Ahmose I (gammelegyptisk: jꜥḥ ms(j.w; alternativ staving Amenes eller Amosis i betydningen «Født av Iah»)Bart, Anneke : «The Egyptian lunar deity Iah – Deity of the Ahmosides» , Slu.edu var farao og grunnlegger av 18. dynasti. Han tilhørte kongehuset i Teben som sønn av farao Sekenenre Tao og bror av Kamose, den siste farao av 17. dynasti. I løpet av styret til sin far eller bestefar gjorde Teben opprør mot Hyksos, de utenlandske herskerne av Nedre Egypt. Da Ahmose var sju år gammel ble hans far drept,Shaw (2000), s. 199. og han var rundt ti år gammel da hans bror døde av ukjet årsaker etter å styrt i kun tre år. Ved sin brors død kom Ahmose I på tronen,Grimal (1988), s. 192. og ved kroningen ble han kjent som nb-pḥtj-rꜥ, «kraftens herre er Ra».
I løpet av sitt styre fullførte Ahmose erobringen og utvisningen av Hyksos fra Nildeltaet, gjenopprettet Tebens styre over hele Egypt og gjenopprettet egyptisk makt og autoritet i de tidligere underlagte områdene Nubia og Kanaan. Deretter omorganiserte han administrasjonen av landet, gjenåpnet steinbruddene, gruvene og handelsrutene, og begynte med omfattende byggeprosjekter av en størrelse som ikke hadde eksistert siden tiden under Mellomriket. Dette byggeprogrammet kulminerte med konstruksjonen av den siste pyramide reist av innfødte egyptiske herskere. Ahmoses styre la grunnlaget for Det nye rike i Egypt hvor egyptisk makt nådde sitt høyeste nivå. Hans styre er vanligvis datert til midten av 1500-tallet f.Kr.
Ahmose gjennomførte nødvendige reformer etter at Øvre og Nedre Egypt ble forent som angikk samordningen av administrasjonen, lovgivningen, kalendersystemet og gudedyrkelsen. Hans dødskultsted i Teben ble et viktig orakelsed der offisielle spørsmål ble avgjort. De skapte også grunnlaget for gudommeliggjøringen av farao og hans dronning i hans senere år. Kongefamiliens betydning ble fremmet. Det ble en regel at en prinsesse overtok embetet som «Amons gudehustru» i Teben, noe som var viktig både religiøs og statspolitisk grunnet orakelet. Ettersom den politiske og finansielle makten ble konsentrert i Teben, ble kult- og prosesjonssedene fra Tebens lokale guddom Amon fremmet på bekostning av Ra, særlig etter Ahmose ved hans sønn og etterfølger. Amon ble riksgud og derfor ble utbyggingen av templer for guden ikke bare begrenset til hovedstaden, men utvidet til hele landet.Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum, s. 144
Liv og virke Familie thumb|upright|Ahmoses skarabé, malt kleberstein (1,58 x 1,16 x 0,72 cm). Ahmose nedstammet fra det 17. herskerdynasti i Teben. Hans bestefar og bestemor, Sekenenre Ahmose og Tetisheri, hadde minst tolv barn, inkludert Sekenenre Tao og Ahhotep I. Bror og søster, i henhold til tradisjonen for egyptiske dronninger, ble gift; deres barn var Kamose, Ahmose I, og flere døtre.Grimal (1988), s. 194. Ahmose fulgte i tradisjonen til sin far og giftet seg med flere av sine søstre, og gjorde Ahmose-Nefertari til sin førstehustru.Grimal (1988), s. 190. De fikk flere barn, inkludert døtrene Meritamun B, Sitamun A og sønnene Siamun A, Ahmose-ankh,Dodson (1990), s. 91. Amenhotep I og Ramose ADodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, Thames & Hudson, s. 126. (betegnelsene «A» og «B» etter navnene er en konvensjon benyttet av egyptologer for å skille mellom kongelige barn og hustruer som ellers har samme navn). De kan også ha vært foreldre til Mutnofret, som senere ble hustru av senere etterfølger Thutmosis I. Ahmose-ankh var Ahmoses utpekte arving, men døde før sin far, en gang mellom Ahmoses 17. og 22. år som farao.Wente (1975), s. 271. Ahmose ble isteden etterfulgt av sin eldste overlevende sønn, Amenhotep I, og som han kan for en kort tid ha gjort til medhersker.
Det er intet særskilt skille i slektslinjen til kongefamilien mellom 17. og 18. dynasti. Historikeren Manetho, som skrev langt senere under det ptolemeiske kongedømme, betraktet den endelige forvisningen av Hyksos etter bortimot et århundre og gjenopprettelsen av innfødt egyptisk herredømme over hele landet som en betydningsfull nok hendelse til at det burde markeres som et nytt dynasti.Redford (1965), s. 28.
Datering og lengde Ahmoses styre Ahmoses styre kan bli rimelig nøyaktig datert ved heliakisk oppgang av Sirius (se egyptisk kalender) i hans forgjengers styre, men på grunn av tvister over hvor observasjonene ble gjort, har han blitt tilskrevet et styre fra 1570–1546, 1560–1537 og 1551–1527 f.Kr. av ulike kilder.Grimal (1988), s. 193.Helk, Wolfgang (1983.): Schwachstellen der Chronologie-Diskussion, Göttinger Miszellen, Göttingen, s. 47–49. Manetho har angivelig gitt Ahmose et styre på 25 år og 4 måneder (men da Manetho kaller den første herskeren hans dynasti for «Tethmosis» har han antagelig tiltenkt en annen). Denne figuren er tilsynelatende støttet av en inskripsjon av et «År 22» fra hans styre ved steinbruddene i Tura.Breasted, James Henry (1906): Ancient Records of Egypt, Vol. II, University of Chicago Press, Chicago, s. 12. En medisinsk undersøkelse av hans mumie indikerer at han døde da var rundt 35 år gammel, noe som støtter et styre på 25 år om han kom på tronen da han var rundt 10 år gammel. Karbondatering har estimert begynnelsen på 1570–1544 hvor gjennomsnittlig år er 1557 f.Kr.Christopher Bronk Ramsey et al. (juni 2010): «Radiocarbon-Based Chronology for Dynastic Egypt», Science 18, Vol. 328. no. 5985, s. 1554–1557.
Alternativ datoer for hans styre, 1194 til 1170 f.Kr. er blitt forslått av David Rohl,Rohl, David (1995): Pharaohs and Kings, ISBN 0-609-80130-9 men disse ble avvist av de fleste egyptologer selv for karbondatering ble publisert i 2010.
Militære kampanjer thumb|upright|right|Dolk med Ahmoses navn, Royal Ontario Museum, Toronto.
Konflikten mellom de lokal kongene i Teben og Hyksos-kongen Apepi hadde begynt under styret til Ahmoses far Sekenenre Tao og ble først konkludert etter bortimot 30 år av periodiske konflikter og krig i løpet av hans eget styre. Sekenenre Tao ble muligens drept i et slag mot Hyksosriket, noe hans mumie avslører veldige sår og skader, og hans etterfølger Kamose er kjent for å ha angrepet landområdene rundt Hyksosrikets hovedstad Avaris (dagens moderne Tell el-Dab'a). Kamose hadde en kort tid som farao da hans høyeste dokumenterte kongeår er år 3, og han ble etterfulgt av Ahmose I. Apepi kan ha dødd omtrentlig på samme tid. De to rojale navnene — Awoserre og Aqenienre — kjent for Apepi er bevitnet i de historiske nedtegnelser for den samme Hyksos-kongen som ble benyttet av Ahmoses motstander ved ulike tider i løpet av sistnevnte konges styre.
Ahmose kom på tronen da han fortsatt var et barn, og hans mor, Ahhotep, styrte som regent fram til han ble myndig. Ved å dømme en del av inskripsjonene av hennes kongelige rolle mens hun satt ved makten, inkludert den ærverdige tittelen «omsorger for Egypt», konsoliderte hun effektiv Teben som en maktbase i årene før Ahmose tok full kontroll. Om Apepi II faktisk var en etterfølger for Apepi I, da er han antatt å være bundet opp i Nildeltaet under tiden da Ahhotep var regent ettersom hans navn ikke opptrer på noe monument sør for Bubastis.
Erobringen av Hyksosriket thumb|right|upright|Økseblad av kobber med farao Ahmoses titulære navn, Ashmolean Museum, Oxford. Ahmose begynte erobringen av Nedre Egypt som ble holdt Hyksos-herskerne siden rundt år 11 av Khamudis styre, men rekkefølgen av hendelser er usikre.Shaw (2000), s. 203. Å analysere hendelsene for erobringen fram til beleiringen av Hyksos-hovedstaden Avaris er meget vanskelig. Bortimot alt som er kjent kommer fra en kort, men uvurderlig militær kommentar på baksiden av Rhind-papyrusen som ellers handler om matematikk. Disse kommentarene består av korte dagboklignende oppslag,Spalinger, Anthony J. (2005): War in Ancient Egypt: The New Kingdom, Blackwell Publishing, s. 23. hvor en av dem lyder: «Regjeringsår 11, andre måned av shomu, ble Heliopolis tatt. Første måned av akhet, dag 23, denne sørlige fyrste brøt inn i Tjaru.» Redford (1992), s. 71.Tjaru var en festning ved «Horus' militære vei», den fremste militærveien som gikk ut av Egypt og inn i Kanaan, muligens Habua i nærheten av El Qantara, 50 km sør for Port Said.
Mens det tidligere var antatt at dette regjeringsåret refererte til Ahmose, er det i dag antatt at det isteden refererer til Ahmoses Hyksos-motstander Khamudi ettersom Rhind-papyrusen refererer til Ahmose ved den mindreverdige tittelen som «sørlige fyrste» framfor konge eller farao, slik som Teben-tilhenger ville antagelig ha kalt Ahmose.Schneider, Thomas (2006): The Relative Chronology of the Middle Kingdom and the Hyksos Period (Dyns. 12–17)' i: Hornung, Erik; Krauss, Rolf & Warburton, David, red.: Ancient Egyptian Chronology (Handbook of Oriental Studies), Brill, s. 195 Anthony Spalinger i en bokomtale av Ryholt, Kim (1997): The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period, c.1800–1550 BC, merket seg at Ryholts oversettelse av den midtre andelen av Rhind-teksten som omtaler Ahmoses invasjon av Nildeltaet leser isteden det som «1. måned av akhet, 23. dag. Han-av-Sør (= Ahmose) slo mot Sile.» Spalinger, Anthony (oktober 2001): bokomtale, JNES 60 (4), s. 299 Spalinger understreker i bokomtalen at han ikke betviler Ryholts oversettelse, men spør isteden om det er: «rimelig å forvente en Teben-orientert tekst å beskrive dens farao på dette viset? For om datoen refererer til Ahmose, da må skriveren ha vært en tilhenger av denne herskeren. For meg, den helt indirekte referansen til Ahmose — det må være Ahmose — burde indikere en tilhenger av Hyksos-dynastiet; derav regjeringsårene burde referere til denne monarken og ikke til [kongen i] Teben.»
Rhind-papyrusen illustrerer en del av Ahmoses militære strategi da han angrep Nildeltaet. Han gikk i Heliopolis, han forflyttet seg ned til det østlige deltaet for å erobre Tjaru, den fremste grensefestningen på militærveien fra Egypt og til Kanaan, i oktober, og unngikk helt Avaris. Ved å erobre Tjaru kappet han av og forhindret all trafikk mellom Kanaan og Avaris. Det indikerer at han planla en blokade av Avaris og isolere Hyksos-hovedstaden fra hjelp eller forsyninger fra Kanaan.Ahram (2005)
Nedtegnelser av den siste delen av den militære kampanjen ble oppdaget på gravmurene til en deltagende soldat, Ahmose, sønn av Ebana. Disse nedtegnelsene indikerer at Ahmose I ledet tre angrep mot Avaris, men måtte også slå ned et mindre opprør lengre sør i Egypt. Etter dette, i det fjerde angrepet, erobret han byen.Breasted, James Henry (1906): Ancient Records of Egypt, Vol. II, Chicago: University of Chicago Press, s. 7–8. Han fullførte sin seier over Hyksos ved å erobre deres festning Sharuhen i nærheten av Gaza etter en beleiring i tre år.Redford (1967), s. 46-49. Ahmose ville ha erobret Avaris i det minste ved sitt år 18 eller 19. Det er antydet av en «graffiti i steinbruddet ved Tura hvorved «oksen fra Kanaan» ble benyttet ved åpningen av steinbruddet i Ahmoses regjeringsår 22.» Redford (1992), s. 195. Ettersom krøtter antagelig måtte bli importert etter Ahmoses beleiring av byen Sharuhen etter at Avaris var blitt erobret, betyder det at styret til Khamudi må ha endt ved år 18 eller 19 av Ahmoses 25 år lange styre.
Krigføring i utlandet