Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Kongeriket Norge omfatter hovedlandet (fastlandet med tilliggende øyer innenfor grunnlinjen), Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på  km² og har et innbyggerantall på cirka 5,6 millioner (2025). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland.

Hovedlandet er langt og smalt med en langstrakt kyst mot Nord-Atlanteren oppdelt av tallrike fjorder og øyer. Norges landoverflate er dominert av fjellområder med vidder og avrundete fjell, heier og åser; i landoverflaten er det nedskåret dype daler, innsjøer og fjorder omgitt av en del alpine topper. Det er få flate lavlandsområder. Landet har for det meste langt mildere klima enn tilsvarende breddegrader andre steder på jorden og Norge har fast bosetning lenger nord enn noe annet land.

Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Haakon VIII siden Harald Vs død i 2026 er konge og statsoverhode, og Jonas Gahr Støre (Ap) siden 2021 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder.

Norge er ikke medlem av Den europeiske union, men har Norge gjennom EØS nær forbindelse til unionen, adgang til det indre markedet og er en del av Schengen-området. Norge har gjennom NATO nær forbindelse med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er medlem av Verdens handelsorganisasjon og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.

Norge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet bidratt til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av. Norge har per 2022 verdens nest høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP per innbygger.FN-Sambandet – BNP per innbygger, besøkt 6. september 2023. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt per 2018.Norsk Petroleum – Statens inntekter, besøkt 27. september 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten.SSB.no – Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi, besøkt 27. september 2018.

I Norge er disse naturressursene blitt forvaltet til samfunnsnyttige formål. Landet opprettholder en velferdsmodell på linje med de andre nordiske landene. Viktige tjenesteområder som helse og høyere utdanning er statsfinansiert, og landet har et omfattende velferdssystem for sine innbyggere. Offentlige utgifter ligger i 2018 på ca. 50 % av BNP, og størstedelen av disse utgiftene er knyttet til undervisning, helsevesen, sosial trygd og velferd.SSB.no – Dette er Norge 2018, besøkt 27. september 2018. Siden 2001http://hdr.undp.org/en/media/HDI_2008_EN_Tables.pdf Human Development Report, hdr.undp.org. Besøkt 30. desember 2012 og frem til 2021, da landet inntok anneplass, har FN rangert Norge som verdens beste land å bo i. For årene 2019–2023 var landet bare rangert LD- (en lavere kategori av liberale demokratier) i V-Dem Institutes demokratirapporter. Fra 2010 er Norge også rangert øverst på EIUs demokratiindeks.«The Democracy Index 2011: Democracy under stress», eiu.com (krever innlogging). Besøkt 30. desember 2012 Mellom Norge ligger på tredjeplass på FNs World Happiness Report for årene 2016–2018, bak Finland og Danmark, en rapport som ble publisert i mars 2019.Reuters.com – Finland tops world's happiest countries list again: U.N. report (lenke til rapporten), besøkt 21. mars 2019. På demokrati-indeksen publisert i 2026 toppet Norge listen som det mest demokratiske like foran New Zeland, Danmark, Island og Finland. Ifølge Universitetet i Oslos tilstandsanalyse av det norske demokratiet for 2023, har Norge forbedringspotensial på blant annet bruk av instrumenter for direkte demokrati, som folkeavstemninger. Innflytelsen fra ressurssterke lobbygrupper oppfattes dessuten av eksperter som stor.

I årene 2004–2019 var det stor innvandring og SSB klassifiserer 17 % av befolkningen som innvandrere (tall i 2025). Nettoinnvandringen utgjorde 2004–2019 over halvparten av befolkningsveksten. De fem største innvandrergruppen har bakgrunn fra Polen, Ukraina, Litauen, Syria og Sverige.

Norges nasjonaldag er 17. mai, på denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 17. mai er nasjonale høytidsdager. Den samiske nasjonaldagen er 6. februar. «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang, sangen er skrevet i 1859 av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910).

Navn

Ivar Aasen valgte Norig som standardform i landsmålet på 1800-tallet. I 1917 ble formene Norig og Norge sidestilt i landsmål, men ved rettskrivingsreformen i 1938 ble Noreg eneform i nynorsk. På bokmål og riksmål har Norge alltid vært eneform. Uttalen Når(r)i var vanlig til omkring andre verdenskrig, senere ble Nårge den dominerende uttalen påvirket av skrift.

Landet heter Norga på nordsamisk, Vuodna («Fjord») på lulesamisk, Nöörje på sørsamisk og Norja på kvensk. På de tre minste samiske språkene som tradisjonelt har blitt talt i Norge brukes Taarr, Nurrji og Nürjje, på henholdsvis skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk.BidumBágo. På romani har Dánniken («Danmark») vært utbredt, men også Nårge brukes.Rolf Theils artikkel om norsk romani. I Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen (red.): Namn i det fleirspråklege Noreg. Novus forlag. Oslo, 2015. ISBN 978-82-7099-775-6

«Norge» ble i Ottars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover til Hålogaland. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordafjells brukt videre om kystområdene, mens det på andre siden av fjellet, på Østlandet, bodde «austmenn».Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184–201. Ottar identifiserte samer ved deres nomadiske livsform; mens danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, holdt nordmennene til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.Orning, Hans Jacob: «En vestlandskonge?» Klassekampen, 18. februar 2013.

Etymologi miniatyr|Innledningen i Ottars beretning til kong Alfred: Ottar fortalte sin herre Alfred konge at han bodde lengst nord av alle nordmenn.... Fra Alfreds Orosius.

De eldste kjente formene på navnet finnes i utenlandske håndskrifter. I Durham minnebok (omkring 840) finnes formen Nortuagia.Norge (1980), s. 9. I Ottars beretning på gammelengelsk til kong Alfred fra ca. 880 brukes formen Norðweg sammen med norðmanna land (nordmennenes land). Noruegia ble etter hvert enerådende på latin. Den eldste nordiske formen er Nuruiak på en av de danske Jellingsteinene fra rundt 980. Den eldste skriftlige kilden på norsk jord er Kulisteinens inuriki (representerer trolig í Noregi). Formen Norveg(h)r, med v, er kjent i norrøne skaldedikt overført muntlig fra vikingtiden og i enkelte tekster fra høymiddelalderen .Hægstad, Marius, 1908: "Nokre ord um namnet paa landet vaart". Norvegia. Tidsskrift for det norske Folks Maal og Minder 2. 1–7.

I islandske og norske middelalderhåndskrifter finnes formene Norveg(h)r og Noreg(h)r. Siste ledd i navnet er ordet vegr, som fortsatt finnes i de engelske, tyske og romanske formene av navnet: Norway, Norwegen og Norvege. Senere i middelalderen forekom mange skriveformer og etter reformasjonen er former som Norige, Norge, Norje og Norye vanlig. Om tolkingen av første ledd har det vært faglig diskusjon. Det er bred vitenskapelig enighet om at Norge opprinnelig var navnet på skipsleia langs den norske vestkysten.Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184–201. Trolig kan navnet rekonstrueres *Norðrvegr, «veien mot nord», tilsvarende vestrvegr, austrvegr og suðrvegr. I så fall er navnet gitt av folk lenger sør, altså av gøter eller daner med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerrak. Tyskere kunne på norrønt kalles suðrmenn (sørmenn).Fritzner, Johan, 1883–1896: Ordbog over Det gamle norske Sprog, bind 3. Kristiania: Den norske Forlagsforening.Heide, Eldar, 2017: "Noregr tyder nok vegen mot nord, likevel".Namn og nemne, 2016. Vol 33, 13–37.

Geografi

miniatyr|Satellittfoto av Sør-Norge i februar viser den forrevne kystlinjen og fjordene, de store dalene og innsjøene på Østlandet og høyfjellet mellom. Den ytre kysten med øyene er snøfri.

Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland Den skandinaviske halvøya, og grenser også mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs Nord-Atlanteren i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, Storbritannia, Færøyene, Island, Grønland og Russland. Kontinentalsokkelen i Skagerrak, Nordsjøen, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter, og inngår i Norges økonomiske sone til havs.

Landegrensen mot Sverige er 1630 km, mot Finland 736 km og mot Russland 196 km.

Norges hovedland deles vanligvis i fem landsdeler: Østlandet, Sørlandet (Agder), Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, i tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen er delvis reflektert i administrative inndelinger og grensene er til dels flytende og har endret seg over tid.

17 % av hovedlandets areal er vernet blant annet som nasjonalpark, mens 65 % av Svalbard er vernet (tall for 2018). Mesteparten av Jan Mayen er vernet som naturreservat.https://www.ssb.no/arealvern Til sammen er det 45650 km2 i 44 nasjonalparker, 31281 km2 i 2073 naturreservat, 17274 km2 201 landskapsvernområder (per 2015). Av hovedlandet er 3,2 % jordbruksareal og 27 % produktiv skog.

Norges berggrunn er svært gammel, men landformene er preget av forhold som geologisk sett er langt nyere.Norge (1980), s. 20.

Naturgeografi

Hovedtrekk ved landskapet miniatyr|Sterkt oppskåret kystlandskap ved Tysfjord, nord i Nordland, er eksempel på alpint høyfjellslandskap langs kysten.

Norges landskap kjennetegnes av tre hovedtyper:

Strandflaten er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger og til Nordkapp. Bosetningen i disse områdene er særlig knyttet til strandflaten. Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen. Kontinentalskråningen er overgangen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet utenfor.

De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper: Slettelandskap som omfatter sedimentflater på havbunnen og i lavlandet, samt fjellvidder. Norges fastland har lite sletteland der viktige unntak er Hardangervidda og Finnmarksvidda. På havbunnen finnes store sletter. Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger.

Nærmere beskrivelse