thumb|350px|Scene fra slaget Slaget ved Schellenberg, også kjent som Slaget ved Donauwörth, ble utkjempet 2. juli 1704 under den spanske arvefølgekrigen. Slaget var en del av felttoget til hertugen av Marlborough for å redde hovedstaden i Habsburg, Wien, fra trusselen til den fremrykkende kong Ludvig XIVs fransk-bayerske styrker i Syd-Tyskland. Marlborough hadde utført en 400 km lang marsj fra Bedburg, nær Köln, den 19. mai, og i løpet av fem uker hadde han slått sammen og forent styrkene sine med styrkene til greven av Baden, før de fortsatte til elven Donau. Da de var i Syd-Tyskland var oppgaven til de allierte å få Max Emanuel, Kurfyrsten av Bayern, til å gå fra alliansen sin med Ludvig XIV og gå sammen med Storalliansen og for å tvinge frem denne saken, måtte de allierte først sikre et befestet brohode og et magasin ved Donau, som de kunne føre forsyninger over til sørsiden av elven, i hjertet av landområdene til kurfyrsten. For dette formålet valgte Marlborough byen Donauwörth.

Da kyrfyrsten og hans medkommandant marskalk Marsin fikk vite om målet til de allierte, sendte de ut Count d'Arco med en fortropp på 12 000 mann fra hovedleiren i Dillingen for å styrke og beholde høyden i Schellenberg ovenfor byen. I stedet for en langvarig beleiring, valgte Marlborough å gjøre et raskt angrep før stillingen ble umulig å innta. Etter flere mislykkede forsøk på å storme barrikadene klarte de allierte kommandantene med godt samarbeide til slutt å overmanne forsvarerne. Det tok de bare to timer å sikre brohodet over elven i en hard kamp, men det følgende seiermomentet gikk tapt på grunn av vinglende avgjørelser. De allierte la landområdene til kurfyrsten i Bayern øde, men klarte ikke å få Max Emanuel ut i slag eller overtale ham tilbake til keiseralliansen. Først da marskalk Tallard kom frem med forsterkinger for å styrke styrkene til kurfyrsten, og prins Eugene av Savoie nådde frem ved Rhinen for å styrke de allierte, var alt klart for den avgjørende kampen med slaget ved Blenheim måneden etter.

Bakgrunn Slaget ved Schellenberg var en del av felttoget til Storalliansen i 1704 for å hindre den fransk-bayerske armé fra å true Wien, hovedstad til Habsburg-Østerrike. Felttoget startet for fullstendig den 19. mai da Hertugen av Marlborough startet den 400 km lange marsjen fra Bedburg nær Köln mot den fransk-bayerske arméen til Kurfyrsten av Bayern og marskalk Marsin ved Donau. Marlborough hadde først lurt de franske kommandantene marskalk Villeroi i De spanske Nederlandene og marskalk Tallard å tro at målet hans var Alsace eller Moselle lenger nord, og da kurfyrsten den 5. juni fikk melding om marsjen til Marlborough fra Nederlandene regnet han korrekt med at det var Bayern som var det virkelige målet til de allierte.Spencer: Blenheim: Battle for Europe, 173 miniatyr|Marsjen til Hertugen av Marlborough fra Bedburg til Donau. Den 400 km lange marsjen var et mesterverk i bedrag, omhyggelig planlegging og organisering. GKeiser Leopold I ønsket å lure kurfyrsten tilbake i en allianse med Det tysk-romerske riket etter at han hadde byttet troskap for å kjempe for kong Ludvig XIV for krigen. Marlborough tenkte at det beste for å sikre Bayern for alliansen var å forhandle fra en sterk stilling ved å invadere landområdene til kurfyrsten, og slik håpe å overtale ham til å endre side før han fikk forsterkninger. 22. juni hadde arméen til Marlborough slått seg sammen med deler av styrkene til greven av Baden ved Launsheim. Mot slutten av juni var den samlede styrken deres nær 8 000 mann (se kartet til høyre).Trevelyan: England Under Queen Anne: Blenheim, 356. Den fransk-bayerske arméen hadde slått leir ved Ulm og var i mindretall i forhold til de allierte, og en stor del av soldatene til kurfyrsten var spredt i garnisoner i området hans så langt bort som til München og grensen til Tirol, men stillingen hans var langt fra desperat. Om han kunne holde ut en måned til, ville Tallard komme fra Rhinen med franske forsterkinger.Trevelyan: England Under Queen Anne: Blenheim, 355

Så snart de allierte hadde samlet styrkene sine, flyttet kurfyrsten og Marsin sine 40 000 soldater til en forskanset leir mellom Dillingen og Lauingen på nordsiden av Donau. De allierte kommandantene, som ikke var villige til å gå til angrep på en så sterk stilling med redutter omgitt av vann, passerte rundt Dillingen i nord gjennom Balmershofen og Armerdingen i retning av Donauwörth.Trevelyan: England Under Queen Anne: Blenheim, 355 Om de klarte å ta Donauwörth (som lå nedenfor Schellenberg) ville de få et brhode som kunne gi forsyningslinjer til vennlige stater sentralt i Tyskland via Nördlingen og Nürnberg, samt ha et godt sted å krysse Donau for nye forsyninger så snart de allierte var sør for elven.

Opptakt

Forsvaret av Schellenberg Schellenberghøgda dominerer nordøst for Donauwörth – en innmuret by hvor elvene Wörnitz og Donau møtes. Forsvarsverkene på haugen var derimot gamle, blant annet en 70 år gammel festning bygget av den svenske kongen Gustav Adolf under tredveårskrigen, og i forfallen tilstand. Den fransk-bayerske styrken forsterket de gamle festningsverkene, men fra siden der angrepet til Marlborough kom var festningsvollene bygget av kratt, dekket av et tynt lag med jord.Trevelyan: England Under Queen Anne: Blenheim, 357 (Se Schellenbergkartet under.)

I 1703 hadde marskalk Villars rådet kurfyrsten om å forsterke byene sine, og fremfor alt Schellenberg, som Gustav viste var særdeles viktig.Churchill: Marlborough: His Life and Times, 787 Kurfyrsten hadde derimot et dårlig forhold til Villars og ignorerte først rådet om å reparere de forfalne festningsverkene. Da han forsto at Donauwörth var i ferd med å bli angrepet, ble grev d'Arco sendt for å forsterke og holde stillingen. D'Arco fikk med seg 12  000 mann.Trevelyan: England Under Queen Anne: Blenheim, 356.

De første manøvrene Natt til 2. juli lå de allierte i leir ved Armerdingen, 24 km fra Donauwörth. Det var her Marlborough fikk ilmeldingen fra baron Moltenburg, generaladjutanten til prins Eugene, om at marskalk Tallard var på vei med 35 000 soldater gjennom Schwarzwald for å forsterke den fransk-bayerske arméen. Denne meldingen overbeviste Marlborough om at han ikke hadde tid til en langvarig beleiring, og tross i protester fra Baden, kom han frem til at et direkte angrep på stillingen var det beste, tross faren for store tap.Falkner: Blenheim 1704: Marlborough's Greatest Victory, 31 D'Arco kjente til den allierte leiren ved Armerdingen, og var sikker på at han hadde minst en hel dag og en hel natt til å forberede forsvaret.

Kl. 03:00 den 2. juli begynte den allierte fortroppen å bryte leir for å marsjere mot Donauwörth og Schellenberg.Spencer: Blenheim: Battle for Europe, 176 Marlborough overså personlig fremrykkingen av den første styrken på 5 850 soldater.Falkner: Blenheim 1704: Marlborough's Greatest Victory, 31 Den nederlandske generalen Johan Wijnand van Goor ledet denne fortroppen. Bak disse kom 12 000 allierte infanterister under generalmajor Henry Withers og grev Horn, med støtte av Henry Lumley og grev Reynard van Hompesch sine 35 skvadroner av britisk og nederlandsk kavaleri og dragoner. I alt satte de allierte 22 000 mann ut i operasjonen.Falkner: Blenheim 1704: Marlborough's Greatest Victory, 31

Langt foran arméen sin, undersøkte Marlborough personlig de fiendtlige stillingene, og observerte gjennom kikkert mulighetene for en leir på den andre siden av elven i påvente av at hovedstyrken til kurfyrsten skulle komme frem dagen etter.Trevelyan: England Under Queen Anne: Blenheim, 359 Det var derfor ingen tid å miste, Selv om hertugen hadde 12 timer med dagslys, strevde mennene hans fremdeles i gjørma flere kilometer bak ved elven Wörnitz, og de kunne ikke håpe på å starte et angrep før rundt kl. 18:00, som bare ga få timer med dagslys.Churchill: Marlborough: His Life and Times, 793. Samtidig som de allierte begynte forsvarsverkene ved Donauwörth og Schellenberg for alvor å ta form.La Colonie: Chronicles of an Old Campaigner, 1692–1717, 179

Det allierte kavaleriet kom frem rundt midnatt, 8-10 km. fra venstresiden til d'Arco, etterfulgt av infanteriet. Kl. 10:00 begynte generalintendant William Cadogan å markere ut et landområde for en leir som de kunne se fra Schellenberg, for å gi inntrykk av at de planla en lengre beleiring.Churchill: Marlborough: His Life and Times, 795 Grev d'Arco så forberedelsene til Cadogan, og lot seg lure. Han forlot oppsynet av de uferdige forsvarsverkene for å ta lunch med den franske kommandanten i Donauwörth, oberst DuBordet, i den tro at han hadde resten av dagen og natten på å gjøre ferdige forsvarsverket.Spencer: Blenheim: Battle for Europe, 177 Troppene holdt derimot bare frem marsjen og hadde ut på ettermiddagen krysset elven Wörnitz ved Ebermorgen, for å gå til angrep så snart som mulig. De allierte ble oppdaget av den bayerske utposten, som satte Berg og omliggende grender i brann, før de styrtet av sted for å slå alarm. General d'Arco ble avbrutt midt i lunchen, og styrtet opp til Schellenberg og ropte på mennene for å at de skulle gjøre seg klare til kamp.Falkner: Blenheim 1704: Marlborough's Greatest Victory, 33

Slaget

Det første angrepet til Marlborough miniatyr|208x208px|Hertugen av Marlborough, (1650–1722),malt av Sir Godfrey Kneller. Selv om Marlborough visste at et frontalangrep mot Schellenberg ville koste dyrt, var han overbevist om at det var den eneste måten å sikre en rask erobring av byen. Med mindre han tok toppen før mørket kom, ville han aldri klare å ta den, og den fransk-bayerske hovedarméen var på rask vei fra Dillingen mot Donauwörth for å forsvare stillingen.Trevelyan: England Under Queen Anne: Blenheim, 359 Rundt kl. 17:00, som en forberedelse til angrepet hamret artillerikommandanten til Marlborough, oberst Holcroft Blood, løs på fienden fra en stilling nær Berg. For hver salve svarte d'Arco med kanonene sine fra fortet til Gustav og fra like utenfor Boschbergskogen. venstre|miniatyr|196x196px|Ludvig Vilhelm, greve av Baden-Baden (1655–1707). General d'Arco ga nå ordre til de la Colonie sine franske grenaderer på toppen av høyden (over brystvernet bemannet av bayere), om å skyte mot alle hull i forsvarsverkene når den tid kom. Siden toppen var så pass flat, ga dette mennene hans mindre beskyttelse fra de allierte kanonene. Oberst Blood merket seg dette, og klarte å påføre mennene til de la Colonie alvorlige tap.Spencer: Blenheim: Battle for Europe, 179 Tross i dette, og tross i at han tapte fem offiserer og 80 grenaderer før de hadde fått avfyrt et eneste skudd, insisterte de la Colonie på at det franske regimentet hans skulle holde stillingen sin, siden han ønsket god orden når de ble kalt ut i kamp.La Colonie: Chronicles of an Old Campaigner, 1692–1717, 183.

Det var akkurat nok tid før mørkret til å storme stillingene på nordsiden (hovedsakelig opp den bratteste delen av haugen), men ikke nok tid til å utvikle angrep fra begge sider. Angrepet begynte rundt kl.18:00, ledet av fortroppen.Trevelyan: England Under Queen Anne: Blenheim, 360 Denne styrken på 80 engelske grenaderer ledet av vicomte Mordaunt og oberst Richard Munden ble utført for å tiltrekke seg fiendtlig ild slik at de allierte kommandantene kunne se hvor forsvaret til fienden sto sterkest.Spencer: Blenheim: Battle for Europe, 179. Hovedstyrken fulgte tett bak.