Rødstrupe (Erithacus rubecula) er eneste art i slekten Erithacus, som videre inngår i fluesnapperfamilien (Muscicapidae). Åtte underarter anerkjennes. Arten regnes som Englands nasjonalfugl. Arten er livskraftig og svært tallrik, også i Norge.
I Norge er rødstrupa også kjent som tiurklokke, fordi den begynner å synge tidlig på morgenkvisten, gjerne før tiuren begynner morgenspillet.
Taksonomi miniatyr|venstre|Ungfugler har fjærdrakt med kamuflasjefarger og minner ikke mye om foreldrene venstre|miniatyr|Rødstrupe som overvintrer, januar -12C Arten ble en tid regnet til trostefamilien (Turdidae), men den er siden blitt flyttet til fluesnapperfamilien. Det har blitt foreslått ssp. superbus (populasjonen på Tenerife) bør skilles ut som en selvstendig art, med ssp. marionae (populasjonen på Gran Canaria) som en selvstendig underart, med bakgrunn i en betydelig genetisk isolasjon. Forslaget anses imidlertid av andre å være basert på svært små forskjeller, og skillet mellom de to populasjonene er heller sannsynligvis ikke berettiget uten ytterligere bekreftende morfologiske forskjeller. Underarten ble imidlertid anerkjent som selvstendig i 2025. Det skal også nevnes, at her inngår i , og at (Nordvest-Frankrike) og sardus (Sardinia) inngår i nominatformen.
Biologi
Kjønnene er like. Arten blir omkring lang og veier typisk . Fjærdrakten er olivengrønn på oversiden og lys i buken. Rundt nebbet, øynene og kinnene nedover strupen og overbrystet er den rustoransje. I skillet mellom det det rustoransje frampartiet og den olivengrønne oversiden har den et smalt felt av gråblått. Ungfuglene er kamuflasjefargede og minner ikke mye om foreldrene, bortsett fra størrelsen. På kalde dager kan arten blåse opp fjærdrakten og se mer kompakt ut, men rødstrupa er egentlig en slank fugl med relativt lange undre ekstremiteter. I felt kan den gjenkjennes på de hengende vingene, det lyse vingebåndet, og den rustrøde strupen.
Arten foretrekker tett underskog og utkantene av fuktig barskog noen steder og blandingsskog andre steder, men den finnes også parker og private hager. Forflyttningsmønsteret er dårlig forstått, men det synes som at fugler med tilhold øst Skandinavia er helt eller delvis trekkfugler, mens fugler ellers er enten delvis eller helt stasjonære. Dietten består i hovedsak av små virvelløse dyr, frukt og frø, men den eter også av og til veldig små virveldyr (inkludert fisk og øgler), åtsler, matrester og mat (gjerne kakesmuler og overmodne epler eller pærer) fra fuglebrett. I Norge hekker arten over det meste av landet opp til Troms, mens den er mer sparsom i Finnmark. Norske fugler trekker for en stor del til Middelhavsområdet og Nord-Afrika om vinteren, men noen overvintrer også på høyere breddegrader, inkludert i Norge.
Rødstrupen hekker i sprekker og hull. Den kan bygge reiret sitt mellom røttene på ei veltet furu eller lignende. Hunnen legger typisk , som ruges i cirka 14 dager (12–21 dager), og ungene forlater reiret etter cirka 14 dager.
Arten teller trolig omkring 130–201 millioner individer, hvorav cirka 117–181 millioner i Europa.
Inndeling Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).
Passeriformes, spurvefugler Passeri, sangfugler Passerida Muscicapoidea Muscicapidae, fluesnapperfamilien Cossyphinae Erithacus (monotypisk) E. rubecula, rødstrupe E. r. melophilus, hekker på De britiske øyer E. r. rubecula (nominatformen), hekker i Vest-Europa og Nordvest-Marokko, samt på Azorene, Madeira og de vestre Kanariøyene E. r. tataricus, hekker i Uralregionen og Sørvest-Sibir E. r. superbus, hekker på Tenerife (Kanariøyene) E. r. marionae, hekker på Grand Canaria (Kanariøyene) E. r. witherbyi, hekker fra Nord-Algerie til Nord-Tunisia E. r. balcanicus, hekker fra Balkanhalvøya til Vest-Tyrkia E. r. valens, hekker på den sørlige Krimhalvøya E. r. hyrcanus, hekker i Aserbajdsjan og Nord-Iran
Referanser BirdLife International. 2018. Erithacus rubecula. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22709675A131953953. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22709675A131953953.en. Downloaded on 30 November 2020.
Collar, N. (2020). European Robin (Erithacus rubecula), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurrob1.01
Kirwan, G. M., N. Collar, and D. D. L. Goodman (2025). European Robin (Erithacus rubecula), version 1.1. In Birds of the World (G. M. Kirwan and B. K. Keeney, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurrob1.01.1
Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Flycatchers (Muscicapidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.muscic3.01
Eksterne lenker
Kategori:Fluesnappere Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné