Dolomittene er et stort fjellområde av Alpene i Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno i Italia.
Avgrensning De egentlige Dolomittene begrenses i vest av Adige (mot Brenta), i nordvest av Eisack (mot Sarntal-Alpene), i nord av Pustertal (mot Zillertal-Alpene og Hohe Tauern), i øst av Kreuzbergpasset og Piave (mot De karniske Alpene) og i syd av Val Sugana (mot Vicenza-Alpene).
Dolomittene brukes imidlertid ofte i videre forstand, og omfatter da også fjellkjeder syd og øst for det ovennevnte området. I så fall regnes altså også Vicenza-Alpene og De karniske For-Alpene til Dolomittene. På italiensk omtales av og til også Brentafjellene som «Brenta-Dolomittene» (Dolomiti di Brenta).
Videre brukes «Dolomittene» i navn på enkelte fjellkjeder som ikke hører til Dolomittene, slik som Lienz-Dolomittene (Gailtal-Alpene) og Engadin-Dolomittene (Sesvenna). I disse tilfellene brukes ordleddet mer som økenavn fordi de nevnte kjedene ligner på Dolomittene. (Slik som Lyngsalpene ikke hører til, men minner om Alpene.)
Topper Viktige fjelltopper i Dolomittene er: Italiensk navn Ladinsk navn Tysk navn Høyde (moh.) Delgruppe Marmolada Marmoleda 3343 Marmolada Antelao 3264 Antelao Tofana di Mezzo Tofana de Meso 3244 Tofane 3220 Civetta Cristalo 3216 Cristallo Sorapiss Sorapis 3205 Sorapiss 3192 Pale di San Martino 3184 Pale di San Martino Sassolungo Saslonch Langkofel 3181 Saslonch 3169 Pelmo 3152 Sela 3152 Cristallo Hohe Gaisl 3148 Prags-Dolomittene Dreischusterspitze 3145 Sexten-Dolomittene Grohmannspitze 3126 Saslonch Zwölferkofel 3094 Sexten-Dolomittene Elferkofel 3092 Sexten-Dolomittene 3025 Odles Catinaccio d'Antermoia Antermoa Kesselkogel 3004 Ciadenac Tre Cime di Lavaredo Drei Zinnen 2999 Sexten-Dolomittene Pala di San Martino 2982 Pale di San Martino Rosengartenspitze 2981 Ciadenac 2932 Marmarole Fermedaturm 2873 Odles 2847 Lagorai Vajolet-Türme 2821 Ciadenac
Daler og videre inndeling De mange dype og frodige dalene i Dolomittene deler fjellområdet opp i en rekke høyplatåer, fjellkjeder og tinder. Sentralt i Dolomittene ligger det nesten sirkelrunde Selamassivet (eller Sella, opptil 3152 moh.), som også er Dolomittenes viktigste vannskille. Herfra stråler fire daler i fire himmelretninger: Gherdëina drenerer vestover til Eisack; Val Badia drenerer nordover til Rienz; dalen til Cordevole (Fodom og Val Cordevole) drenerer østover til Piave; og dalen til Avisio (Fascia, Val di Fiemme og Val di Cembra) drenerer sydover til Adige.
Mellom Gherdëina og Val Badia ligger de følgende fjellgruppene (fra Sela og nordover mot Brixen): Pözgruppa (eller Puezgruppa, opptil 2918 moh.), Odlegruppa (Geislergruppa, 3025 moh.).
Området mellom Val Badia og Cordevole er delt opp i spesielt mange fjell(grupper): fra Sela og nordøstover mot Kreuzbergpasset Col di Lana-gruppa (2571 moh.), Fanesgruppa (3064 moh.), Prags-Dolomittene (3148 moh.), Sexten-Dolomittene (3145 moh.); vest og syd for Valle d'Ansiei, fra Cimabanchepasset og sydøstover mot Piave Cristallo (3221 moh.), Sorapiss (3205 moh.), Marmarole (2932 moh.), Antelao (3264 moh.); vest og syd for Valle del Boite, fra Cortina d'Ampezzo og sydøstover mot Piave Tofane (3244 moh.), Croda da Lago (2715 moh.), Pelmo (3169 moh.), Sasso di Bosconero (2468 moh.); mellom Val di Zoldo og Val Cordevole, fra Staulanzapasset og sydover til Belluno Civetta (3220 moh.), Schiara (2565 moh.).
Mellom Cordevole og Avisio ligger de følgende fjellgruppene: fra Sela og sydover mot Feltre Marmolada (3343 moh.), Pale (3192 moh.), Vette Feltrine (2550 moh.); samt, vest for Primiero, Lagorai (2847 moh.).
Mellom Avisio-dalen og Gherdëina ligger de følgende fjell(grupp)ene (fra Sela og sydvestover mot Salorno): Saslonch (Langkofel, 3181 moh.), Schlern (Sciliër, 2563 moh.), Ciadenac (Rosengarten, 3004 moh.), Latemar (2842 moh.), Schwarzhorn (2439 moh.).
Geologi thumb|right|upright=2|Sela (3152 moh.) i Dolomittene er et forhenværende korallrev, som har blitt omvandlet til dolomitt. To tykke, vannrette dolomittlaget (Dachstein-dolomitt øverst, Schlern-dolomitt nederst) er adskilt gjennom et mergellag (Raibl-laget; synlig som terrassen med steinurene, rundt 2600–2700 moh.). De rundere, gressbevokste formene nedenfor ble dannet i mykere kalkstein (Cassiano-laget). Dolomittene består i all hovedsak av kalkstein; videre forekommer bl.a. sandstein (f.eks. i Gherdëina). Disse sedimentlagene, som stammer fra perm, trias og kritt, er flere kilometer tykke, og ligger mer eller mindre vannrett. Geomorfologisk er Dolomittene derfor kjennetegnet ved høyplatåer, som ofte slutter i spektakulært bratte vegger. Mange av Dolomittenes fjellgrupper (f.eks. Ciadenac og Sela) er forsteinde korallrev, som ble dannet i Tethyshavet. Disse forhenværende revene består av hard dolomitt, mens de løsere sedimentene mellom disse har blitt erodert bort.
Mineralet dolomitt er opphavet for fjellkjedens navn, og har i sin tur blitt oppkalt etter den franske geologen Deodat de Dolomieu. Tidligere het Dolomittene rett og slett Monti pallidi («bleke fjell»).
Grunnen til at Dolomittenes sedimentlag er foldet i så liten grad, er at de ligger oppå en tykk magmatisk plate av kvartsporfyr. Denne platen er erodert frem i og rundt Bolzano, i dalene til Adige og Eisack.
Natur, kultur og historie Dolomittenes landskap er karakterisert ved kontrasten mellom de grønne og ofte forholdsvis brede dalene på den ene siden og de bratte og bisarre fjellformasjonene på den andre siden. Bakgrunnen for disse kontrastene er forskjellene i bergartene, der noen sedimenter eroderer enklere, mens den hardere dolomitten blir stående som minnesmerker over de tidligere korallrevene. Naturen i Dolomittene er vernet gjennom en rekke nasjonalparker og andre verneområder, hvorav de største er Pöz-Odles, Fanes-Senes og Schlern-Ciadenac.
Kulturelt er Dolomittene kjennetegnet ved et stort språklig mangfold. Ladinsk ble tidligere talt i store deler av Trentino-Syd-Tirol og Veneto, men forekommer i dag utelukkende i de fem høyest beliggende dalene i Dolomittene (Val Badia, Anpezo, Fodom, Fascia, Gherdëina). De andre dominerende språkene er italiensk (spesielt i sydvest, syd og øst) og tysk (i nord og nordvest). I Bersntol lengst syd i Dolomittene, i et område som ellers er rent italiensktalende, finner man dessuten en isolert zimbrisk språkøy.
Historisk sett har Dolomittene oftest vært delt mellom flere stater. Fra den tidlige middelalderen av var Dolomittenes areal fordelt over tre fyrstbispedømmer: Brixen i nordvest, Trento i sydvest og Aquileia i øst. Kolonialiseringen av de sentrale (dvs. de ladinsktalende) dalene skjedde på initiativ av fyrstbiskopen i Brixen og abbedissen av Sonnenburg på 1000-tallet. Etter hvert fikk fyrstegrevskapet Tirol kontroll over størsteparten av Dolomittene, mens landskapet Cadore i de østlige Dolomittene kom under republikken Venezia. Disse forholdene varte helt frem til begynnelsen av 1900-tallet, bortsett fra at Tirol i mellomtiden hadde blitt en del av Østerrike-Ungarn og Venezia av Italia. Under første verdenskrig forløp sydfronten midt gjennom Dolomittene. Under store tap på begge sider ble krigen her utkjempet i høyder mellom 2000 og 3000 moh. Tallrike gjengrodde skyttergraver, rester etter «isbyen» i Marmolada-isbreen og den sprengte toppen av Col di Lana minner fremdeles om kampene for år siden. Etter at det sydlige Tirol ble slått til Italia gjennom freden i St.-Germaine, ligger Dolomittene i sin helhet i Italia.
Eksterne lenker