En amicus curiae (bokstavelig, venn av retten; flertall, amici curiae) er en som ikke er en part i en sak og ikke har noen forbindelse til noen av partene, men som assisterer retten ved å tilby informasjon som er relevant for saken. Avgjørelsen om informasjonen skal tas med ligger til retten å bestemme. Uttrykket amicus curiae er latin
I norsk rett er det ingen generell adgang til å opptre som amicus curiae, hovedregelen er at det bare er partene som kan foreta prosesshandlinger. Partshjelpsordningen er et generelt unntak der partshjelperen kan foreta enkelte prosesshandlinger til fordel for en part. Tvisteloven § 15-8 gir stiftelser, foreninger og offentlige organer mulighet til å fremme skriftlige innlegg som belyser almenne interesser som en rettssak reiser. Det er opp til domstolen å vurdere om innlegget skal legges til grunn i sakens avgjørelsesgrunnlag jf. lovens § 15-8(2). Denne bestemmelsen gir ellers ingen rettigheter for den som avgir et slikt skriftlig innlegg.
USAs høyesterett tillater utstrakt deltakelse av amicus curiae og omfanget har økt siden andre verdenskrig. Opprinnelig var dette en måte for domstolen å få tilført relevant og nøytral informasjon, og har senere utviklet seg til en betydelig påvirkningsaktivitet. Amicus curiae er kjent fra USAs høyesterett siden 1812.
Amicus er kjent fra romerretten og har forekommet i begrenset antall i franske domstoler. Amicus var opprinnelig en upartisk tilskuer som på eget initiativ fremmet forslag, fakta eller juridiske betraktninger til domstolen.
Referanser
Kategori:Latinsk juridisk terminologi