Skapt for kjærlighet (fransk: Le Mépris) er en fransk-italiensk dramafilm fra 1963 regissert av Jean-Luc Godard. Filmen er basert på Alberto Moravias roman Il disprezzo (1954). Handlingen følger dramatikeren Paul Javal, hvis ekteskap begynner å gå i oppløsning under en konfliktfylt produksjon av en filmatisering av Homers Odysseen. Filmen har Brigitte Bardot, Michel Piccoli, Jack Palance, Fritz Lang og Giorgia Moll i sentrale roller.

Handling Paul Javal, en ung fransk dramatiker som har oppnådd kommersiell suksess i Roma, tar imot et tilbud fra Jerry Prokosch, en vulgær amerikansk produsent, om å bearbeide manus til den østerrikske regissøren Fritz Langs filmatisering av Odysseen.

Pauls kone, Camille Javal, er med ham første dag i prosjektet på Cinecittà. Etter innledende samtaler inviterer Prokosch teamet til villaen sin og tilbyr Camille skyss i sin toseters sportsbil. Camille ser på Paul for å få ham til å avslå, men Paul trekker seg passivt tilbake og velger å følge etter med taxi, slik at Camille blir alene med Prokosch. Paul kommer ikke etter før en halvtime senere og forklarer forsinkelsen med en trafikkulykke. Camille blir urolig, tviler i hemmelighet på hans ærlighet og mistenker at han bruker henne for å styrke båndene til Prokosch. Mistanken forsterkes når hun ser Paul tafse på Prokoschs sekretær, Francesca.

Tilbake i leiligheten diskuterer Paul og Camille den subtile spenningen som har oppstått mellom dem. Camille kunngjør plutselig for sin forvirrede ektemann at hun ikke lenger elsker ham.

I håp om å gjenopplive forholdet overtaler Paul henne til å akseptere Prokoschs invitasjon til å bli med på innspillingen på Capri. Prokosch og Lang er i konflikt om tolkningen av Homers verk, og kommunikasjonen kompliseres ytterligere av språkbarrierer mellom den tyske regissøren, den franske manusforfatteren og den amerikanske produsenten. Francesca fungerer som tolk og mellomledd. Når Paul støtter Prokosch mot Lang ved å antyde at Odyssevs forlot hjemmet på grunn av konens utroskap, blir Camilles mistanke om ektemannens servilitet bekreftet. Hun lar med vilje Paul finne henne i Prokoschs favn, og i konfrontasjonen antyder hun at respekten hennes har blitt til forakt fordi hun mener Paul har «byttet henne bort» til Prokosch. Paul avviser anklagen og tilbyr å bryte med filmen og forlate Capri, men Camille nekter å trekke tilbake påstanden og reiser til Roma sammen med produsenten.

Etter en bilulykke der Camille og Prokosch omkommer, gjør Paul seg klar til å forlate Capri og vende tilbake til teatret. Lang fortsetter arbeidet med filmen.

Produksjon Den italienske produsenten Carlo Ponti tok kontakt med Godard for å diskutere samarbeid. Godard foreslo en filmatisering av Moravias roman Il disprezzo (tidlig engelsk tittel: A Ghost at Noon) og ønsket opprinnelig Kim Novak og Frank Sinatra i hovedrollene, men de takket nei. Ponti foreslo Sophia Loren og Marcello Mastroianni, noe Godard avslo. Anna Karina har senere fortalt at Godard reiste til Roma for å spørre Monica Vitti, men at hun etter sigende møtte for sent og virket uinteressert.

Til slutt ble Bardot valgt etter produsentens ønske om å øke filmens inntjeningspotensial. Dette resulterte i filmens åpningsscene, som ble lagt til etter at Godard i utgangspunktet mente filmen var ferdig, etter press fra amerikanske medprodusenter.

Godard medvirker selv som Langs assistentregissør og lar Lang fremføre synspunkter og teorier som ofte forbindes med nybølgen. Han benyttet også filmskaperne Luc Moullet og Jacques Rozier i produksjonen.

Godard har uttalt at han endret romanen «med full tillatelse» fra Moravia, blant annet ved å konsentrere handlingen til få dager og endre forfatterfiguren.

Halvparten av filmens budsjett skal ha gått til Bardots honorar.

Innspilling Filmen ble spilt inn i Italia, med opptak ved Cinecittà i Roma og ved Casa Malaparte på Capri. I en lengre sekvens vandrer karakterene spilt av Piccoli og Bardot gjennom leiligheten sin mens de veksler mellom krangel og forsoning; scenen er filmet i naturlig lys og nær sanntid gjennom en serie lange kamerabevegelser. Fotografen Raoul Coutard fotograferte også andre nybølgefilmer, blant annet Godards Åndeløs (1960).

Godard har sagt at hans tendens til å la skuespillere improvisere replikkene «i skapelsens toppunkt» ofte forvirret dem, men at han likevel trengte dem, «slik jeg trenger pulsen og fargene i virkelige miljøer».

Mottagelse Bosley Crowther i The New York Times kalte filmen «praktfull», men mente Godard kunne brukt talentet sitt mer opplysende, og at filmen forsøkte å formidle moderne fremmedgjøring.

Filmkritikeren Roger Ebert skrev at Skapt for kjærlighet ikke er blant Godards største filmer, men at den er interessant og har glimt av briljans, og at dens betydning blant annet ligger i å være et «mislykket eksperiment» som lærte Godard hva han ikke kunne (eller ville) gjøre.

På Rotten Tomatoes har filmen 92 % approval basert på 65 anmeldelser.

Ettermæle I 2012 ble filmen rangert som nummer 21 på kritikernes liste og nummer 44 på regissørenes liste i Sight & Sound-magasinets kåring av de 100 beste filmene gjennom tidene.

En stillbilde fra filmen ble brukt som offisiell plakat for Filmfestivalen i Cannes 2016.

I 2018 ble filmen rangert som nummer 60 på BBCs liste over de 100 beste fremmedspråklige filmene.

Medvirkende Brigitte Bardot - Camille Javal Michel Piccoli - Paul Javal Jack Palance - Jeremy Prokosch Giorgia Moll - Francesca Vanini Fritz Lang - seg selv Raoul Coutard - kameramann Jean-Luc Godard - Langs assisterende fotograf Linda Veras - sirene

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Filmer fra 1963 Kategori:Franske dramafilmer Kategori:Italienske dramafilmer Kategori:Satiriske filmer Kategori:Filmer lagt til Italia Kategori:Filmer basert på bøker Kategori:Filmer regissert av Jean-Luc Godard Kategori:Franskspråklige filmer Kategori:Engelskspråklige filmer Kategori:Italienskspråklige filmer Kategori:Flerspråklige filmer