mini|La Présidence i Papeete, lokalene der Fransk Polynesias president har tilhold Fransk Polynesias president er leder for selvstyreregjeringen i det franske oversjøiske samfunnet Fransk Polynesia.
Makt og myndighet Presidenten og regjeringen er sammen med Fransk Polynesias forsamling og Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd de sentrale selvstyreinstitusjonene i den oversjøiske kollektiviteten Fransk Polynesia. Presidenten velges av Fransk Polynesias forsamling blant forsamlingen egne medlemmer etter prinsippet om parlamentarisme. Valgperioden for en periode for fem år, med mulighet for gjenvalg for ytterligere én periode.«The President of French Polynesia» , Fransk Polynesias forsamling.
Presidenten har hånd om regjeringsarbeidet, leder selvstyreforvaltningen og representerer Fransk Polynesia, også internasjonalt, særlig i regionale fora. Regjeringssjefen kan treffe enkelte beslutninger på egen hånd, inngå kontrakter og avtaler med kommuner og staten. Presidenten har ansvar for å kunngjøre vedtak fattet av regjeringen og andre institusjoner i Journal officiel de la Polynésie française.«Les institutions» , La Presidence de la Polynésie française.
Utvikling av presidentembetet
mini|Gaston Flosse har vært president 1984–1987, 1991–2004, 2004–2005, februar–april 2008 og siden 17. mai 2013 I 1977 fikk Fransk Polynesia begrenset selvstyre. Den franske guvernøren ble erstattet av en høykommissær, som likevel fortsatte som leder av den utøvende makt. Regjeringsrådets leder fikk tittelen visepresident og selvstyreregjeringen fikk hånd om et begrenset felt av lokale saker.Henningham, Stephen: France and the South Pacific. A contemporary history, North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 138–139.
Ved utvidelsen av selvstyreordningen i 1984 ble den utøvende makt tillagt en regjering utgått av det folkevalgte organet, Fransk Polynesias forsamling. Regjeringens leder fikk tittelen president.Henningham, s 150.
Fra 1984 ble de praktisert en ordning med dobbel investitur, det vil si at forsamlingen først valgte presidenten og deretter godkjente ministrene. Både regjeringssjefen og ministrene måtte ha forsamlingens tillit.Al Wardi, Sémir: «Twenty Years of Politics in French Polynesia», The Journal of Pacific History, bd. 44, nr. 2, 2009, s. 200.
Ved revisjon av selvstyreloven er presidentens makt senere økt. I 1990 fikk presidenten fullmakt til selv å oppnevne ministrene, uten godkjenning fra den folkevalgte forsamlingen. Dette gjør at presidenten har stor makt over regjeringsmedlemmene. Presidenten velger sine ministre, hvor mange han ønsker å gi statsrådsmakt og hvilke saksfelt ministrene skal arbeide med saksfelt.Al Wardi, s. 201.
Særlig i den lange regjeringsperioden til Gaston Flosse fra 1991 til 2004 utviklet det seg en maktkonsentrasjon i posisjonen som regjeringspresident.Al Wardi, s. 203. Etter dette har det vært mer ustabile parlamentariske forhold og hyppige regjeringsskifter. På grunn av skiftende allianser og ustabile regjeringer, er det innført konstruktivt mistillitsvotum. En president kan bare kastes dersom det samtidig er framsatt forslag om en erstatter.Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», The Contemporary Pacific, bd. 24, nr. 1, 2012, s. 172.
Presidentkontor Under Gaston Flosse ble det satt i gang arbeider med å bygge om en historisk kaserne i sentrum av Papeete til kontorer for presidenten. .Von Strokirch, Karin: «French Polynesia», The Contemporary Pacific, bd. 10, nr. 1, 1998, 202. Presidentpalasset sto ferdig i 2000.«Présidence du Gouvernement de la Polynésie française» , Tahiti Heritage.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Franskpolynesisk politikk