Hekate (gammelgresk: Ἑκάτη, Hekatê, «Arbeider fra langt borte»)Hekate, Theoi.com er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i Titanomakhía, den mytologiske gudekrigen mot titanene. Hun er datter av titanene Perses og Asteria. Hun er oftest framstilt i kunsten med to fakler, en nøkkel eller slanger, eller fulgt av hunder,Edwards, Charles M. (juli 1986): «The Running Maiden from Eleusis and the Early Classical Image of Hekate», American Journal of Archaeology. 90 (3). Boston, Massachusetts: Archaeological Institute of America; s. 307–318. doi:10.2307/505689. JSTOR 505689. S2CID 193054943. og i senere perioder avbildet som trippelkropper (3 = 1). Hun er på forskjellige måter assosiert med veiskille (den som overvåker over terskler, porter eller døråpninger), The Greek Pantheon: Hermes, English Mythology Class Notes. Arkivert fra originalen 2. april 2012. natt, lys, magi, beskyttelse mot trolldom, narkotika og månen.Seyffert (1901), «Hecate»d'Este, Sorita; Rankine, David (2009): Hekate Liminal Rites, Avalonia.
Hennes eldste kjente opptreden i antikkens greske litteratur var i Hesiods Theogonien på 800-tallet f.Kr. Hesiod: Theogonien ; Arbeid og dager ; Skjoldet, overs. Aslak Rostad, Gyldendal norsk forlag, 2014, ISBN 9788205446601 som en gudinne av stor ære med domener i himmel, jord og hav. Hun var akseptert og æret i Zevs’ gudeforsamling på Olympen.
<blockquote> «Der ble hun [Asteria] svanger og fødte Hekate, som også KronidenKronidene er barn av titanerne Kronos og Rhea. Jf. «Kronider», Salmonsens Konversationsleksikon, 2. utgave, 1923. høyaktet mer enn de andre og ga de mest storslåtte gaver (...) For hun er den som blir høyaktet mest blant de evige guder.»Hesiod: Thegonien, linje 411-412, 415, s. 46 </blockquote>
Hun hadde populære tilhengere blant frisinnede kvinner i Thessalia, og ble også dyrket Karia i Anatolia.Burkert (1985), s. 171. Den eldste kjente visuelle representasjon iform av en skulptur er blitt funnet i den greske bystaten Selinunte på Sicilia hvor hun er identifisert ved sin trippelkropp.«Oldest ever evidence of Hekate cult found at Selinunte», ANSA 17. januar 2018
Betydning Hekate var en av flere guddommer som ble tilbedt i det gamle Athen som en beskytter av oikos, «hjemmet», «husholdningen», sammen med Zevs, Hestia, Hermes og Apollon.Panopoulos, Christos Pandion: «Hellenic Household Worship», LABRYS. I de post-kristne skriftene til de kaldeiske orakler (2.–3. århundre e.Kr.) ble hun også betraktet med (en form for) herredømme over jorden, havet og himmelen, samt en mer universell rolle som Frelser (Σώτειρα, Soteira)Moehlman, Conrad Henry: The combination Theos Soter as explanation of the primitive Christian use of Soter as title and name of Jesus; s. 65., englenes mor og den kosmiske verdenssjelen (Anima Mundi). DeFilippo, Joseph G. (2. juni 2011): Omtale av S.I. Johnston, Hekate Soteira: a Study of Hekate's Roles in the Chaldean Oracles and Related Literature, Bryn Mawr Classical Review. Bmcr.brynmawr.edu. Arkivert fra originalen 22. oktober 2013. Johnston (1990).
Når det gjelder arten av hennes kult, har det blitt bemerket at «hun er mer hjemme i utkanten enn i sentrum av gresk polyteisme. Iboende ambivalent og polymorf (mange ulike former),«polymorf», NAOB hun grenser over konvensjonelle grenser og unngår definisjoner.»Henrichs, A. (22. desember 2015): Hecate, Oxford Classical Dictionary.
Romerne kjente henne ofte under tilnavnet Trivia (ikke til å forveksles med den moderne betydningen),«trivia», NAOB et tilnavn hun deler med Diana, hver i sine roller som beskytter av reiser og av korsveiene (trivia, «tre veier»).trivia (n.), Online Etymology Dictionary Trivia er latin, flertall av trivium, «sted der tre veier møtes»; i overført betydning «et åpent sted, et offentlig sted». Adjektivformen for dette, trivialis, betydde «offentlig», derav den moderne betydningen «vanlig, ordinært, banalt».
Romerne hadde også trivius dea, «gudinnen for tre måter», et annet navn for Hekate, kanskje opprinnelig i hennes trippel aspekt (treenigheten Selene/Diana/Proserpina). Hekate var nært også identifisert med både Diana og Artemis i romertiden.Green (2007), s. 133.
Navn og opprinnelse Etymologi thumb|Hekates trefoldighet med to andre kvinnelige figurer innrammet i ædicula (latin: «det lille hus»), med høy poloi (høy sylindrisk krone) på hodet, kledd i khiton og peplos, med fakler i hendene. Liten marmorstatue, Hadrian-klassisisme.
Potensielle greske kildeord har blitt foreslått for gudinnens navn. Ordet ἑκών, som betyr «villig» (det vil si «hun som arbeider sin vilje» eller lignende), kan ha sammenheng med navnet Hekate. I det minste ved Hesiods bruk, se Clay, Jenny Strauss (2003): Hesiod's Cosmos. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-82392-7; s. 135. Clay lister opp en rekke forskere som har fremmet en eller annen variant av sammenhengen mellom Hekates navn og vilje (eksempelvis Walcot (1958), Neitzel (1975), Derossi (1975)). Forskeren ledes til å identifisere «the name and function of Hecate as the one ’by whose will’ prayers are accomplished and fulfilled.» Denne tolkningen vises også i Liddell-Scott, A Greek English Lexicon, for oppslagsordet Hecate, som er anmerket som «lit. ’she who works her will’» Imidlertid har ingen kilder foreslått å angi vilje eller villighet som en viktig egenskap ved Hekate, noe som trekker denne påstanden i tvil.Mooney, Carol M. (1971): «Hekate: Her Role and Character in Greek Literature from before the Fifth Century B.C.», Open Access Dissertations and heses. Paper 4651.
Et annet gresk ord foreslått som opprinnelsen til navnet er hankjønnsordet av Hekate: Ἑκατός, Hekatos, dokumentert som et obskurt tilnavn av Apollon tolket som «den vidtrekkende».Wheelwright, P.E. (1975): Metaphor and Reality. Bloomington. ISBN 0-253-20122-5; s. 144. Dette har blitt foreslått i sammenligning med egenskapene til gudinnen Artemis, sterkt assosiert med Apollon og ofte likestilt med Hekate i den klassiske verden. Tilhengere av denne etymologien antyder at Hekate opprinnelig ble ansett som et aspekt av Artemis før sistnevntes adopsjon til den olympiske pantheon (gudebolig). Artemis ville på det tidspunktet ha blitt sterkere assosiert med renhet og jomfruskap, på den ene siden, mens hennes opprinnelig mørkere egenskaper som hennes assosiasjon med magi, de dødes sjeler og natten ville ha fortsatt å bli tilbedt adskilt under hennes tittel Hekate.Fairbanks, Arthur (1910): A Handbook of Greek Religion. American Book Company.
Selv om Ἑκατός-teorien ofte anses som den mest sannsynlige greske opprinnelsen til navnet, redegjør ikke Ἑκατός-teorien for hennes tilbedelse i Anatolia, der hennes tilknytning til Artemis ser ut til å ha vært en sen utvikling, og de konkurrerende teoriene om at tilskrivelsen av mørkere aspekter og magi til Hekate var ikke selv opprinnelig en del av hennes kult. Den nederlandske lingvisten Robert S.P. Beekes avviste en gresk etymologi og foreslo en førgresk opprinnelse.Beekes, R.S.P. (2010): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 396.
Mulig opphav i Anatolia Enkelte bevis kan tyde på at Hekate kan ha sin opprinnelse blant folket i Karia i sørvestlige Anatolia,Burkert (1985), s. 171 («Hecate seems to have roots among the Carians of Asia Minor»); Hard (2004), s. 193 («To judge by the spread of related place-names and other evidence, Hekate originated in Caria in the south-western corner of Asia Minor, where she would have been worshipped as a principal goddess»); Johnston (2006), «Hecate» (Hecate «probably stems from Caria and came to Greece around the archaic age»); Henrichs (2015): «Hecate» (Hecate's «Greek etymology is no guarantee that her name or cult originated in Greece. Possibly of Carian origin ... she is more at home on the fringes than in the centre of Greek polytheism.»). For et motsatt syn, se Berg (1974). regionen der de fleste teoforiske navn som påkaller Hekate,Teomorft, også kalt teoforisk navn, er oftest i realiteten en setning. Navnet hvis prefiks igjen utgjør et navn, betegnelse eller referanse til en eller flere guder, eksempelvis Gudrun. Jf. «theophoric», Merriam-Webster online dictionary. som er attestert av Hekataios eller Hekatomnos, faren til Mausollos,Kraus, Theodor (1960): Hekate: Studien zu Wesen u. Bilde der Göttin in Kleinasien u. Griechenland. Heidelberg, DE. og hvor Hekate forble en stor gudinne (Magna Dea) også inn i historisk tid , på hennes uovertrufne kultsted i Lagina i Karia.Berg (1974), s. 128: Berg kommenterer Hekates godkjennelse av romersk hegemoni i hennes representasjon på pedimentet ved Lagina i Karia, som høytidelig en pakt mellom en kriger (Roma) og en amasone (Asia). Spesielt er det noen bevis på at hun kan være avledet fra de lokale solgudinnene (se også hettittiske Arinna)Bryce, Trevor (2004): Life and Society in the Hittite World. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-927588-5; s. 142–143. basert på lignende attributter.Bachvarova, Mary (mai 2010): «Hecate: An Anatolian sun-goddess of the underworld», SSRN Electronic Journal. doi:10.2139/ssrn.1608145. Det er mange monumentene for Hekate i Frygia og Karia, men disse av sen dato.Kraus (1960), s. 52; liste s. 166 ff.
Hvis Hekates kult spredte seg fra Anatolia til Hellas, så bidro det muligens til en konflikt, ettersom hennes rolle allerede var fylt av andre mer framtredende guder i den greske gudeverden, framfor alt av Artemis og Selene. Dette resonnementet ligger bak den allment aksepterte hypotesen om at hun var en fremmed guddom som ble innlemmet i det greske gudeverden. Bortsett fra i Hesiods Theogonien, gir ikke de greske kildene en konsistent historie om hennes opphav eller om hennes forhold i den greske gudeverden.
Mulig opphav i Egypt En mulig teori om en fremmed opprinnelse for navnet kan være Heqet (ḥqt), en egyptisk gudinne for fruktbarhet og fødsel, visualisert med froskehode, og som i likhet med Hekate også ble assosiert med ḥqꜣ,«ḥqꜣ», Wiktionary «hersker». McKechnie, Paul R.; Guillaume, Philippe (2008): Ptolemy the second Philadelphus and his world. BRILL. ISBN 978-90-04-17089-6; s. 133. Ordet heka på det egyptiske språket er også både ordet for «magi» og navnet på guden for magi og medisin, Heka.Mark, Joshua J.: «Heka», World History Encyclopedia
Ikonografi I kunsten thumb|Hekataion med khariterne, attisk figur, 2-tallet f.Kr. (Glyptothek, München).
Hekate ble generelt representert som en treenighet eller trippelkropp, selv om de eldste kjente bildene av gudinnen er entall. Hennes tidligste kjente representasjon er en liten terrakottastatue funnet i Athen. En inskripsjon på statuen er en dedikasjon til Hekate, hvor skriften har en stil fra 600-tallet f.Kr., men den mangler ellers andre symboler som typisk er assosiert med gudinnen. Hun sitter på en trone, med en krans rundt hodet; skildringen er ellers relativt generisk.Farnell, Lewis Richard (1896): «Hekate: Representations in Art», The Cults of the Greek States. Oxford University Press, Oxford, s. 549. Forskeren Lewis Richard Farnell har uttalt at «Bevisene til monumentene med hensyn til karakteren og betydningen til Hekate er nesten like fylt for å uttrykke hennes mangfoldige og mystiske natur.»
Et fragment av keramikk fra Boiotia fra 500-tallet f.Kr. skildrer en gudinne som kan være Hekate i en mors- eller fertilitetsmodus. Kronet med løvrike grener som i senere beskrivelser, er hun avbildet og tilbyr en «morsvelsignelse» til to jomfruer som omfavner henne. Figuren er flankert av løver, et dyr assosiert med Hekate både i de kaldeiske orakler, på mynter og relieffer fra Anatolia. Rabinowitz, Jacob (1998): The Rotting Goddess: The origin of the witch in classical antiquity's demonization of fertility religion. Autonomedia. I kunstverk blir hun ofte framstilt i tre statuer som står rygg mot rygg som en treenighet, hver med sine egne særskilte egenskaper (fakkel, nøkler, dolker, slanger, hunder).