Samer (nordsamisk: sámit) er en folkegruppe i Norden, tradisjonelt bosatt fra Hedmark i Norge i sør til Kolahalvøya i Russland i øst, med et kjerneområde i de indre delene av Nordkalotten og fjordstrøkene i Nord-Norge. Tradisjonelle samiske leveveier inkluderer reindrift og kombinasjon av småbruk og fiske, men utøves i dag kun av et mindretall. Samene anses som en urbefolkning av norske myndigheter.https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/
Det er vanskelig å si hvor mange samer det finnes, i og med at det bare er Russland og dels Finland som fører statistikk over slike spørsmål. Et sannsynlig anslag er mellom –Hvor mange samer er det egentlig...? Nordisk Samisk Instiutt, 2008 ( i Russland, i Finland, i Sverige og i Norge). I underkant av en tredel av disse snakker samisk ( i Norge, i Sverige, i Finland og 500 i Russland).For redegjørelse for og drøfting av tallet på samiskspråklige, se Rasmussen 1999, for Russland: Scheller 2006 og Rantala 1994.
Samenes nasjon er kjent som Sameland (nordsamisk Sápmi, lulesamisk Sábme, sørsamisk Saepmie).
Betegnelse Betegnelsen same er den skandinaviske formen av det samiske ordet sápmi (nordsamisk) eller saemie (sørsamisk), som viser til geografisk område, befolkning og språk. Etnonymet er lånt fra urbaltisk *žeme, «land», til urfinsk/ursamisk *šämä (i betydningen landet i nord, det vil si det området balterne hadde kontakt med) og deretter endret til sápmi via regulære lydoverganger. Andre ord med samme opphav er russisk zemlja (i betydningen land som Novaja Zemlja) og finsk Suomi (landet Finland). Urbalterne brukte *žeme særlig om land som kunne dyrkes opp og brukes til jordbruk. Formene sápmi, sábme, sábmelasj og saemie er etnonymer (folkets navn på seg selv).
Da samene senere kom i kontakt med germanske folkeslag ble de kalt finner av nordmennene, og lapper av andre, og språket ble kalt finsk og lappisk. Ordene «lapp» og «finn» oppfattes i dag ofte som nedsettende, og derfor har de siste tredve årene etnonymene same og samisk stort sett tatt over for de gamle betegnelsene i Norge. Internasjonalt er «lapp» fortsatt noe brukt.
Språk, utbredelse og kultur Samene består av flere folkegrupper med egne språk og kulturer. De samiske språkene har i hovedsak vært i kontakt med tre andre språkgrupper og har en del lån fra disse: østersjøfinsk, skandinavisk (svenske og norske dialekter) og russisk (relativt enhetlig dialekt over stort område). Urbaltisk og urgermansk påvirket samisk hovedsakelig indirekte gjennom finsk; en del ord er lånt direkte trolig gjennom en viss kontakt ved handel. Samisk og finsk utviklet seg opprinnelig trolig fra samme opphav.Lund, E., Brustad, M., & Høgmo, A. (2008). The Sami—living conditions and health. International Journal of Circumpolar Health, 67(1), 6-8. https://doi.org/10.3402/ijch.v67i1.18218
Nordsamer miniatyr|upright=1.5|Utbredelse og språk Nordsamisk er det størst språket og snakkes i Sverige, Finland og Norge, hovedsakelig i Finnmark, Troms og deler av Nordland. Alfabetet er utvidet med 7 bokstaver. Sterk reindriftstradisjon, sosiale strukturer og sesongmessige flyttemønstre er særegne for nord. Klesdrakten, kjent som samekofter eller gákti på nordsamisk, er en levende tradisjon som bærer på mye informasjon om bæreren. Man kan se hvor en person kommer fra basert på koften og også slekt og sivilstatus (gift/ugift). Også tilbehør til drakten som, hodeplagg og søljer skiller seg noe ut fra andre samer. Joiken har ulike dialekter, den nordsamiske joiketradisjonen er ofte mer rytmisk og teksttung sammenlignet med for eksempel den sørsamiske. Kulturen skiller seg ut men samtidig deler den mange grunnleggende samiske trekk med de andre gruppene.
Sjøsamer Sjøsamer, eller kystsamer, er ikke en av egen gruppe samer med et eget språk. De tilhører den nordsamiske gruppen rent språklig og drakthistorisk. De har av ulike årsaker sluttet med reindrift og begynt å livnært seg gjennom fiske, fangst og jordbruk. Opprinnelig snakket de nordsamisk men med mye kontakt med norsktalende gikk de raskere over til norsk enn de andre nordsamene. De har samme draktskikker og andre kulturelle tradisjoner som nordsamer.
Lulesamer Lulesamisk snakkes langs Luleälven i Sverige og i Tysfjord i Nordland i Norge. De bruker to ekstra bokstaver i alfabetet. Næringsgrunnlaget har tradisjonelt vært en kombinasjon av reindrift og jordbruk og fiske. I Sverige har de også drevet skogsreindrift hvor reinen ikke blir flyttet. Kulturen er en kombinasjon av nordsamisk og sørsamisk, men med egne særtrekk.
Pitesamer Pitesamisk snakkes hovedsakelig langs Piteälven i Sverige, men også i Norge som i Beiarn, Saltdal og Gildeskål. De bruker ni ekstra bokstavene i alfabetet. De har samme næringsveier som Lulesamene, i tillegg blir også deres kunnskap som båtbyggere fremhevet i flere kilder.
Umesamer Umesamisk snakkes i Umeå-området i Sverige, men noen også i Norge. De bruker to ekstra bokstavene i alfabetet. De har samme næringsveier som Lulesamene og Pitesamene.
Sørsamer Sørsamisk, eller sydsamisk, er ganske forskjellig fra nordsamisk. De bruker ikke de ekstra bokstavene i alfabetet som brukes i nordsamisk men bruker Ï (i med trema). Dette snakkes hovedsakelig i Trøndelag og sørover til Hedmark, og også i traktene østover inn i Sverige. Reindriften med flytting var også her hovednæring, flokkene var kanskje ikke like store og kombinasjon av småbruk og fiske forekom oftere. Klesdrakten skiller seg ut blant annet med sin V-åpning i halsen og brystsmekke, og sine intrikate perlebroderier og bruk av tinntråd.
På 1800-tallet ble det spredt en ubegrunnet teori, fremrykkingsteorien, om at samene var nykommere i Trøndelag etter fremrykking sørover. Teorien fikk oppslutning på slutten av 1800-tallet og ble knyttet til rettssaker blant annet beiteretter. Teorien ble tilbakevist på 1960-tallet.
Skoltesamer Skoltesamisk, eller østsamisk, snakkes hovedsakelig av en gruppe som bor i Øst-Finnmark og i nærliggende områder i Russland og Finland. De har ni ekstra bokstavene i alfabetet. De har en kultur preget av tradisjonell fangst og fiske. De brukte reinen som transportdyr og kilde til klær og mat. Mens de fleste andre samer ble lutheranere, ofte preget av læstadianismen, er skoltesamer knyttet til den russisk-ortodokse troen. De beholdt sitt tradisjonelle sosiale system, siidaen, mye lenger og mer intakt enn mange andre grupper. Som kildinsamene og tersamene har de østsamiske klesdrakter, men de er ikke helt like. De har en helt annen estetikk enn de nord- og sørsamiske variantene. Hodeplaggene er helt unike, høye og ofte dekorert med svært detaljerte perlebroderier, og formen forteller tydelig om bærerens sivilstatus.
Enaresamer Enaresamisk snakkes hovedsakelig av en gruppe som bor i Enare-området i Finland. Alfabetet er utvidet med 7 bokstaver, 5 er de samme som i nordsamisk. Enaresamisk fungerer som en bro mellom de vestlige samiske språkene, som nordsamisk, og de østlige, som skoltesamisk. De driver stasjonært fiske i Enaresjøen med spesielle garntyper og feller for sik, røye og ørret. Småskala reindrift og skogsjordbruk, de bosatte seg tidlig på faste gårder langs innsjøen og kombinerte fiske med utmarksslått og husdyrhold av ku og sau. Mens nordsamene har sin juoigos (joik) og skoltesamene har sin leudd, har enaresamene sin egen unike vokaltradisjon kalt livđe.
Kildinsamer Kildinsamisk snakkes på Kolahalvøya i Russland. De bruker det kyrilliske alfabetet med flere tilleggsbokstaver for å dekke de unike samiske lydene. De hører til den russisk-ortodokse troen. Reindrift var ikke en like viktig næring for dem, dyrene ble ofte brukt som transportdyr og kilde til klær og mat. Fiske var kanskje den aller viktigste næringskilden. De flyttet mellom faste boplasser etter sesongene for å fiske i de rike innsjøene og elvene. Etter kommunismens kollektivisering på 1920- og 30-tallet ble deres livsstil tvunget inn i kollektivbruk (sovkhoser), noe som sentraliserte næringen til mer industrielle former for reindrift og fiske.
Tersamer Tersamisk snakkes i den nordøstlige delen av Kolahalvøya i Russland. Tersamene utgjør den østligste av alle de samiske gruppene. De bruker det kyrilliske alfabetet. De har et halvnomadisk levesett basert på kystfiske og sjøpattedyr, småskala reindrift og pelsjakt og samling. På samme måte som for kildinsamer ble også tersamer tvunget inn i kollektivbruk. Klærne var fordi de levde i et værhardt område tykke og med mye bruk av vadmel, rein og selskinn. Snittet var enklere enn i vest og bar preg av russisk innflytelse, med mindre bruk av de brede, fargerike båndene. De brukte gjerne mørke farger som blått eller svart, dekorert med perlebroderier.
Samisk historie
Forhistorie
Forhistorie i arkeologisk og språkhistorisk lys De første menneskene kom til Nord-Skandinavia for år siden. Om samene er etterkommere av disse menneskene vet vi ikke, men det er ikke noe som tyder på diskontinuitet i det arkeologiske materialet fra samisk jernalder til yngre steinalder og fra yngre steinalder til eldre steinalder. Samene skiller seg også genetisk fra de andre europeerne, også fra finnene, som de språklig sett er nært i slekt med. Sannsynligvis skiftet innbyggerne i dette området språk, det uralske urspråket har sannsynligvis oppstått for år siden, og språkskiftet til samisk må altså være yngre. Dette språkskiftet er datert til ha skjedd i løpet av jernalderen. Det språklige skillet mellom nordlig og sørlig vest-uralsk, det vil si mellom samisk og Østersjøfinske språk oppsto senere, med germansk og baltisk påvirkning i sør, for mellom og år siden. Resultatet av denne «baltifiserte samisken» ble altså østersjøfinsk. Etnonymet same, som er det samme som både suomi og häme, oppstod i denne konktaktprosessen, som et lån fra baltisk.
Det var samiske bosetninger på Nordkalotten før dannelsen av statene Finland, Norge, Russland og Sverige. Siden samiske bosetningsområder ble innlemmet i alle fire statene vil samene regnes som urfolk i hver stat. Men det er kun Norge som har anerkjent samene som urbefolkning (etter ratifiseringen av ILOs konvensjon nr. 169). Urfolk vil i norsk sammenheng si en gruppe (samer) som har tilknytning til en geografisk region fra før de nåværende statsgrenser ble fastlagt i det aktuelle området på 1600- og 1700-tallet, og som har beholdt alle, eller noen, av sine sosiale, kulturelle og politiske institusjoner.Hvem er urfolk? - regjeringen.no
Moderne språkforskning Det er mange ord (substrat) i samiske som kommer fra det utdødde paleo-europeiske språket. Dette språket kan ha blitt brukt av samenes forfedre helt til år 500 etter vår tidsregning. Det er påvist at ordene konsentrerer seg om bestemte områder som topografi, biologi og begreper og tanker innen kultur. Det er for eksempel mye mer ord fra paleo-europeiske for jakt og fiske; enn det er tilsvarende lånord av uralsk opprinnelse i samisk. Det er en betydelig mengde navn på topografi som er uforståelige på moderne samisk. Vi vet ikke om det paleo-europeiske språket var beslektet med uralsk, men ingenting tyder på dette. Ante Aikio mente det trolig var en betydelig kulturell kontinuitet mellom de tidligste jegerne, fangstfolket og de moderne samene.Aikio 2006
Genforskning Det er i hovedsak den nordsamiske befolkningen i Sverige, Finland og Norge, og den østsamiske befolkningen i Finland og Russland som har blitt analysert. Det er avdekket variasjoner mellom disse, men alle har i stor grad felles opphav. Det er blitt forsket på mitokondrielt DNA (mtDNA), Y-kromosomer, X-kromosomer og kromosomer som ikke er kjønnskromosomer (autosomale markører).