Konstantin Ustinovitsj Tsjernenko (russisk Константин Устинович Черненко, 1911–1985) var en sovjetisk politiker og generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og ledet unionen fra 13. februar 1984 til sin død i 1985.
Liv og virke Konstantin Tsjernenko kom fra en arbeiderfamilie i Sibir. Faren var gruvearbeider, og moren arbeidet i jordbruket.
Han ble medlem av Komsomol i 1926 og kommunistpartiet i 1931.
Kommunistisk politiker Etter en rask tjeneste som grensevakt, ble han karrierepolitiker i forskjellige regioner. Det begynte med partiverv i Krasnojarsk. I 1948 flyttet han til SSR Moldavia der han kom til å arbeide under den daværende moldaviske sovjetrepublikkens generalsekretær og senere sovjetlederen Leonid Brezjnev.
I 1960 ble han hentet til Moskva. I 1971 ble han medlem av Sentralkomiteen, og i 1978 ble han fullt medlem av Politbyrået.
Han var av mange ansett til å være den utkårede til Leonid Bresjnevs etterfølge, men han ble forbigått av Jurij Andropov i valget på generalsekretær da Bresjnev døde i 1982. Grunnen til dette var at det fantes en del kritiske røster til Tsjernenko både i KGB og den røde hær. Derfor falt valget på Andropov, som også var leder av KGB.
Generalsekretær for det sovjetiske kommunistiske parti Da Andropov døde etter kun 16 måneder, falt valget på Tsjernenko, selv om det var en del bekymring grunnet hans dårlige helse.
Under Tsjernenkos styre falt Sovjetunionen tilbake til den harde linjen som Bresjnev hadde ført. Den kalde krigen ble enda kaldere, samtidig som han forhandlet frem en handelsavtale med Folkerepublikken Kina. Hans dårlige helse gjorde at han var nærmest ute av stand til å styre landet, men han fikk stanset de voldsomme personutskiftingene i partiet. Korrupsjonsbekjempelsen som Andropov hadde igangsatt, ble også stoppet. Tsjernenko var opptatt av oppslutning blant befolkningen, og han investerte derfor mye i forbruksvarer, offentlige tjenester og jordbruk. Under hans styre fikk dissidentene det tøffere.
Tsjernenko døde den 10. mars 1985 og ble begravd i Kreml. Rett etter hans død ble hans private safe åpnet av etterfølgeren Gorbatsjov. I safen ble det funnet noen få personlige papirer og en masse penger. Enda flere penger ble funnet i skrivebordet hans.Dmitri Volkogonov. (1998), The Rise and Fall of the Soviet Empire. Harper Collins. s. 430. (ISBN 9780006388180)
Litteratur Lothar Kölm (utg.): Kremlchefs – Politisch-biographische Skizzen von Lenin bis Gorbatschow. Dietz, Berlin 1991, ISBN 3-320-01697-0. Dmitri Wolkogonow: Die Sieben Führer. Societäts-Verlag, Frankfurt 2001, ISBN 3-7973-0774-8. Christian Schmidt-Häuer: Michail Gorbatschow. Neuausgabe, Piper-Verlag, München 1986, ISBN 978-3-492-00767-2. Dev Murarka: Michail Gorbatschow – Die Grenze der Macht. Eine Biographie. Lübbe, Mönchengladbach 1991, ISBN 978-3-404-61111-9. Archie Brown: Der Gorbatschow-Faktor: Wandel einer Weltmacht. Insel-Verlag Frankfurt am Main, Leipzig 2000, ISBN 3-458-17016-2.
Referanser
Kategori:Sovjetledere Kategori:Russiske politikere Kategori:Personer fra Krasnojarsk kraj