Haydée Mercedes Sosa (1935–2009) var en argentinsk sanger og aktivist. Hun var UNICEF-ambassadør. Sosa var også kjent som «La Negrita» på grunn av det lange kullsvarte håret og delvis opphav i Amerikas urbefolkning. Stemmen fremsto som dyp, følsom og kraftfull og beskrives som kontraalt. Hun medvirket til å gjøre latinamerikansk musikk kjent over hele verden. «Gracias a la vida» av Violeta Parra var Sosas favoritt- og signatursang (i Skandinavia også kjent i Arja Saijonmaas versjon). Hun kalte seg selv en folkelig sanger og regnet seg ikke som politisk aktivist. Hun skrev ikke sanger selv. Hun var også kjent for "Solo le pido a Dios" av Leon Gieco. Sosa var sterkt påvirket av Argentinas folkemusikk.

Bakgrunn Haydée Mercedes Sosa ble født 9. juli 1935 i San Miguel de Tucumán i provinsen Tucumán i Argentina. En av bestefedrene talte quechua, hun hadde også franske forfedre. Hun omtalte seg selv som den «lille svarte» og hadde hele livet det lange svarte håret som en bekjennelse av sitt opphav i et «der alle ville være blonde». På slutten av 1950-tallet bodde hun i Mendoza sammen med ektemannen Manuel Oscar Matus og deres sønn.

Sosa døde 4. oktober 2009 i Buenos Aires.

Virke

Karrieren begynte på 1950-tallet etter at hun 15 år gammel hadde deltatt i talentkonkurranse som ga henne platekontrakt og hun ga ut sin første plate i 1959. Hun hadde bakgrunn fra landets folkemusikk og ble en av de ledende innenfor «nueva canción» eller «nueva trova» (ny sang), en sosialt engasjert sjanger innenfor musikk i Latin-Amerika og på den iberiske halvøy fra 1960-årene; mange utøvere sympatisere med marxismen. Sosa var en av de fremste latinamerikanske musikere i sin generasjon og ble kalt «Latin-Amerikas stemme» og «de stemmeløses stemme». Clarín, Argentinas ledende dagsavis, beskrev Sosa som landets viktigste sanger noen gang.

Hun spilte inn 40 album (70 ifølge Telegraph) og samarbeidet blant annet med Atahualpa Yupanqui, Joan Baez, Ariel Ramirez, Sting, Shakira og Luciano Pavarotti. Hun turnerte sammen med Baez på 1980-tallet. Sosa komponerte ikke selv.

Foreldrene var peronister. Hun var en venstreorientert aktivist og medlem av kommunistpartiet. Sosa falt i unåde hos militærregimet som hun var en åpen kritiker av. Etter at de militære kom til makten i 1976 ble ikke Sosa lenger spilt i radio og TV. Under en konsert i 1979 ble Sosa og tilhørere arrestert. Under militærdiktaturet i Argentina ble Sosas konserter i praksis demonstrasjoner mot regimet. Hun fortsatte å holde konserter tross truslene og til slutt nektet guvernøren i Buenos Aires hennes å opptre. Hun var i eksil i Spania og Frankrike fra 1979 til 1982. Hun kom overraskende tilbake rett før Falklandskrigen og holdt flere store konserter blant annet i operaen i Buenos Aires. Militærregimet undret seg over hvem som hadde sluppet henne inn. Hun opptrådte i London i oktober 1999 kort tid etter at Pinochet var anholdt av britiske myndigheter. Senere støttet hun ekteparet Néstor Kirchner og Cristina Fernández de Kirchner.

Da hennes død ble kjent la fjernsynskanalene om sendingene. Hun lå på lit de parade i Argentinas nasjonalkongress i tre dager og president Fernández de Kirchner erklærte tre dager landesorg. Sosa ble tildelt latinsk grammy en måned etter sin død.

«Mercedes was the biggest voice and had the biggest heart for those who suffer.» - Shakira Sosa ble i 1992 utnevnt til æresborger av Buenos Aires. Hun fikk Latin Grammy for Best Folk Album i 2000 Ariel Ramírez' Misa Criolla, for Acústico i 2003 og for Corazón Libre in 2006.

Diskografi

La voz de la zafra (1962, 1959 ifølge Telegraph) Canciones con fundamento (1965) Yo no canto por cantar (1966) Hermano (1966) Para cantarle a mi gente (1967) Con sabor a Mercedes Sosa (1968) Mujeres argentinas (1969) Navidad con Mercedes Sosa (1970) El grito de la tierra (1970) Homenaje a Violeta Parra (1971) Hasta la victoria (1972) Cantata sudamericana (1972) Traigo un pueblo en mi voz (1973) Si se calla el cantor (1973) (med Gloria Martín) Niño de mañana (1975) A que florezca mi pueblo (1975) En dirección del viento (1976) O cio da terra (1977) Mercedes Sosa interpreta a Atahualpa Yupanqui (1977) Si se calla el cantor (1977) – Recopilacion Serenata para la tierra de uno (1979) A quién doy (1980) Gravado ao vivo no Brasil (1980) Mercedes Sosa en Argentina (1982) Mercedes Sosa (1983) Como un pájaro libre (1983) Recital (1983) ¿Será posible el sur? (1984) Vengo a ofrecer mi corazón (1985) Corazón americano (1985) (med Milton Nascimento og León Gieco) Mercedes Sosa ´86 (1986) Mercedes Sosa ´87 (1987) Amigos míos (1988) En vivo en Europa (1999) De mí (1991) 30 años (1993) Sino (1993) Gestos de amor (1994) Live in Argentina (1994) Live in Europe (1994) Sera Posible El Sur (1994) Vivir (1994) Oro (1995) Escondido en mi país (1996) Gracias a la Vida (1996) Galopa Murrieta (1986) Alta fidelidad (1997) (med Charly García) Coleccion Mi Historia (1997) Al despertar (1998) Misa criolla (1999) Serie Millennium 21 (1999) La Negra (2000) Acústico (2002) Grandes Exitos, Vols. 1 & 2 (2002) 40 Obras Fundamentales (2003) Argentina quiere cantar (2003) (med Víctor Heredia og León Gieco) Voz Y Sentimiento (2003) Corazón libre (2005) Éxitos Eternos (2005) La Historia del Folklore (2007) Cantora 1 (2009)Cantora 2 (2009)Deja la vida volar (2010)Censurada (2011)Siempre en ti (2013)Selva sola (2013)Ángel (2014)Lucerito (2015)

Bøker

Mercedes Sosa, La Negra av Rodolfo Braceli (kun spansk)

Mercedes Sosa, La Mami av Fabián Matus (kun spansk)

Mercedes Sosa, The Voice of Hope av Anette Christensen (oversatt til spansk)

Mercedes Sosa, More than a Song av Anette Christensen'' (oversatt til spansk)

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Personer fra Tucumán Kategori:Argentinske sangere