thumb|Minneplate over Rudi Dutschke ved Kurfürstendamm 141 i nåværende Halensee Berlin Rudi Dutschke, egentlig Alfred Willi Rudolf Dutschke (1940 –1979) var en tysk marxist, studentleder og sosiolog. Han regnes som den fremste representanten for studentbevegelsen og den utenomparlamentariske opposisjon i Tyskland i 1960-årene. Han var senere en av grunnleggerne av De grønne. Han ble i 1968 utsatt for et attentat der han ble skutt i hodet, og ble påført store hjerneskader. Han døde av senskadene i 1979.
Biografi
Bakgrunn Dutschke vokste opp Schönefeld i Brandenburg i DDR, som den fjerde sønnen av en postansatt. Han nektet av pasifistiske og religiøse grunner å gjøre militærtjeneste der. Etter den østtyske videregående skolen (Abitur), ble han som følge av sin politiske virksomhet nektet videreutdannelse. Han utdannet seg derfor til industrifunksjonær. Han pendlet til Vest-Berlin og gjentok der sin abitur for å kunne studere i vesten. Tre dager før Berlinmuren ble bygget, bosatte han seg i Vest-Berlin.
Han studerte ved Freie Universität Berlin og kom tidlig med i studentpolitisk arbeid, blant annet gjennom å arrangere demonstrasjoner mot Vietnamkrigen. I 1966 ble han gift med amerikanske Gretchen Dutschke-Klotz som han fikk tre barn med. Hans yngste sønn, Rudi-Marek Dutschke, ble født fire måneder etter farens død.
Dutschke var blant annet influert av kritisk marxisme og inspirert av spartakistene fra 1920-tallet. Han hevdet også at Jesus Kristus var den største av de revolusjonære. Dutschke mente at den nødvendige omformingen av de vestlige samfunn måtte gå parallelt og sammen med den tredje verdens frigjøring og demokratiseringen av Østblokken, alt dette hang sammen og forutsatte hverandre.
Attentatet på Benno Ohnesorg 2. juni 1967 førte til en radikalisering av studentbevegelsen. Ett synspunkt har vært at Dutschke ikke stilte seg prinsipielt avvisende til anvendelse av vold og dermed bidro til eskalasjonen av studentprotestene. Dutschke støttet imidlertid ikke den venstreekstreme terroren som herjet Vest-Tyskland fra begynnelsen av 1970-tallet. Han beskrev terroren som «dumskap» (Zerstörung der Vernunft).
Dutschke var fra midten av 1960-årene et sentralt medlem av Sozialistischer Deutscher Studentenbund. I 1968 besøkte han Norge, og talte 12. mars til flere tusen studenter ved Universitetet i Oslo.Jon Michelet, Mappa mi side 78 – 81. Oktober, 2011. ISBN 978-82-495-0780-1 Under oppholdet møtte han folk fra norsk venstreside, blant annet Tron Øgrim. Besøket ble fulgt og registrert av det norske overvåkningspolitiet.Tron Øgrims «mappe» hos overvåkningpolitiet, dokument 3/3, dokument 16. Arbark.
Attentat Den 11. april 1968 ble Dutschke skutt med tre skudd i hodet i Vest-Berlin. Dutschke fikk omfattende hjerneskader og måtte blant annet lære å snakke på nytt. Attentatmannen var den 23 år gamle ufaglærte arbeideren og høyreekstremisten Josef Bachmann. Det ble hevdet at Bachmann var påvirket av den høyreorienterte Axel Springer-avisen BILDs kampanje «Stopp Dutschke nå!». Bachmann fikk syv års fengsel for attentatet, men begikk selvmord i fengselet ved å kvele seg med en plastpose.
Etter operasjonen hadde Dutschke rehabiliteringsopphold i Sveits, senere Italia og til slutt Storbritannia. I 1969 ble han utvist fra Storbritannia og dro til Irland. Etter en tid vendte han tilbake til Storbritannia og bodde der en tid. Han ble tatt opp ved University of Cambridge og fullførte sosiologiutdannelsen der i 1969. Men i 1971 ble han utvist av den konservative Tory-regjeringen da han og familien ble kalt «undesirable alien» som hadde deltatt i «undergravende aktiviteter». Utvisningen skapte politisk storm i England, men familien flyttet til Århus i Danmark.
Fra 1976 holdt Dutschke foredrag i Norge og Italia om temaene yrkesforbud, menneskerettigheter og Øst-Europa. Han ble igjen politisk aktiv i Tyskland.
Dutschke engasjerte seg i arbeidet mot kjernekraft, men viktigere var kanskje hans kontakter og arbeid sammen med østeuropeiske opposisjonelle dissidenter mot de kommunistiske makthaverne i Øst-Tyskland, Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia, blant andre Robert Havemann, Wolf Biermann, Milan Horáček, Adam Michnik og Ota Šik.
Dutschke utviklet blant annet epilepsi som følge av attentatet. Julaften 1979 døde han da han fikk et epileptisk anfall i badekaret og druknet.
Æresbevisninger 30. april 2008, 40 år etter attentatet, ble en del av Kochstraße foran Axel Springers kontorbygning i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin omdøpt til Rudi-Dutschke-Straße. Forslaget om navneendringen ble fremsatt i 2005 og førte til en langvarig debatt og protester fra bl.a. mediekonsernet Axel Springer AG.
Han regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
Sitat
Se også
Det tyske demokratiets pionerer
Referanser
Eksterne lenker
Lemo Biographie Mythos Dutschke Biographie Deutschlandradio: Erinnerung an Rudi Dutschke
Kategori:Tyske sosiologer Kategori:Personer fra Landkreis Teltow-Fläming Kategori:Tyske aktivister