Leslie Alcock (født 24. april 1926 i Manchester, død 6. juni 2006) var en professor i arkeologi ved Universitetet i Glasgow, og en av de ledende arkeologene ved forskning på Storbritannia under tidlig middelalder. Hans fremste utgravninger var blant annet Dinas Powys i Wales, Cadbury Castle i Somerset, og en rekke betydningsfulle bygdeborger i Skottland.

Alcock oppnådde en rekke utmerkelser og ble i 1991 utnevnt til Den britiske imperieordenen (OBE). Hans viktigste intellektuelle arv er kanskje at han dro middelalderforskning ut av den såkalte mørke middelalderen gjennom sin vilje til å bygge bro over det skillet mellom keltere og angelsaksere og sin evne til å integrere historiske og arkeologiske bevis. Lane, Alan (24. juni 2006): «Obituary, Leslie Alcock», The Guardian

Liv og virke Alcock ble født i forstaden Cheadle Hulme til Stockport, en del av Stor-Manchester, som sønn av kontorist Philip John Alcock og Mary Ethel (født Bagley).«Professor Leslie Alcock», Telegraph.co.uk. 15. juni 2006.«Alcock, Prof. Leslie, (24 April 1925–7 June 2006), Professor of Archaeology, University of Glasgow, 1973–90, then Emeritus», WHO'S WHO & WHO WAS WHO. 2007. doi:10.1093/ww/9780199540884.013.U5166. ISBN 978-0-19-954089-1.

Alcock sluttet på skolen i 1942, og gikk deretter inn i hæren og tjenestegjorde som kaptein i regimentet Royal Gurkha Rifles (RGR) i India under andre verdenskrig. Alcock var tidlig språkmektig, og lærte seg å snakke urdu og punjabi fra sin militærtjeneste. Etter demobilisering i 1946 vant han et stipend til Brasenose College ved Universitetet i Oxford, hvor han studerte moderne historie fra 1946 til 1949. Han forfulgte sin interesse for arkeologi gjennom Oxford Archaeology Society, som han etter hvert ble president for. Han møtte sin kone Elizabeth i denne perioden, en engelskstudent ved Oxford med arkeologiske interesser,og de giftet seg i 1950.«Obituary, Leslie Alcock», Society of Antiquaries of Scotland

Kort tid før han forlot Storbritannia for å bli den første direktøren for den arkeologiske undersøkelsen av Pakistan.«Pakistan Archaeology» (PDF), IGNCA, Indira Gandhi National Centre for the Arts, nr. 1, 1964 Han hadde tidligere vært til det indiske subkontinentet for å tjene som Mortimer Wheelers stedfortreder for utgravningene ved Mohenjo-Daro. Dette forholdet med Wheeler, en av verdens første profesjonelle arkeologer,«Brig. Sir Robert E. M. Wheeler | (1890–1976)», Monuments Men and Women Foundation skulle vise seg å være mer verdifullt enn ledervervet for undersøkelsen, som han forlot etter å ikke ha blitt betalt på flere måneder.

Tilbake i Storbritannia ble han kortvarig kurator ved Abbey House Museum i Leeds i 1952, etterfulgt av en stilling som juniorlektor ved Institutt for arkeologi ved Cardiff University i Wales. Han skulle bli værende i Cardiff i 20 år, hvor han ble utdannet dosent og utførte sine store sør-britiske utgravninger ved Dinas Powys i WalesAlcock 1963 og South Cadbury i Somerset. Alcock 1972 Han bidro til fremme en streng holdning til trening av arkeologisk feltarbeid som han dro særlig nytte av i utgravninger ved den flerperiodiske bygdeborgen i Dinas Powys. Det ble definerende for hans akademiske karriere ved at det endret hans fokus fra forhistorie til tidlig middelalder og utviklingen av den keltiske kulturen.Tabor, Richard (2005): «Professor Leslie Alcock – Memories Of Cadbury Castle» (PDF), Somerset Archaeological and Natural History Society I løpet av denne perioden skulle Cardiff bli et av de leende arkeologiske instituttene ved britiske universiteter, og mange av de ledende skikkelsene innen britisk arkeologi i dag møtte Alcock som lærer på den tiden.

thumb|Utgravningene ved Cadbury Castle, ledet av Leslie Alcock. På slutten av 1960-tallet ble Alcock også kjent for det bredere befolkningen ved den omfattende utgravningen og undersøkelsen av Cadbury Castle i sørlige Somerset. Det var et stort befestningsverk med flere jordvoller som hadde legendarisk status blant tidlige oldtidsforskere siden tudortiden og som hadde spekulert i at det måtte være kong Arthurs sagnomsuste Camelot. Den omfattende forskningen som Alcock ledet, støttet av et stort antall frivillige, viste at stedet hadde vært bebodd med jevne mellomrom fra neolittisk tid (bondesteinalderen) og fram til tidlig middelalder. De synlige forsvarsverkene skjulte komplekse faser fra hele dette tidsforløpet.

Alcocks viktigste bokutgivelse, Arthur's Britain (1971), ga en framstilling om tidsforløpet fra rundt 400 f.Kr. til 650 e.Kr. ved hjelp av historiske og arkeologiske bevis. Boken var en kritisk analyse av de påståtte tilknytningen til myten om kong Arthur, som sammenfalt med en samtid hvor historikere slo fast at Arthur var enten en myte eller i beste fall helt ukjent figur. Likevel har Arthur's Britain forblitt i trykt format siden den gang og gir fortsatt en nyttig introduksjon til bevisene for den multietniske sammensetningen av det britiske fastlandet på den tiden.

Hans ettermæle i Skottland er synlig både intellektuelt og institusjonelt ved å revitalisere skotsk arkeologi, bygge opp Institutt for arkeologi ved Universitetet i Glasgow (hvor han var den første professoren i arkeologi mellom 1973-1989) og ved at han trente og lærte opp en generasjon studenter i arkeologi.«Professor Leslie Alcock», Scottish Archaeological Journal, 28(1), Edinburgh University Press

Personlig liv Leslie Alcock pensjonerte seg fra Universitet i Glasgow i 1990. Han arbeidet fortsatt på utgivelser a hans tidligere forskningsoppgaver. På denne tiden forsøkte han å gå mer inn på tidlig middeladler, og ikke ha noe mer å gjøre med Arthur-problematikk, som han følte hadde blitt en slags kvernstein rundt halsen på ham. Arbeidet kulminerte i utgivelsen av en bok i 2003 basert på hans tidligere forelesninger fra 1989, Kings & Warriors, Craftsmen & Priests.

Boken var dedikert til hans hustru, Elizabeth Alcock (født Blair), født i 1923 og døde i 1998, og som han hadde to barn sammen med, en sønn og en datter. «Professor Leslie Alcock», The Independent. 1. april 2009. «Professor Leslie Alcock», The Timeskrever abonnement Han dedikerte nevnte utgivelse til henne «ledsager, samarbeidspartner, kritiker, uten hvem dette verket aldri kunne ha blitt unnfanget eller fullført». I en stor del av hans forskningsrapporter er hun oppført som medforfatter. Hans egen helse ble gradvis dårligere, og han døde 6. juni 2006 i Stevenage i Hertfordshire.

Hans arkiv er oppbevart av Universitet i Glasgow samlinger.University of Glasgow Archives & Special Collections (ASC)

Bibliografi Utvalg 1963: Dinas Powys: An Iron Age, Dark Age and Early Medieval Settlement in Glamorgan. University of Wales Press. ISBN 0-7083-0000-6 1971: Arthur's Britain: History and Archaeology AD 367-634 . Allen Lane, The Penguin Press. ISBN 0-14-139069-7 1972: By South Cadbury Is That Camelot... (New Aspects of Antiquity). Thames & Hudson, London. ISBN 0-500-39011-8. 1981: Early Historic Fortifications in Scotland, in Guilbert, G (ed) Hillfort Studies. 150-80. Leicester University Press. ISBN 0-7185-1200-6. 1987: Economy, Society and Warfare Among the Britons and Saxons, c. 400-c. 800 AD. University of Wales Press. ISBN 0-7083-0963-1. 1989: Bede, Eddius and the Forts of the North Britons. Parish of Jarrow. ISBN 0-903495-20-1 1995: Cadbury Castle, Somerset: The Early Medieval Archaeology. University of Wales Press. ISBN 0-7083-1275-6. Medforfattere: Stenvenson, S.J. & Musson, C.R. 2003: Kings and Warriors, Craftsmen and Priests in Northern Britain AD 550-850. Society of Antiquaries of Scotland monograph, Edinburgh. ISBN 0-903903-24-5.

Referanser

Eksterne lenker Society of Antiquaries of Scotland netsted Nekrolog i Antiquity

Kategori:Engelske arkeologer Kategori:Engelske forfattere Kategori:Arkeologiprofessorer Kategori:Fødsler i 1926 Kategori:Dødsfall i 2006