Josephine Bernadette Devlin McAliskey (døpt Devlin, født 23. april 1947, vanligvis kjent som Bernadette Devlin eller Bernadette McAliskey, er en irsk borgerrettighetsleder og tidligere politiker. «Miss Bernadette Devlin (Hansard)», Parliamentary Debates (Hansard). Hun tjenestegjorde som britisk parlamentsmedlem for valgkretsen Mid Ulster i Nord-Irland fra 1969 til 1974. McAliskey ble nasjonal og internasjonal framtredende i en alder av 21 da hun ble den yngste personen noen sinne (på den tiden) som ble medlem av Det britiske parlamentet. McAliskey brøt med den tradisjonelle irske republikanske politikken om å avholde seg fra deltagelse og tok plass i Westminster.

McAliskey ble svært kjent kom ved utbruddet av «The Troubles, en etnisk-nasjonalistisk konflikt som kom til å dominere Nord-Irland i de neste 30 årene. I det meste av den tiden var McAliskey politisk aktiv, og fremmet politisk for en sosialistisk irsk republikk med 32 sammenslåtte grevskap som burde erstatte de to nåværende statene (Nord-Irland og republikken Irland) på øya Irland. Hun var opprinnelig knyttet til partigruppen People's Democracy (PD), men McAliskey ble senere en av grunnleggerne av Irish Republican Socialist Party (IRSP). McAliskey forlot imidlertid partiet etter et år da medlemmene stemte for at dens paramilitære fløy, Irish National Liberation Army, ikke trengte å adlyde den politiske fløyen.

McAliskey fortsatte å være politisk aktiv, for eksempel under den irske sultestreiken i 1981. Det var i denne perioden hun og hennes ektemann overlevde, men alvorlig skadet, et attentatforsøk fra medlemmer av Ulster Defence Association, en nordirsk lojalistisk paramilitær organisasjon.«Bernadette McAliskey: '˜The only reason I wasn't killed was by chance'», Derry Journal 10. juni 2016«Bernadette Devlin McAliskey», Ulster Museum

Siden 1997 har McAliskey jobbet som leder av South Tyrone Empowerment Programme (STEP), en rettighetsbasert ikke-statlig organisasjon basert i Dungannon som fokuserer på samfunnsutvikling.STEP, offisielt nettsted

Liv og virke Bakgrunn Devlin ble født i Cookstown i grevskapet Tyrone, til en katolsk familie, hvor hun var det tredje av seks barn født av John James og Elizabeth Bernadette Devlin. Faren hennes oppdro henne til å ha irske republikanske idealer før han døde da Bernadette var ni år gammel. Deretter måtte familien være avhengig av velferd for å overleve, en opplevelse som påvirket Bernadette dypt. Bernadettes mor døde da Bernadette var nitten år gammel, og hun måtte selv delvis bidra med oppdragelsen av sine søsken samtidig som hun også gikk på universitetet.Johnson Lewis, Jone (8. mars 2019): «Bernadette Devlin Profile», Thoughtco.com.«Bernadette Devlin Facts», Yourdictionary.com. Arkivert fra originalen 18. november 2019.

thumb|Borgerrettighetsprotest holdt i Omagh ved tinghuset, tusenvis av mennesker møtte opp for å høre slike talere som Bernadette Devlin McAlliskey (til høyre). Hun gikk på gymnaset St Patrick's Girls Academy i Dungannon. «McAliskey», CAIN: Biographies of Prominent PeopleHun studerte psykologi ved Queen’s University Belfast i 1968 da hun tok en framtredende rolle i en studentledet borgerrettighetsorganisasjon, People's Democracy.Moreton, Cole (5. oktober 2008): «Bernadette McAliskey: Return of the Roaring Girl», Independent on Sunday. London. Arkivert fra originalen 11. desember 2008 Etter klager fra unionistiske politikere, ble Devlins stipend trukket tilbake og hun ble nektet å gå opp til sine avsluttende eksamener.Meredith, Robbie (17 August 2022): «Bernadette McAliskey: Too late for QUB to apologise for expulsion», BBC News. Queen's University har aldri kommet med en formell unnskyldning til Devlin, men Devlin har selv uttalt at hun ikke ville akseptere en selv om den ble tilbudt.

Politisk aktivisme Hun stilte uten hell mot James Chichester-Clark i stortingsvalget i Nord-Irland i 1969. Da George Forrest, parlamentsmedlem for Mid Ulster, døde, kjempet hun mot det påfølgende mellomvalget hvor hun beseiret kandidaten til Ulster Unionist Party, som var Forrests enke Anna, og ble således valgt inn i Det britiske parlamentet (omtalt som Westminster grunnet lokalisering). I en alder av 21 var hun da det yngste parlamentsmedlemmet på denne tiden, og forble den yngste kvinnen som noen gang ble valgt inn i Westminster fram til det britiske parlamentsvalget i mai 2015 da 20 år gamle Mhairi Black fra Skottland overgikk Devlins prestasjon.Holland, Kitty (22. september 2016): «Bernadette McAliskey: "I am astounded I survived. I made mad decisions"», Irish Times.

Devlin sto på slagordet «Jeg vil ta min plass og kjempe for dine rettigheter», noe som signaliserte hennes avvisning av det tradisjonelle irske republikanske prinsippet om avholde seg fra å ta plassen i Westminster. Den 22. april 1969, dagen før hennes 22-årsdag, sverget hun den britiske troskapsedenJournal of the House of Commons, Session 1968–69, s. 217 og holdt sin jomfrutale innen en time. «Maiden speech in Commons», 22. april 1969. Api.parliament.uk

Slaget ved Bogside Etter å ha deltatt på beboernes side i slaget om Bogside i august, ble hun dømt for oppfordring til opprør i desember 1969, som hun sonet seks måneders fengsel for. «House of Commons Briefing Paper» (PDF), House of Commons Library. 14. mars 2019. «ON THIS DAY - Dates - 26 - 1970 Violence flares as Devlin is arrested», BBC 1. februar 2003. Arkivert fra originalen 1. februar 2003. Etter å ha blitt gjenvalgt ved stortingsvalget i 1970, erklærte Devlin at hun ville sitte i parlamentet som en uavhengig sosialist. Craig, F.W.S. (1983): «British Parliamentary Election Results, 1950–1973», Parliamentary Research Services, Chichester, 2. utg., s. 687.

USA-turné og møter med Black Panthers Nesten umiddelbart etter slaget om Bogside foretok Devlin en reise i USA i august 1969, en tur som skapte en betydelig medieoppmerksomhet. Hun møtte medlemmer av den afroamerikanske Black Panther Party i bydelen Watts i sørlige Los Angeles og ga dem sin støtte. Hun dukket opp i TV-programmene Meet the Press og The Tonight Show med Johnny Carson. Ved en rekke arrangementer hvor han holdt taler trakk hun paralleller mellom kampen til afroamerikanere i USA som søker borgerrettigheter og katolikker i Nord-Irland, noen ganger til forlegenhet for publikum.

Under et arrangement i Philadelphia måtte hun egge en afroamerikansk sanger til å synge «We Shall Overcome» for det irsk-amerikanske publikumet, hvorav mange nektet å stå opp for den kjente borgerrettighetssangen. I Detroit nektet hun å gå på scenen før afroamerikanere, som var utestengt fra arrangementet, fikk slippe inn. I New York arrangerte ordfører John Lindsay en seremoni for å overrekke Devlin med nøkkelen til byen New York (offisielt kalt for «Freedom of the City»). Devlin, frustrert over konservative elementer i det irsk-amerikanske samfunnet, forlot den amerikanske turneen for å reise tilbake til Nord-Irland. Da hun mente at «byens frihet» burde gå til de fattige, sendte hun den irske politiske aktivisten Eamonn McCann for å ta imot nøkkelen på hennes vegne og overrekke den til en representant fra Harlem-avdelingen til Black Panther Party.Keenan-Thomson, Tara (August 2009): «'Fidel Castro in a miniskirt': Bernadette Devlin's first US tour», Historyireland.com. Dooley, Brian (1998): Black and Green: The Fight for Civil Rights in Northern Ireland & Black America. Pluto Press. ISBN 978-0-7453-1295-8; s. 66. «Irish Give Key to City To Panthers as Symbol», The New York Times. 3. mars 1970. Arkivert fra originalen 18. november 2019.

thumb|right|thumbtime=0:21|Devlin i filmavis fra 1971 om the Troubles.

I september 1969, mens hun fortsatt var på turné i USA, kalte unionistpolitikeren Stratton Mills henne for «intet mindre enn Fidel Castro i et miniskjørt». Devlin svarte med å si at Mills var en feiging som ventet til hun var i utlandet før han kom med en slik nedsettende bemerkning, men også at hun var «så langt til venstre som James Connolly og stjerneplogen». Sistnevnte, Starry Plough, var flagget til Irish Citizen Army. De to møtte imidlertid til en debatt ansikt-til-ansikt i New York den samme måneden. «On This Day: Bernadette Devlin dubbed 'Castro in a mini-skirt'», The Irish News. Arkivert fra originalen 3. september 2019. «Bernadette Devlin Returns From America», RTÉ. I et intervju fra mai 1969 uttalte McAliskey at hun «aldri hadde lest Marx», og videre at «Jeg har lest Connolly, og hvis James Connolly var en revolusjonær sosialist, da er jeg det også.» Hun ytret også beundring for Constance Markievicz, irsk politiker, revolusjonær nasjonalist og suffragett.Reed, Sean (1.mai 1969): «Bernadette Devlin, MP Ireland: 'I stand for a socialist republic'», Socialist Worker.

Den blodige søndagen Etter å ha vært vitne til «Bloody Sunday»-massakren i Derry i 1972, ble Devlin sint over at hun senere ble konsekvent nektet taletid i Underhuset av speaker (ordstyrer) Selwyn Lloyd, til tross for at parlamentets konvensjon hadde bestemte at ethvert parlamentsmedlem som var vitne til en hendelse under en parlamentdiskusjon ville bli gitt en mulighet til å snakke om det der og da.Ros Wynne-Jones (9. mars 1997): «Daughters of Ireland», The Independent. Arkivert fra originalen 24. mai 2008. «Transcript» (31. januar 1972), Api.parliament.uk

Dagen etter Bloody Sunday, slo Devlin den konservative innenriksminister Reginald Maudling over ansiktet da han feilaktig hevdet i Underhuset at fallskjermregimentet hadde skutt i selvforsvar på Bloody Sunday. På spørsmål fra et mannlig pressekorps om hun hadde til hensikt å be Maudling om unnskyldning, sa Devlin: «Jeg beklager at jeg ikke traff ham i strupen.» Coburn, Jo (7 September 2019): «Archive on 4. The First Political Youthquake» (16.03), BBC Sounds

Tretten år senere minnet den tidligere britiske statsministeren Edward Heath om hendelsen: «Jeg husker veldig godt da en Hon(ourable) Lady skyndte seg fra opposisjonsbenkene og slo Mr. Maudling. Jeg husker det tydelig fordi jeg trodde at hun kom til å slå meg. Hun kunne ikke strekke seg så langt, så hun måtte nøye seg med ham.» Televising of the House (Hansard, 20 November 1985), Parliamentary Debates (Hansard). 20. november 1985.

Devlin fikk delta i det amerikanske TV-programmet Firing Line i 1972 for å diskutere situasjonen i Nord-Irland.Cousins, Mark (2019): «Dear Boris Johnson, watch these six films before you rip up the Irish backstop and trigger violence», The Guardian. Sitat: «We showed this 58-minute interview...William Buckley was American aristocracy; Devlin was born in County Tyrone. Their conversation is an espresso hit.»

Det irske republikanske sosialistpartiet Devlin var med på å danne det irske republikanske sosialistpartiet, Irish Republican Socialist Party (IRSP), med Seamus Costello i 1974. «Irish Republican Socialist Party Loses Members 1975», RTE.ie. Dette var et revolusjonært sosialistisk utbrytere fra den offisielle Sinn Féin, og senere samme dag opprettet Costello også Irish National Liberation Army (INLA) som en splittelse fra Den offisielle IRA.Holland, Jack; McDonald, Henry (1996): INLA Deadly Divisions. Poolbeg. ISBN 1-85371-263-9; s. 49. Devlin ble ikke med i INLA, og mens hun fungerte i partiets nasjonale leder i 1975, trakk hun seg da et forslag om at INLA skulle bli underordnet partilederen ble vedtatt. I 1977 meldte hun seg inn i Independent Socialist Party, men det ble oppløst året etter. Barberis, Peter; McHugh, John; Tyldesley, Mike (2000): Encyclopedia of British and Irish Political Organisations, Pinter Publishers; ISBN 1-85567-264-2

Støtte til fanger