Gulltvetann (Lamiastrum galeobdolon) er en plante i leppeblomstfamilien.
Denne flerårige, hårete urten blir ca. 20–50 cm høy og har overjordiske utløpere. De luktende bladene er smalt til bredt lansettformete, spisse, tannete og 3–8 cm lange. Blomstene sitter flere sammen i hjørnet av de øverste bladene. Blomsten består av en 15–25 mm lang gul krone med rødbrune striper på underleppen, som har tre nesten like store fliker. Den blomstrer fra mai til juli. Frøene har oljeholdige vedheng og spres av maur.
Arten vokser i løvskog, helst bøkeskog, og er utbredt i tempererte deler av Europa og noen få steder i Anatolia, Transkaukasia og Nord-Iran. Ulike botanikere plasserer den enten i tvetannslekta (Lamium) eller i en egen monotypisk slekt (Lamiastrum eller Galeobdolon), Lamiastrum er gjeldende. Arten deles i fire underarter, som adskiller seg morfologisk og genetisk. Én underart vokser naturlig i Norge, og to andre er forvillet. Den fjerde, subsp. flavidum, er diploid og vokser i fjellene i Sør- og Mellom-Europa.
Planten vokser på mange ulike jordtyper, tåler skygge og danner raskt tette bestander. Den er derfor mye dyrket i hager i potter og blomsterbed eller som bunndekker. Det er flere kultivarer med sølvhvite felt på bladene. Den sprer seg lett ut i naturen og kan ofte bli en skadelig invaderende art som fortrenger naturlig vegetasjon.
Rødlistevurdering Gulltvetann vurderes som sin mulig hjemlige underart, skoggulltvetann subsp. montanum, som kritisk truet (CR), til tross for at én av de to innførte (fremmede) rasene, parkgulltvetann subsp. galeobdolon, er vanlig forvillet og i økning. Dette er et paradoks som skyldes at IUCNs kriterier sier at stedegne (hjemlige) forekomster av en art har forrang ved vurdering for rødlister. Alle kriteriene som her er ført under arten Lamiastrum galeobdolon gjelder utelukkende subsp. montanum. Se underartene for mer detaljert vurdering.
Utbredelse i Norge Underartene har følgende utbredelse i Norge:
skoggulltvetann (subsp. montanum) Denne tetraploide underarten vokser sannsynligvis nå bare ved Ekely på Skøyen i Oslo. Det er usikkert om forekomsten på Ullern ved inngangen til Mærradalen i Oslo fortsatt finnes. Tidligere vokste den også andre steder i Oslo, og den er også funnet i Fredrikstad og Bergen. Den er vurdert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter. sølvtvetann (subsp. argentatum) Denne tetraploide underarten har sølvhvite felt på bladene og dyrkes i hager. Den er forvillet fra hager i Sør-Norge, og i fremmedartslista har den status svært høy risiko på grunn av faren for genetisk forurensning dersom den krysser seg med skoggulltvetann. parkgulltvetann (subsp. galeobdolon) Denne diploide underarten er forvillet fra hager langs kysten nordover til Namsos og i Østerdalen nordover til Rena. I fremmedartslista har den status svært høy risiko på grunn av at den fortrenger andre arter. Kromosomtallet gjør at det ikke er fare for genetisk forurensning dersom den krysser seg med skoggulltvetann.
Galleri
Referanser
Eksterne lenker
http://www.markblomster.com/Markblomster/Flora/G/Gulltvetann.html http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/lamia_gal.htm http://www.nrk.no/planteguiden/?action=Plant&plantId=6667 http://snl.no/gulltvetann http://www.kristvi.net/flora/G/gulltvetann.htm
Kategori:Leppeblomstfamilien Kategori:Urter Kategori:Gule blomster Kategori:Karplanter på norsk rødliste Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista