delene av Canada, de vestlige og sørvestlige delene av USA og de nordøstlige delene av Mexico. Familien er delt inn i de tre språkgruppene nordathabaskisk (31 språk), stillehavsathabaskisk (8 språk) og sørathabaskisk (7 språk). Det sørlige språket navajo har flest talere, og ble snakket av nesten 170 000 personer i 2011.
Sammen med språkene eyak og tlingit, utgjør de athabaskiske språkene en større språkfamilie som kalles na-dené-språk. Na-dené-språkene og de jenisejiske språk i Sibir utgjør i sin tur den foreslåtte språkfamilien dené-jenisejiske språk.
Navn thumb|Kart over urfolk i Nord-Amerika omkring 1600. I Synopsis of the Indian Tribes of North America (1836) av Albert Gallatin. Ordet athabaskisk er en anglifisert versjon av et navn på Athabascasjøen i språket Cree. På Cree er dette navnet Āðapāskāw, «[der hvor] det er sivstrå etter hverandre» (Cree er et av de algonkinske språk). Navnet ble tildelt språkene av den amerikanske etnologen og lingvisten Albert Gallatin (1761–1849), og ble i 1826 brukt i hans A Table of Indian Languages of the United States. I verket Synopsis of the Indian Tribes of North America fra 1836 bekreftet Gallatin at han valgte dette navnet på både språkfamilien og på dens tilknyttede folk:
De fire stavemåtene «athabaskisk», «athabascisk», «athapaskisk» og «athapascisk» brukes omtrent like mye. I enkelte miljøer foretrekkes den ene stavemåten fremfor den andre. Tanana Chiefs Conference og Alaska Native Language Center foretrekker for eksempel stavemåting «athapascisk». Katalogen Ethnologue bruker «athapaskisk» som navn på både språkfamilien og individuelle språk.
Selv om navnet athabaskisk er rådende innenfor lingvistikk og antropologi, er det en økende trend blant forskere å bruke benevnelsen dené og denéspråk, som er urfolkenes navn på seg selv. De anvender disse navnene på hele språkfamilien. På oppfording fra deltagere, endret den årlige Athabaskan Languages Conference i 2012 sitt navn til Dené Languages Conference.
Karakteristika Fonologi Konsonanter Athabaskiske språk inneholder typisk store mengder konsonanter (ofte 30 eller flere). Nedenfor har vi vist konsonantene i to av språkene: Det nordlige språket ahtna som har 32 konsonanter, og det sørlige språket navajo som har 37–38 konsonanter.
LabialerAlveolarerLateralerAlveo-palatalerFremrevelarerBakrevelarerGlottalerPlosiverVanligeb [p]d [t]dl [tɬ]dz [ts]g [k]gg [q]' [ʔ]Aspirertep [pʰ]t [tʰ]tl [tɬʰ]ts [tsʰ]c [kʰ]k [qʰ]Ejektivert' [tʼ]tl' [tɬʼ]ts' [tsʼ]c' [kʼ]k' [qʼ]FrikativerStemtev [v]l [l]z [z]y [ɣ]gh [ʁ]Ustemtehw [hʷ]ł [ɬ]s [s]yh [x]x [χ]h [h]Nasalerm [m]n [n]ng [ŋ]
Bilabialer Alveolarer Palato-alveoler Palataler Velarer Glottaler Vanlige Lateraler Affrikater Vanlige Labialer Vanlige Labialer Obstruenter Plosiver Uaspirerte Aspiraterte () Ejektiver Kontinuanter Fortis () () () Lenis () SonanterNasaler Vanlige Glottaliserte () () Approksimanter Vanlige () Glottaliserte () ()
Vokaler Athabaskiske språk har vanligvis mellom 5 og 7 vokaler. Nedenfor har vi vist vokalene i to av språkene: Det nordlige språket ahtna som har 10 vokaler og det sørlige språket navajo som har 8 vokaler. I det nordlige språket skilles det mellom fem lange (fulle) vokaler og fem korte (reduserte) vokaler. Navajo har fire orale og fire nasale vokaler. thumb|De dené-jenisejiske språkene omfatter de jenisejiske språkene (rød) i Sibir og de athabaskiske språkene (blå) i Nord-Amerika. +AhtnaLangKortFremreBakreFremreBakreTrangii [iː]uu [uː]i [ɪ]u [ʊ]Sentraloo [oː]e [ɛ]o [ɔ]Åpenae [æ]aa [ɑː]a [ɐ]+NavajoOralNasalFremreBakreFremreBakreTrang ~ SentralÅpen I 2005 rekonstruerte Jeff Leer vokalsystemet i urathabaskisk, med fire lange (fulle) vokaler og tre korte (reduserte) vokaler:
Fremre Bakre Full Redusert Redusert Full Trang *iˑ *uˑ Sentral *ə *υ ~ *ʊ Åpen *eˑ *α *aˑ thumb|Språket tlingit har sitt språkområde midt blant den nordathabaskiske språkgruppen. Leer oppga følgende korrespondanser mellom urathabaskisk og andre språk:
Språk Fulle vokaler Reduserte vokaler Urathabaskisk *i(ˑ) *e(ˑ) *a(ˑ) *u(ˑ) *əprefix *əstem *α *ʊ Denaʼina i a u i ə ~ ∅ ə ə ə Deg hitʼan e a o e ə ə ə ʊ Koyukon i a o u ə ~ [∅] ə α ~ ʊ ʊ ~ α Øvre kuskokwim i a o u ə ~ [∅] ə ʊ ʊ Nedre tanana i a o u ə ~ [∅] ə ʊ ʊ Ahtna i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) u(ˑ) e ~ ∅ e a o Tanacross i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) u(ˑ) e ~ ∅ e a o Øvre tanana i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) u(ˑ) i ~ ∅ ɵ ~ a a o Hän i e æ u ə ~ ∅ ɵ ~ ə a o Gwichʼin i[pal] i[pal] e ~ i i(o)[pal] ə a a o Nordlig tutchone i i e u e ʌ ʌ o ~ ʌ Sørlig tutchone i e a u e ʌ ʌ o ~ ʌ Tagish-tahltan i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) u(ˑ) e e ~ i a o Tsekʼehne/Sekani i e a u ə ~ ɪ ə ~ i a o ~ ʊ Witsuwitʼen i ~ e i ~ e ~ ɛ a ~ e u ~ o ə ~ ∅ ə ə o ~ ə[rnd] Dakelh/Carrier i e ~ i a u ~ o ə (~ ∅) ə ə ə[rnd] Slavey i e a u ɛ ɛ a o Dëne Sųłiné/Chipewyan i e ~ ə ~ ɛ a u ɛ ~ ə ɛ ~ ə a o Tsuutʼina i a o u i i o u Navajo i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) i ~ a i ~ a a o Apache i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) i i ~ a a o Hupa (morfologisk) e e a o ə ə α ʊ Hupa (fonemisk) e(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) i i a o Mattole i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) i i a ~ i o Galice i(ˑ) e(ˑ) a(ˑ) o(ˑ) a a a a[rnd] Tututni i e a u ə ə ə ə[rnd]
Låneord thumb|To piker langs elven Copper i Alaska, som holder bøtter og bærer oppankninger på ryggen med trumlinjer. Pikene tilhørte den etniske gruppen ahtna som snakker det nordathabaskiske språket ahtna. Ahtna er et av de mest lingvistisk mest konservative språkene i den nordlige gruppen. Forskjellige låneord, nesten alle sammen substantiver, er kommet inn i de athabaskiske språkene. Noen av dem har blitt hentet fra språkene til tilgrensende urfolk. To eksempler er ordene kw’əsdəde («stol») og həda («elg») i språket babine-witsuwit'en i Britisk Columbia; disse låneordene er hentet fra dakelh og sekani, to andre athabaskiske språk, hvor tilsvarende ord er henholdsvis kw’ts’əzda og xəda. Et annet eksempel er fra gitksan, et tsimshiansk språk som snakkes vest for babine-witsuwit'en. Det har bidratt med ordet xwts’a:n eller pts’a:n («totempåle»), som ble til ts’an i babine-witsuwit'en.
Ordet ləmes («masse») i babine-witsuwit'en kommer av det franske ordet la messe, og ordet əsin («kobber») kommer fra engelsk machine. Alle bevarte athabaskiske språk bruker noen engelske låneord, mens franske låneord stort sett er begrenset til nordlige språk og ble muligens overført via pidginspråket chinook jargon som ble brukt til handel. Også russisk har avgitt låneord til de nordlige språkene, og det finnes spanske låneord i de sørathabaskiske språkene.
Klassifisering Ekstern klassifisering Na-dené-språk
Athabaskiske språk er beslektet med språket eyak, og sammen danner språkgruppen som athabaskisk–eyak (AE). Dette er bevist av historisk lingvistikk gjennom den komparative metoden (konsistente lydkorrespondanser), et omfattende delt vokabular og unike tverrspråklige samsvar i både verbenes og substantivenes morfologi.
Athabaskisk–eyak er igjen beslektet med språket tlingit, og sammen danner de språkfamilien athabaskisk–eyak-tlingit, også kjent som na-dené-språk. Språkforskeren Jeff Leer rekonstruerte i 2010 konsonantene i na-dené-språk, et arbeide som anerkjennes av ledende lingvister som har forsket på språk fra Alaska. Fordi lydsystemene i både tlingit og eyak ligner på athabaskiske språk, blir det ofte foretatt sammenligninger mellom dem og urathabaskisk. Urathabaskisk ligner på både tlingit og eyak i mye større grad enn noen av de athabaskiske språkene.
Tidligere ble språket haida regnet til na-dené-familien, og ble omtalt som et na-dené-språk i katalogen Ethnologue. Lingvister av athabaskiske språk har i dag forkastet denne hypotesen (deriblant Alaska Native Language Center), og det er enighet om at haida verken er et na-dené-språk eller et athabaskiske språk, og at likhetene skyldes et sprachbund.
Dené-jenisejiske språk thumb|Cahto-kvinne fra California. Språket cachto var et stillehavsathabaskisk språk som døde ut på 1960-tallet.
I februar 2008 ble det avholdt et symposium i Alaska som tok for seg forholdet mellom de jenisejiske språkene og na-dené-familien. Edward Vajda (1958–) fra Western Washington University oppsummerte ti års forskning, basert på verbal morfologi og rekonstruksjoner av urspråk, som indikerte at disse språkene var beslektet.
Geografisk fordeling Athabaskiske språk er en av de største språkfamiliene blant urfolk i Nord-Amerika. Den er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Språkfamilien snakkes i et areal på 4,022,000 km², og omfatter 46 språk. Det nordathabaskiske språket chipewyan snakkes over et større område enn noe annet urfolkspråk i Nord-Amerika (et canadisk territorium og tre provinser).
Språkfamilien er utbredt i de vestlige delene av Canada, de vestlige og sørvestlige delene av USA og de nordøstlige delene av Mexico. I Canada har språkfamilien sitt utbredelsesområde i alle tre territorier og (Yukon, Nordvestterritoriene og Nunavut) og i fire av landets ti provinser (Britisk Columbia, Alberta, Saskatchewan og Manitoba); i USA dekker familien ti delstater (Alaska, Washington, Oregon, California, Utah, Colorado, Arizona, New Mexico, Texas og Oklahoma) og i Mexico omfatter språkfamilien fire nordøstlige delstater (Chihuahua, Nuevo León, Coahuila og Tamaulipas).
Av geografiske bekvemmelighetshensyn har språkfamilien tradisjonelt blitt delt inn i tre språkgrupper:
Nordathabaskiske (31 språk) Stillehavsathabaskiske (8 språk) Sørathabaskiske (7 språk)
Denne konvensjonelle tredelingen har ikke sin bakgrunn i lingvistikk, men benyttes av faglitteraturen fordi ingen andre lingvistiske inndelinger er allment akseptert. Den interne strukturen til athabaskiske språk er kompleks, og dens eksakte form er gjenstand for heftig debatt blant eksperter. Denne situasjonen vil trolig endre seg ettersom både dokumentasjon og analyse av språkene forbedrer seg.
Forsøk på interne klassifiseringer thumb|Mann fra urfolket hupa i California. Disse urfolkene snakket språket hupa, et stillehavsathabaskisk språk som døde ut på 1960-tallet. thumb|Navahokvinne med barnet i en komse. Ved siden av den tradisjonelle tredelingen, finnes det noen få komparative inndelinger av athabaskiske språk.
En aktuell klassifisering ble i 1997 presentert av den canadiske språkforskeren Keren Rice (1949–). Den ble brukt i en avhandling som utfordret et arbeide som Michael E. Krauss (1934–2019) og Jeff Leer publiserte i 1981. Krauss og Leer hadde tatt for seg systemet av sonanter i eyak, tinglit og nordathabaskiske språk i Alaska, som et ledd i rekonstruksjonen av urathabaskisk. I denne sammenheng hadde de benyttet et skille mellom sonanter som ikke er nasale konsonanter på den ene siden og stemte frikativer på den andre siden. Rice argumenterte for at dette skillet var en kunstig konstruksjon, og at det dreide seg om ett og det samme, nemlig stemte frikativer.
Modellen til Keren Rice var nesten utelukkende hennes eget skaperverk, selv om den noen ganger er blitt kalt «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun». Lignende modeller ble publisert i 1996 av Ives Goddard (1941–) og i 1999 av Marianne Mithun (1946–):
Sørlige Alaska (2 språk) Sentrale Alaska–Yukon (11 språk) Nordvestlige Canada (11 språk) Tsetsaut (1 språk) Sentrale Britisk Columbia (4 språk) Tsuut'ina/Sarsi (1 språk) Kwalhioqua–clatskanai (1 språk) Stillehavsathabaskisk (8 språk) Apacheansk (8 språk)
Grenene 1–7 er nordathabaskiske språk. I denne artikkelen er stillehavsgruppen (#8) delt opp i kategorier for Oregon-språk og California-språk. Dette er ikke blitt gjort av Rice.