Elpis (gresk: Ἐλπίς, «håp») var i henhold til gresk mytologi en personifiseringen eller en ånd (daimona) av håpet. Håp ble i gresk tankegang sett på som en forlengelse av lidelse, ikke som en guddom. I den grad hun ble plassert innenfor den greske gudeverden, var det kanskje som datter av nattens gudinne Nyx, skjønt det er ikke bevitnet i skriftlige kilder.«Elpis», Theoi Project I Sofokles' drama Kong Oidipus er hun omtalt som mor av Feme, som var gudinnen for berømmelse.
I Pandoras krukke
I Hesiods verk Arbeid og dager fortelles det at sammen med andre ånder ble Elpis holdt fanget i en krukke av Zevs og betrodd til den første kvinne Pandora. Da hun åpnet krukken (eller esken) klarte alle åndene å slippe ut, unntatt Elpis («håpet») som ble igjen for å trøste menneskeheten. Hesiod forteller ikke hvorfor håpet forble i krukken. Implikasjonen av at Elpis ble igjen var emne for debatt allerede i antikken. Verdenius, Willem Jacob (1985): A Commentary on Hesiod Works and Days vv 1–382, E. J. Brill, ISBN 90-04-07465-1 Mulige forklaringer er at håpet ble bevart for menneskeheten, eller holdt unna menneskeheten, enten for at det var et gode, eller det motsatte et onde. Verdenius, Willem Jacob (1985): A Commentary on Hesiod Works and Days, s. 66 Hesiod avsluttet sin fortelling på kryptisk vis: «Således er det ikke mulig å unnslippe Zevs' sinn.» Hesiod: Arbeid og dager, 105
Annet Elpis ble avbildet som en ung kvinne, vanligvis med blomster eller et overflødighetshorn i sine hender. Hennes motsetning var Moros, ånden for håpløshet og undergang.
Hennes romerske sidestykke var Spes.
Asteroide 59 Elpis er oppkalt etter henne.
Referanser
Eksterne lenker «Elpis», Godchecker (Greek Mythology) «Elpis», Theoi Project''
Kategori:Greske gudinner Kategori:Greske mytologiske kvinner