Kari Gløersen (født Karen Nicoline Halling Hansen 31. mars 1871 i Oslo, død 18. mai 1958 i Oslo) var en norsk forfatter. Hun debuterte i 1913 med Fast fjeld og skrev mer enn 15 romaner. Den siste utkom i 1951. Nina B. Tandberg. «På sporet av kvinnelige norske diktere: Kari Gløersen - hvem var hun og hvor ble hun av?» Bokvennen; nr 4, 1993, side 28-32
Forfatterskap Forfatterskapet er omtalt som «Kristiania-romaner» preget av religiøse problemstillinger, eller som «religiøse dannelsesromaner». Romanfigurene hennes har røtter i embetsmannskulturen på 1800-tallet, men også med demokratiske innslag. Kvinnens stilling i ekteskap og parfohold er et tema som går igjen i flere bøker, hvor både selvransakelse og selvoppofrelse er botemidler. Et annet motiv er unge kvinner med for store forventninger til livet.
Bibliografi
1913: Fast fjeld (roman) 1914: Det suser i skog (novellesamling), H. Aschehoug & Co. 1916: Olav Hall 1918: Far med felen (roman), Aschehoug 1920: Fru Else 1922: Tørst 1923: Den dype sjø 1926: Fru Bugges barn 1929: De tre 1930: Det roper 1933: Guds vei (roman), Aschehoug 1935: John Myhre og hans kone 1937: Frøet blir frukt (roman), Aschehoug 1940: Blandt bra mennesker 1946: Gullharpen : små eventyr og legender 1951: Og så gled båten ut i sjøen (roman), Aschehoug
Familie Hun var eldste datter av sogneprest Hans Edvard Hansen, og giftet seg i 1893 med ingeniør Einar Gløersen, som var prestesønn fra Elverum. Ekteparet bodde i Oslo, bortsett fra perioden 1891–1896 da de bodde i Inderøy i Trøndelag.
Hennes søster var gift med indremisjonslederen Johan Martin Wisløff, og Kari Gløersen var dermed moster til Fredrik Wisløff og Hans Edvard Wisløff.
Referanser
Kategori:Norske forfattere