thumb|Østerrike med delstater

Østerrikes delstater har lenge hatt en viss selvstendighet, som gjorde og gjør dem til mer selvstendige enheter enn rene administrasjonsdistrikter.

Republikken Østerrike (dagens delstater) Fra og med grunnloven fra 1920 er Østerrike en forbundsstat. Dens delstater heter Bundesländer («forbundsland») og har stor selvstendighet med egne lovgivende delstatsparlamenter (Landtage) og delstatsregjeringer (Landesregierungen).

Østerrike består av ni slike delstater: Delstat Hovedstad Innbyggere Areal Regjering (antall 2022) (derav tyskspråklig) (km²) (parti) Burgenland Eisenstadt 297 583 87 % 3 965 SPÖ Kärnten Klagenfurt 564 513 92 % 9 537 SPÖ/ÖVP Niederösterreich St. Pölten 1 698 796 93 % 19 180 ÖVP/SPÖ/FPÖ Oberösterreich Linz 1 505 140 92 % 11 983 ÖVP/SPÖ/FPÖ/De Grønne Salzburg Salzburg 560 710 89 % 7 155 ÖVP//De Grønne/NEOS Steiermark Graz 1 252 922 95 % 16 399 SPÖ/ÖVP Tirol Innsbruck 764 102 91 % 12 648 ÖVP/SPÖ Vorarlberg Bregenz 401 674 86 % 2 602 ÖVP//De Grønne Wien Wien 1 931 593 75 % 415 SPÖ/NEOS Østerrike Wien 8 280 000 89 % 83 871 ÖVP/De Grønne

Østerrike-Ungarn (Cisleithanias kronland) Etter omorganiseringen av det østerrikske keiserriket i 1867 fikk den ungarske riksdelen (Transleithania) større selvstendighet.

Den østerrikske riksdelen (Cisleithania) bestod av femten såkalte Kronländer («kronland»). Selv om disse ikke var autonome, hadde mange av disse rettslige særtrekk og var derfor heller ikke rene forvaltningsdistrikter.

Østerrikes kronland før første verdenskrig var: Delstat Hovedstad Innbyggere Areal Statsform (antall1910) (deravtyskspråklig) (km²) Böhmen Prag (Praha) 6 770 000 37 % 51 948 kongerike Bukovina Czernowitz (Tsjernivtsi) 800 000 21 % 10 442 hertugdømme Dalmatia Zadar 646 000 0 % 12 833 kongerike Galicia og Lodomeria Lemberg (Lviv) 8 030 000 1 % 78 493 kongerike Kärnten Klagenfurt 396 000 79 % 10 327 hertugdømme Krain Laibach (Ljubljana) 526 000 5 % 9 955 hertugdømme Küstenland Triest (Trieste) 895 000 3 % 7 969 fyrste- og markgrevskap Mähren Brünn (Brno) 2 620 000 28 % 22 222 markgrevskap Österreich ob der Enns Linz 853 000 96 % 11 982 erkehertugdømme Österreich under der Enns Wien 3 530 000 100 % 19 822 erkehertugdømme Salzburg Salzburg 215 000 100 % 7 154 hertugdømme Schlesien Troppau (Opava) 757 000 45 % 5 147 hertugdømme Steiermark Graz 1 440 000 71 % 22 426 hertugdømme Tirol Innsbruck 946 000 57 % 26 254 fyrstegrevskap Vorarlberg Bregenz 145 000 95 % 2 601 grevskap Cisleithania Wien 28 600 000 37 % 300 000 keiserrike Kroatia og Slavonia Agram (Zagreb) 2 620 000 0 % 42 534 kongerike Ungarn Budapest 18 300 000 8 % 282 297 kongerike Transleithania Budapest 20 900 000 8 % 325 000 kongerike Bosnia-Hercegovina Sarajevo 1 930 000 0 % 51 082 annektert områdeØsterrike-Ungarn Wien51 400 000 23 %675 000 dobbeltmonarki Delstat Hovedstad Innbyggere Areal Statsform (antall1910) (deravtyskspråklig) (km²)