thumb|Lulesamisk er nr. 4 på dette kartet. Lulesamisk (Julevsámegiella) er et samisk språk.
I 1990 ble det anslått at totalt 2 000 lulesamer (1 500 i Sverige og 500 i Norge) snakket språket. I 2009 var tallet «under 1 000» og i 2015 «omkring 650».
Det snakkes langs Luleälven i Sverige, spesielt rundt Jokkmokk og Gällivare i Norrbottens län, og i Nordland i Norge, i Hamarøy og Sørfold. Lulesamisk skriftspråk ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977, senere vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige. Rettskrivingsmodellen er etter Knut Bergsland og Israel Ruong fra 1948.
Lulesamisk grammatikk ble nedskrevet tidlig på 1800-tallet av prosten Lars Levi Læstadius. Drag skole i Tysfjord har undervist i språket siden 1985 og Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy har siden 2008 hatt et treårig undervisningstilbud i språket som blir gjennomført på Drag.Kitty Skapalen: Nå blir det lulesamiske læremidler, Lokalavisa NordSalten (Bájkkeavijssa NuorttaSállto), lokalavis for Steigen, Tysfjord og Hamarøy, 30. mars 2009Knut Hamsun videregående skole . Besøkt 14. janur 2017.Utdanningsnytt.no. Artikkel publisert 18. januar 2008: Lulesamisk media og kommunikasjon. Besøkt 14. januar 2017.
I 2016 hadde 27 grunnskoleelever i Norge lulesamisk som førstespråk, mens 78 hadde det som andrespråk.Tabell 07587: Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen, etter elever med samisk opplæringsform, statistikkvariabel og år hos Statistisk sentralbyrå. Besøkt 27.10.2020. I skoleåret 2012/2013 hadde totalt 12 elever videregående opplæring i lulesamisk.Utdanningsdirektoratet. Samisk opplæring (dokument). Side 4 - Samisk språk i videregående opplæring. Besøkt 14. januar 2017.
Det er verdt å merke seg at de sørlige dialektene i det nordsamiske språkområdet, og da særlig den markasamiske dialekten, bærer sterkt preg av at den ligger på grensen til det lulesamiske språkområdet.St.meld. nr. 28 (2007-2008): , "2.6 Markasamer i Troms og Nordland", 2.-3. linje
Tradisjonelt rekner en med 8 eller 9 kasus i lulesamisk: nominativ, genitiv, akkusativ, illativ, inessiv, elativ, komitativ, essiv og eventuelt abessiv. Jussi Ylikoski rekner med 8 produktive kasus, men skriver at språket også har rester av partitiv, prolativ og abessiv. Bruce Morén-Duolljá mener derimot at lulesamisk har minst 14 kasus, deriblant nominativ, vokativ, attributiv-genitiv, ablativ, akkusativ, lokativ, allativ, prolativ og partitiv.
Susanna Angéus-Kuoljok (1939–2009) var den første som tok doktorgrad i lulesamisk. Hennes avhandling Nominalavledningar på ahka i lulesamiskan kom i 1997.
Bibliografi Ordbøker og grammatikk Harald Grundström: Lulelapsk ordbok (Lulelappisches Wörterbuch). Waverly Press, Baltimore 1954 Nils-Eric Spiik: Lulesamisk grammatik. Sameskolstyrelsen, Luleå 1989 Nils-Eric Spiik: Lulesamisk ordbok: svensk–samisk. Sameskolstyrelsen, Jokkmokk 1994 Skjønnlitteratur Anta Pirak: Jåhtte sáme viessom 1933, sist utgitt i 2000, oversatt til svensk med titelen En nomad och hans liv.
Referanser
Wp/smj Wikipedia på lulesamisk på Wikimedia Incubator
Eksterne lenker
Árran. Julevsáme guovdásj, hjemmesiden til Lulesamisk senter Lulesamisk retteprogram Lulesamisk retteprogram online Maskinoversetting nordsamisk til lulesamisk Anders Kintels lulesamisk-norsk-lulesamisk ordbok