Angela Dorothea Merkel (født Kasner; 1954) er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun var leder for sitt parti fra 2000 til 2018 og Tysklands forbundskansler fra 2005 til 2021. I 2007 var hun samtidig president for Det europeiske råd.
Merkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR.
Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998.
Merkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder.
Hun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD.
Merkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Med sine dager som forbundskansler har Merkel bare Helmut Kohl foran seg på listen over forbundskanslere med lang styretid (Han var kansler i dager).
Merkel hadde som president i Det europeiske råd, en nøkkelrolle i forhandlingene om Lisboa-traktaten og utarbeidelsen av Berlin-erklæringen. Hun har forbedret Tysklands tradisjonelt gode forhold til USA, etter uenigheten om Irakkrigen under forgjengeren Gerhard Schröder. I innenrikspolitikken har helsereform, energipolitikk og asylpolitikk vært sentrale temaer.
Hun har mottatt flere priser for sitt arbeid for blant annet demokrati, menneskerettigheter, miljøvern og europeisk samarbeid, blant annet Karlsprisen. Forbes Magazine utpekte henne hvert år fra 2006 til 2009 til den mektigste kvinnen i verden. Hun ble kåret til «årets person» av magasinet Time i 2015.
Familie og utdannelse Familiebakgrunn miniatyr|Angela Merkels besteforeldre: Margarete og Ludwik Marian Kaźmierczak (før 1920). Angela Merkel ble født Kasner, som datter av Horst Kasner, født Kaźmierczak (1926–2011), luthersk prest fra Berlin, og Herlind Jentzsch (1928–), latin- og engelsklærer fra Danzig. Paret fikk ytterligere to barn: Marcus i 1957 og Irene i 1964.Brekke, Ingrid (2016). Angela Merkel Et europeisk drama, side 41 thumb|250px|Rådhuset i Templin
Merkels farfar Ludwik Marian Kaźmierczak (1896–1959), var tysk statsborger. Han ble født i Posen som utenomekteskapelig barn av Anna Kazmierczak og Ludwig Wojciechowski. Posen som nå heter Poznań, hørte da til Det tyske keiserrike, og ble etter Versailletraktaten overført til Polen. Ludwik Kaźmierczak vokste opp hos sin mor og hennes senere ektefelle Ludwig Rychlicki.
Ludwik Kaźmierczak tjenestegjorde både som vernepliktig i den tyske hæren under første verdenskrig, og som frivillig i den polske blå arméen som kjempet for Polens uavhengighet. Han deltok etter første verdenskrig som polsk soldat i den polsk-ukrainske krigen og den polsk-sovjetiske krig. Etter at Polen ble en eget stat, valgte han å beholde sitt tyske statsborgerskap, og flyttet i 1920-årene til sin hustru Margaretes hjemby Berlin. Han arbeidet som politimann i Berlin, og bodde der resten av livet.
Ludwik og Margarete Kaźmierczak fikk sønnen Horst i 1926, som opprinnelig bar etternavnet Kaźmierczak. I 1930 endret familien navn fra det polske Kaźmierczak til det mer tyskklingende Kasner. Familien konverterte fra katolisisme til den evangelisk-lutherske kirke, i 1930-årene.
Tidlige år Hun ble født på Elim-Krankenhaus, (pr 2020 Agaplesion Diakonieklinikum Hamburg), i bydelen Hamburg-Eimsbüttel. Få uker etter at hun ble født, flyttet familien fra bydelen Barmbek i Hamburg, til DDR, hvor faren fikk en stilling som sogneprest i Quitzow, en liten bydel med ca. 300 innbyggere, i Perleberg i delstaten Brandenburg. På denne tiden var det fremdeles mulig å bevege seg forholdsvis fritt mellom øst- og vestsonen. Familien bodde i presteboligen i Quitzow.
Situasjonen for kirken var vanskelig i DDR, og de kristne ble ofte forfulgt. Mange tyske teologer i vest følte et ansvar for sine trosfeller i øst, og flyttingen var resultatet av farens kall. Kasner ga senere uttrykk for at han ville reist hvor som helst kirken ønsket, om så til Afrika.Brekke, Ingrid (2016). Angela Merkel Et europeisk drama. Oslo: Kagge. ISBN 9788248918424 side 37.
Tre år etter ankomsten til DDR, i 1957, flyttet familien til Waldhof (skoggården), en eiendom utenfor sentrum av byen Templin. På Waldhof etablerte faren og Andreas Rosenbaum, et kirkelig videreutdannelsesseminar, pastoralkollegium. Horst Kasner var nå ikke sogneprest, men leder for pastoralkollegiet, en viktig posisjon i den protestantiske kirken i Berlin-Brandenburg. Endelig var Waldhof også et hjem for psykisk utviklingshemmede. I DDR overlot myndighetene ofte omsorgen for psykisk utviklingshemmede til kirken. Pasientene og familien fungerte som deler av det samme bofellesskapet.Brekke, Ingrid (2016). Angela Merkel Et europeisk drama, side 38
Moren fikk yrkesforbud i DDR-skolevesenet. Myndighetene ønsket ikke en prestekone som underviser. Hun brukte derfor tiden på å undervise sine egne barn.Brekke, Ingrid (2016). Angela Merkel Et europeisk drama, Oslo: Kagge. ISBN 9788248918424 side 41
I 1961 begynte hun på den polytekniske overskolen i Templin. På skolen var hun blant de flinkeste i de fleste fag, bortsett fra i gymnastikk. Selv om skoletesten gikk ut på at hun ikke var egnet for noen sportsgren, gikk drømmene likevel ut på å bli kunstløper.Brekke, Ingrid (2016). Angela Merkel Et europeisk drama. Oslo: Kagge. ISBN 9788248918424 side 46. I 1973 tok hun Abitur (artium) med gode karakterer, og som ga henne mulighet til å studere ved universitetet.
Faren meldte henne fra første klasse ikke inn som medlem av Junge Pioniere, barneorganisasjonen i den kommunistiske masseorganisasjonen Freie Deutsche Jugend (FDJ). Det kostet henne en utmerkelse som beste elev, på tross av at vinneren påtalte at hun hadde vært best. Fra andre klasse fikk hun velge selv. Hun meldte seg inn, og kunne ikle seg det blå halstørklet.Brekke, Ingrid (2016). Angela Merkel Et europeisk drama. Oslo: Kagge. ISBN 9788248918424 side 44.
De fleste ungdommer i DDR (ca. 97 %) gjennomførte i det åttende skoleår den såkalte Jugendweihe, en pendant til den kirkelige konfirmasjon. Den unge Angela deltok også i denne undervisningen, men gjennomførte ikke den offentlige seremonien. Isteden ble hun 3. mai 1970 kirkelig konfirmert i St. Maria-Magdalenen-Kirche i Templin.
Studium i Leipzig Allerede i skoletiden bestemte hun seg for å studere fysikk ved universitetet i Leipzig. I likhet med de fleste andre studenter fortsatte hun å være aktiv i FDJ. Hun ble regnet for en flittig student. Hun ble ferdig med hovedfag i fysikk i 1978.
Ekteskap og skilsmisse Under studiet møtte hun sin første ektefelle, Ulrich Merkel. De ble gift 3. september 1977 i det gamle kapellet i Templin, og ikke i den store kirken inne i byen. Angela Kasner tok mannens navn. Det var bruden som insisterte på kirkelig bryllup, og den ateistiske brudgommen lot seg overtale.
Etter studiet flyttet paret til Berlin. Etter en tid tok Merkel initiativet til å separasjon. Paret ble skilt i 1982 etter et års separasjon, men hun beholdt mannens navn.Brekke, Ingrid (2016). Angela Merkel Et europeisk drama, Oslo: Kagge. ISBN 9788248918424 side 60, 66
Etter bruddet flyttet hun til en liten leilighet i Templinerstrasse i Prenzlauer Berg i Berlin. Hun brøt seg inn og okkuperte leiligheten, og fikk hjelp av venner og kjente for å møblere den. Deretter legaliserte hun okkupasjonen gradvis, ved å betale husleie. Etter en tid klarte hun å bytte til seg en helt ny, og lovlig leilighet.Brekke, Ingrid (2016). Angela Merkel Et europeisk drama, Oslo: Kagge. ISBN 9788248918424 side 66 flg.
Vitenskapelig arbeid (1978–1989) I Berlin hadde Merkel fått en stilling ved Zentralinstitut für Physikalische Chemie (ZIPC) i Adlershof, en del av Akademie der Wissenschaften (Vitenskapsakademiet). Ved ZIPC arbeidet Merkel med teoretisk kjemi, og tok doktorgraden i 1986. Hennes avhandling ble vurdert som svært god. Studentene måtte imidlertid også ta kurs i marxisme-leninisme, og i dette faget oppnådde hun bare «tilstrekkelig» (genügend). Etter doktorgraden ble hun tilknyttet prosjekter innen analytisk kjemi. Hun fikk også reise på møte i Vest-Tyskland.
Under årene ved ZIPC var Merkel fortsatt aktivt FDJ-medlem og blant annet «sekretær for agitasjon og propaganda». Hun har selv beskrevet dette arbeidet som «kulturarbeid». Hun var ikke politisk aktiv utover dette.
På instituttet ble hun kjent med kjemikeren Joachim Sauer, som hun giftet seg med i 1998.
Politisk karrière miniatyr|Fotografi fra tiden i Demokratischer Aufbruch, siden brukt som verveplakat for CDU: Vi har en forkjærlighet for folk som kommer inn fra siden (Quereisteiger)…
Starten: Demokratischer Aufbruch (1989) Merkels aktive arbeid i et politisk parti, startet i desember 1989, som var etter Murens fall. I likhet med andre DDR-borgere med interesse for politikk, gjorde hun undersøkelser flere steder. Hennes mor og søster gikk til SPD, og broren havnet i Bündnis 90.
Merkel likte ikke stemningen i SPD. I desember 1989 deltok hun på et møte i Demokratischer Aufbruch (Demokratisk Oppbrudd), i hennes egen bydel Prenzlauer Berg. Blant de ca. 15 personer som møtte, var også Andreas Apelt, som senere skulle bli en nær medarbeider av henne. Merkel presenterte seg som fysiker og politisk interessert, uten å opplyse om noe særlig mer, heller ikke sin egen doktorgrad. Apelt kunne senere ikke huske om hun sa noe under møtet, og han hadde ikke ventet at hun skulle komme tilbake. Snart dukket hun likevel opp igjen, og ble satt igang med all slags forskjellig arbeid. Etterhvert skrev hun flyveblader, og endte opp som partiets pressetalskvinne.
Valgforbundet Allianz für Deutschland ble stiftet i februar 1990, i nærvær av Helmut Kohl. I dette valgforbundet inngikk Demokratischer Aufbruch. Valgforbundet omfattet også CDU i DDR, som hadde vært et «blokkparti» under SED-styret, og Deutsche Soziale Union, som sto nærmere det bayerske CSU.
I februar 1990 tok Merkel permisjon fra stillingen ved Akademie der Wissenschaften for å arbeide på heltid med valgkamp for DA. Få dager før valget ble det kjent at partiets leder Wolfgang Schnur hadde en fortid som Stasiinformant. Det ble Merkels oppgave å lede pressekonferansen hvor DA-ledelsen uttalte seg i saken.
Regjeringstalskvinne for regjeringen Maizière (1990) miniatyr|Lothar de Maiziere og Angela Merkel 3. august 1990. Foto: Bernd Settnik. Folkekammervalget i mars 1990 som var det første frie valget til denne forsamlingen, endte for DA med et resultat på bare 0,9 %. Takket være alliansepartneren CDUs resultat på 41 %, ble Allianz für Deutschland likevel valgets vinner.
Lothar de Maizière (CDU) ble valgt som ministerpresident, og dannet den eneste demokratisk valgte regjering i DDR, basert på en koalisjon av Allianz für Deutschland, sosialdemokratene og de liberale. Angela Merkel ble stedfortredende regjeringstalskvinne.