Symeon Salos var en kristen munk, eremitt, helgen og en av de første hellige dårer av bysantinsk-syrisk opphav som levde i det 6. århundre. Han vandret rundt og plaget befolkningen av den bysantinske byen Emesa ved å spille gal. Han er helligkåret i Den ortodokse kirke og Den katolske kirke som en av de første «hellige dårer» for Kristus. Det er hevdet at han simulerte galskap for ikke å bli æret for sine sosiale gjerninger. Han dro en død hund etter seg, han kastet nøtter på kvinner og oppførte seg som en galning. Før han ble dåre i Emesa tilbrakte han flere år i ørkenen som eremitt.
Biografi Hans fødsels- og dødsår er uklare. Den noenlunde samtidige syriske skribenten Evagrius Scholasticus gjør ham til en samtidig av keiser Justinian I den store (482-565), mens Leontios av Neapolis plasserer ham under styret til Maurikios (534-602).
Han skal være født i Edessa i Syria hvor han levde ugift sammen med sin gamle mor. Da han var 20 år avla han klosterløfte i klosteret Abba Gerasimus i Syria sammen med Johannes fra Edessa. De to tilbrakte omtrent 29 år som asketer i ørkenen nær Dødehavet.
Han døde rundt 570 og ble gravlagt blant de fattige, hjemløse og fremmede.
Festdag Blant de vestlige kristne feires sankt Simeon den 1. juli. De østlige ortodokse minnes ham 21. juli.
Fotnoter
Referanser
Kategori:Syriske helgener