(setswana-uttale: ; engelsk uttale: ) er hovedstaden og den største byen i Botswana, og hadde ved folketellinga for 2011 et folketall på 231 626, om lag en tiendedel av befolkningen i landet. Hovedstaden ligger mellom åsene Kgale og Oodi, ved elva Notwane i den sørøstre enden av Botswana, 15 km fra grensa til Sør-Afrika. Byen huser regjeringen i Botswana og er landets økonomiske sentrum. Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn ligger i Gaborone, som også er hjem til den botswanske børsen og hovedkontoret til Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika. Byen er i seg selv et administrativt distrikt, men også det administrative senteret for South-East-distriktet, som omgir Gaborone. Gaborone går ofte under navnet Gabs blant innbyggerne.
På midten av 1960-tallet begynte planleggingen av byen i det nylig selvstendige Protektoratet Bechuanaland med mål om å bygge en hovedstad, da stedet ikke var knyttet til noen stammer og hadde tilgang til ferskvann. I sentrum av byen ligger et kompleks av kommersielle foretak kalt Main Mall, med det halvsirkelformede regjeringskvartalet vest for dette. Gaborone er en av de raskest voksende byene i verden, noe som har skapt boligmangel og problemer med ulovlige bosetninger. På 1980-tallet utspilte det seg flere konflikter her som også gikk over landegrensene til Zimbabwe og Sør-Afrika.
Etymologi «» er setswana for «det passer ikke dårlig» eller «det er ikke ukledelig». Tidlige europeiske nybyggere kalte stedet «Gaberone's Village» («Gaberones landsby») etter høvding Gaborone av Batlokwa-stammen, som lå like over elva til Government Camp, der kolonistyresmaktene holdt til. Et av tilnavnene til Gaborone, GC, er en forkortelse av Government Camp. Navnet på byen ble seinere forkortet til «Gaberones». I 1969 ble navnet endret til «Gaborone».
Historie
125px|thumb|left|Frimerke fra kring 1943, med «Gaborone's Village» skrevet i poststempelet. Tidlig historie Funn tyder på at det har levd mennesker langs Notwane-elva siden den afrikanske steinalderen. Rundt 1880 flyttet kgosi Gaborone fra Magaliesberg og bosatte seg i området, som han ga navnet Moshaweng. Stedet, som lå i dagens Tlokweng, ble gitt navnet «Gaborone's Village» eller Gaberones av europeiske nybyggere som holdt til i koloniutposten Govenment Camp like over elva. I 1890 valgte Cecil Rhodes ut Gaberones som sted for en festning der han blant annet planla Jameson-raidet.
Selvstendigheten I 1965 ble hovedstaden i Protektoratet Bechuanaland flyttet fra Mafikeng til Gaberones. Ved selvstendigheten var Lobatse førstevalget som ny hovedstad i Botswana, men dette forslaget ble avvist da stedet ble ansett for å være for begrenset. Den nye hovedstaden skulle dermed i stedet reises like ved Gaberones, som både lå nær ferskvann, jernbanen til Pretoria og en rekke viktige stammer, men som likevel ikke hadde noen nær tilknytning til noen av disse stammene.
30. september 1966 ble Protektoratet Bechuanaland det ellevte britiske oversjøiske territoriet i Afrika til å erklære selvstendighet. Den første ordføreren i Gaborone var pastor Derek Jones. Gamle Gaberones ble til en forstad av det nye Gaborone, og er i dag kjent som «the Village» («Landsbyen»).
Utbyggingen thumb|Pastor J. D. Jones, Gaborones første ordfører. Byen skulle bygges som en hageby med tallrike gangveger og andre åpne areal. Bysentrumet ble planlagt å være funksjonalistisk, der større bygninger skulle preges av en modernistisk arkitektur. Utbyggingen av Gaborone begynte i midten av 1964. Lederen av Gaborones Township Authority, Geoffrey Cornish, sammenliknet utformingen av den nye byen med et konjakkglass, med regjeringsbygningene som bunnen av glasset, og alle selskapene og handelskomplekset i the mall (i dag kjent som Main Mall) som resten av glasset som strakte seg ut fra bunnen.
Etter tre år stod mye av byen ferdig. Den hadde da forsamlingsbygg, regjeringsbygg, en kraftstasjon, et sjukehus, skoler, en radiostasjon, en telefonsentral, politistasjoner, et postkontor, og flere enn tusen boenheter. Ettersom utbyggingen foregikk såpass raskt, oppstod det en enorm tilstrømning av arbeidere som slo opp ulovlige bosetninger i de sørlige industriområdene der industrien ennå var under utbygging. Bosetningene ble kalt Naledi, «stjernen», som også kunne bety «under åpen himmel» eller «et samfunn som skiller seg fra de andre».
Det økende antallet ulovlige bosetninger førte til at bystyret og departementet for lokale myndigheter og land (engelsk: Ministry of Local Government and Lands) i 1971 kartla Bontleng-området, der de kunne bygge ut lavinntektsboliger. Likevel fortsatte Naledi å vokse i takt med boligmangelen, som var høyere enn noensinne. I 1973 bygde Botswana Housing Corporation (BHC) ut New Naledi («nye Naledi») like ved Old Naledi («gamle Naledi»), og innbyggerne ble flyttet til de nye områdene. Boligmangelen fortsatte likevel å stige, og innflytterne mislikte boligene i de nyutbygde områdene. Problemet ble løst i 1975 da president Seretse Khama fikk gjennom en reguleringsendring som omgjorde Naledi fra industriområde til et område for lavinnteksboliger.
Nyere histore I midten av 1980-åra omkom 12 personer etter en rekke sørafrikanske angrep mot Gaborone og andre grensebyer i Botswana. Angrepene, som gikk under navnet «operasjon Plecksy», skjedde på bakgrunn av spenninger mellom landene da African National Congress og andre motstandere av apartheidsystemet i Sør-Afrika hadde søkt tilflukt i Botswana.
Etter det botswanske valget i 1994 var det oppstander i Gaborone, blant annet grunnet høy arbeidsledighet.
I dag opplever Gaborone en enorm vekst. I 1964 hadde Gaborone 3855 innbyggere, et tall som i løpet av knappe sju år steig til nesten 18 000. Byen var i utgangspunktet bygd til å huse 20 000 innbyggere, men allerede i 1992 hadde folketallet nådd 138 000 innbyggere. Dette har ført til en voksende slum på uutbygde områder. Tidligere ordfører Veronica Lesole har skyldt utviklingsproblemene i Gaborone på den opprinnelige byplanleggingen.
Geografi
Gaborone ligger 1014 moh., mellom åsene Kgale og Oodi, ved elva Notwane i den sørøstre enden av Botswana, 15 km fra grensa til Sør-Afrika. Byen ligger med tettstedene Ramotswa i sørøstlig retning, Mogoditshane i nordvestlig, og Mochudi i østlig, samt Tlokweng over elva. De fleste av disse er sovekommuner. Det er knyttet flere forsteder til Gaborone, herunder Broadhurst, Gaborone West, The Village, Naledi, og New Canada. Den velstående forstaden Phakalane ligger ved den nordre bygrensa.
Terrenget i Gaborone er vekslende flatt og kupert, med høydeforskjeller på om lag 50 m. Vegetasjonstettheten varierer sterkt i selve byen. Enkelte steder har forholdsvis høy tetthet, som regel i områder med anlagte hager, mens andre steder ikke har vegetasjon i det hele tatt. Den naturlige vegetasjonen rundt Gaborone omfatter hovedsakelig lauvfellende trær og busker.
Gaborone er en av de raskest voksende byene i Afrika. De stadig voksende forstedene i og rundt Gaborone har ført til at mye av landbruksarealet rundt hovedstaden har smeltet sammen med byen. I 1997 dekket jordbruket og trearealet 2468,12 ha eller 17,09 % av arealet i Gaborone. Landbruksproduksjonen foregår hovedsakelig nord for byen, og er enten drevet privat eller av akademiske eller vitenskapelige institusjoner. I tillegg finnes det en rekke mindre gårder i sør, og et begrenset landbruk inni selve byen.
Klima Gaborone har et steppeklima (BSh etter Köppens klimaklassifisering). Byen har varme somre og solrike dager gjennom det meste av året, med kjølige netter. Varmere somre gir vanligvis mindre nedbør. Ved tørke slår de varmeste dagene vanligvis inn i januar og februar, mens ved normale nedbørsmengder skjer dette som regel i oktober i tida like før nedbøren faller. Om vinteren er dagene ennå varme, men nettene kalde.
Gjennomsnittlig har Gaborone 74 dager i året med temperaturer over 32 °C, og 196 dager med temperaturer over 26 °C. Videre er det gjennomsnittlig 51 dager med temperaturer under 7 °C, og kun én dag med temperaturer under 0 °C. Duggpunktet er på sitt høyeste i januar og februar med 16 °C, og på sitt laveste i juli med 2 °C. Gjennomsnittlig ligger dette punktet på 10 °C.
Hovedstaden har sparsom og uregelmessig nedbør. Sommermånedene mellom oktober og april står for det meste av nedbøren. Gaborone har gjennomsnittlig 40 tordenværsdager, hovedsakelig i sommermånedene, og fire dager med tåke, først og fremst om vinteren. Byen har opplevd tre oversvømmelser siden 1995: en i 2000, en i 2001 som forårsaket skader til en verdi av anslagsvis fem millioner BWP, og en i 2006.
Luftfuktigheten topper seg i juni med 90 %, og når sitt laveste i september med 28 %. Solstrålingen varierer mellom 14,6 MJ/m2 i juni og 26,2 MJ/m2 i desember. Vindstyrken er høyest mellom september og november med 3,9 m/s, og lavest mellom mai og august med 2,2 m/s. Årsgjennomsnittet for vindstyrken ligger på 3,3 m/s.
Demografi
I folketellinga for 2011 hadde Gaborone totalt 231 626 innbyggere. Av dette er 113 603 menn og 118 023 kvinner, som gir en kjønnsfordeling på 96,3 menn per 100 kvinner. I 2001 hadde byen 58 476 husholdninger, og gjennomsnittlige 3,11 personer per husholdning, noe som økte til 3,3 i 2006. Over en tiendedel av landets innbyggere bor i Gaborone, og over halvparten bodde innenfor en 10 mils avstand fra hovedstaden i 2010. Om lag 15 % av alle ekteskap i Botswana var inngått i Gaborone per 2010. Byregionen hadde 421 907 innbyggere i 2011.
Med 3,4 % hadde Gaborone den høyeste befolkningsveksten i landet i 2001. Dette skyldes sannsynligvis at byen har en forholdsvis god infrastruktur sammenliknet med resten av landet. Byen er en av de raskest voksende i verden, og mye skyldes en netto innflytting fra resten av Botswana.
Språk Botswana har formelt sett både engelsk og setswana som offisielle språk. Engelsk brukes blant annet i regjeringa, i næringslivet og i utdanninga. I praksis prater kun et mindretall engelsk (2,2 % i 2001), mens andelen setswanaspråklige er overveiende (78,2 % i 2001). Blant de 179 565 innbyggerne i Gaborone-distriktet brukte 142 299, eller 79,3 %, setswana i hjemmet i 2001, mens 15 916 brukte engelsk. Andre språk brukt i Gaborone-distriktet var kalanga (9215 talende), shona (2391), ndebele (1244), sekgalagadi (1024) og en rekke andre lokale språk.
Religion thumb|left|100px|Bispedømmet Gaborone (mørkegult) i Botswana. Gaborone har, i likhet med resten av landet, en i overveiende grad kristen befolkning. I 2001 var det blant totalt 148 754 innbyggere 118 217 kristne. Den nest største gruppen var ikke-religiøse, med 19 715 personer. Deretter fulgte den lokale religionen badimo med 4706 tilhengere, islam med 1976, hinduisme med 1790, og bahai med 158. 1370 tilhørte andre religioner.
Byen hører til under det katolske bispedømmet Gaborone, som er underordnet erkebispedømmet Pretoria. Bispedømmet, som siden 25. april 2009 har vært ledet av biskop Valentine Tsamma Seane, omfatter hele den sørlige delen av Botswana. I 2006 levde det 63 926 katolikker i dette bispedømmet, noe som utgjorde 6,4 % av den totale befolkningen på 1 003 645 innenfor området. De forrige biskopene var Urban Charles Joseph Murphy (1970–1981) og Boniface Tshosa Setlalekgosi (1981–2009). Domkirken i bispedømmet er Christ the King Cathedral.
Gaborone har et hindutempel som ofte kalles Hindu Hall («Hinduhallen»), i tillegg til et gurdwara og en rekke moskeer. I mai 2001 begynte det hinduistiske veldedighetsfondet Botswana Hindu Charities Trust byggingen av et Venkateswara-tempel i forstaden Gaborone West for de lokale teluguene. Dette stod ferdig i september 2007. Den tidligere presidenten Festus Mogae og den indiske høykommissæren besøkte tempelet da det stod ferdig.
Kunst og kultur