Øyenfarge er en polygent fenotypisk trekk som kan forklares på to måter: pigmenteringen av øyets regnbuehinne, og frekvensavhengigheten av lysets spredning i irisstromaen. Mennesker og andre dyr har mange fenotypiske variasjoner i øyenfarge.
Blant mennesker varierer pigmenteringen av regnbuehinnen fra lysebrunt til svart, avhengig av mengden melanin i pigmentepitelet (plassert på hinnens bakside), melanininnholdet i irisstromaen (plassert på hinnens forsiden), og den cellulære tettheten av stroma. Verken blå eller grønne pigmenter forekommer i den menneskelige regnbuehinne eller øyevæske. Utseendet av blått og grønt kommer av lysspredningen i stroma, et fenomen som ligner det som får himmelen til å bli blå, kalt Rayleigh-spredning.Sturm R.A. & Larsson M., Genetics of human iris colour and patterns, Pigment Cell Melanoma Res, 22:544-562, 2009. Øyenfargen varierer med lysforholdene, spesielt for lysere øyne.
De fargede øynene til mange fuglearter skyldes nærvær av andre pigmenter, som pteridiner, puriner og karotenoider. Genetikken for øyefarge er komplisert, og farge bestemmes av flere gener. Så langt har så mange som 15 gener vært assosiert med arv av øyenfarge"Genotype–phenotype associations and human eye color", Journal of Human Genetics January 2011. . Tidligere tro på at blå øyenfarge er et enkelt recessivt trekk har vist seg å være feil. Genetikken i øyenfarge er så kompleks at nesten alle foreldre-barn-kombinasjoner kan forekomme..
Menneskelig øyefarge Øyenfarge er arvelig betinget, og brunt eller blått styrt av ett enkelt gen (mens for eksempel hårfarge styres av mange gener). Brun er den vanlige eller grunnleggende øyenfarge hos mennesker og skyldes melanin. Melanin absorberer lys og gjør øynene mørke. I øyne med mindre melanin slippes mer lys inn og iris sprer blått lys mest slik at øynene det fremstår som blå. Små forskjeller i melanin avgjør om øyne blir blå eller brune. Grønne øyne er sjeldnere enn blå og skyldes litt redusert melaninnivå. Det er størst variasjon i øyenfarge hos hvite personer av europeisk herkomst. miniatyr|Skuespiller Jane Seymour har ett grønt og brunt øye (foto 1998).
Blå øyne er et ganske nytt fenomen som utviklet seg i traktene ved Østersjøen, da menneskene trakk nordover etter siste istid,Bjørn Vassnes: Historien i et fingerbein, Klassekampen 19. mai 2022 trolig en mutasjon oppstått omtrent 4000 til 8000 år f.Kr. et sted nordvest for Svartehavet i den neolittiske fase da folk fra Svartehavsområdet trolig spredte seg nordover i Europa. Alle med blå øyne er sannsynligvis etterkommere av ett og samme individ. Det er uklart hvorfor genet spredte seg fra ett individ til millioner i løpet av noen tusen år. Trolig spredte blå øyne seg i Europa før lys hud ble vanlig, det vil si at kombinasjonen mørk hud og blå øyne var vanlig. Fordi blå øyne oppsto først, var det trolig ikke et tilfeldig biprodukt av lys hud. Omtrent 10 % av alle mennesker har blå øyne. I Nord-Europa har 70 til 95 % av befolkningen genet for blå øyne, noe mindre andel i Sør-Europa. I Sentral-Asia og Sør-Asia har 5 til 20 % av befolkningen genet.
Noen mennesker har arvelig betinget forskjellig øyenfarge på høyre og venstre side, heterokromi.
Geografisk variasjon Lys pigmentering (farge) av både hår og øyne er vanligst rundt Østersjøen. Andelen med lyse øyne er særlig stor øst for Østersjøen: i Finland, de baltiske landene og tilstøtende områdene i Russland og Belarus. I dette området i Nord-Europa er det historisk stor variasjon i hår- og øyenfarger: Det er vanlig med brune, blå, grå og grønne øyne; mens brunt, gyllent, blondt, lyst og rødt er vanlige hårfarger. Utenfor dette området er det mindre variasjon i hår- og øyenfarge.
Eksempler på øyenfarge
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Øyet Kategori:Farge