miniatyr|Langrennsløper i dobbeltdans under Tour de Ski i Praha, Tsjekkia
Langrenn er en konkurranseidrett utviklet fra skigåing. Langrenn utøves på to hovedmåter, klassisk stil og fristil (skøyting). Når en løper går klassisk, følger skiene et spor, og som regel legges det festesmurning under skiene for at de ikke så lett skal gli når de skyves bakover for fremdrift. I fristil skyver løperen skiene utover fra kroppen slik som skøyteløpere.
Skigåing er fra gammelt av en måte å komme seg mer effektivt frem i snødekt terreng enn på beina. Senere ble dette i hovedsak en trim- og lekeaktivitet, etter hvert med lange tradisjoner. Mange steder preparerer lokale myndigheter eller idrettsklubber løyper for skigåing og langrenn som kan benyttes av alle.
Langrenn har utviklet seg til en internasjonal konkurranseidrett på ski. Idretten utøves særlig i Norge, Sverige og Finland] I mesterskapene deltar utøvere fra over 60 land i hele verden. Langrenn hører inn under nordiske grener, som inkluderer skihopping og kombinert (som kombinerer de to grenene langrenn og skihopping). Skiskyting, som kombinerer fristil-varianten av langrenn og rifleskyting, regnes ikke inn under nordiske grener, selv om idretten i vesentlig grad består av langrenn.
miniatyr|Stakende kvinnelige langrennsløpere under Vasaloppet i Sverige
Historie miniatyr|John Bauer: Skigående samer i snøstorm. Skigåing har vært utøvd i Norden og Sibir helt fra forhistorisk tid og muligens like lenge av urbefolkningen i Nord-Amerika. Ski var et nyttig hjelpemiddel i forbindelse med jakt og fangst, i tillegg til forflytninger.
En ca år gammel helleristning fra eldre steinalder viser en skiløper, kalt Rødøymannen. Denne helleristningen ble opphav til symbolet for OL på Lillehammer i 1994.<ref>[https://kulturarv.no/kulturminne/helleristningene-pa-tro/ «Helleristningene på Tro», kulturarv.no]</ref> Arkeologiske funn tyder på at ski har vært brukt i minst år, som er minst like lenge som hjulet.
Under Gyldenløvefeiden 1675-79 ble det opprettet militære skiløperavdelinger som ble oppløst etter krigen. Først i 1732 kom det permanente skiløperbataljoner, der skiløperne trente når de møtte på kirkebakken. I løpet av vinteren ble de også samlet til en ukelang øvelse. Da øvde de i alle typer terreng, og lærte å orientere seg både med og uten kompass. De måtte kunne overleve i skog og villmark med de forsyningene de hadde med på en skikjelke. Telt fikk de ikke, men ble forventet å klare seg med varme klær og «skjul av trærnes grener».«Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 218), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9 Søndenfjeldske skiløperbataljon brukte bare én skistav og ski av ulik lengde, der kortskien var kjent som «andor». Søndenfjeldske skiløperbataljons utstyr
Opp mot nyere tid brukte de fleste polfarere ski for å bringe seg selv og utstyret mot målet. I de fleste nordiske land har infanteristyrker fra hele verden lenge øvd på skigåing for vinteroperasjoner.Joint Viking, militær vinterøvelse annethvert år
Tradisjonelt ble ski laget av tre. Før utstyr av syntetiske materialer overtok, ble skiene ofte laget av hickory, og stavene ble laget av bambus med lær-håndtak og -reimer. Skotøyet var skistøvler av lær med kraftige såler. Bindingene var opprinnelig enkle lær- eller tre-stropper over vristen og bak hælen. Senere kom Kandahar-bindingen med tåfeste av metall og metallfjærer langs skoen og rundt hælen. Slike bindinger brukes fortsatt i militært utstyr og for telemarkskjøring. For langrenn kom senere den såkalte Rottefella som var en ren tåbinding. Denne er videreutviklet til dagens langsrenns- og fjellskibindinger.
Arrangementer miniatyr|Jaktstart i Einsiedeln i Sveits Det er mange ulike konkurranser innenfor langrenn. Det varieres på distanser, fra i underkant av 1 km til 50 km og mer, konkurranseformer som fellesstart (alle starter samtidig) eller intervallstart (30 sek. mellom hver løper), og stilarter som klassisk stil eller fristil samt kombinasjonen av disse stilartene. En spesiell konkurranseform er jaktstart (engelsk: pursuit) hvor det arrangeres to løp to påfølgende dager med de to ulike stilartene, hvor tidsdifferansene i mål første dag er grunnlaget for start andre dag. En relativt ny konkurranseform kalles dobbeltjakt(-start) (engelsk: skiathlon eller duathlon). Her skifter løperne ski, staver og stilart midtveis i løpet i en pit stop. Denne varianten har i stor grad erstattet jaktstart.
En særskilt populær konkurranseform de seneste årene har vært skisprint som bare er 1-2 km langt. I den motsatte enden finner vi skimaraton-distansene, også kjent som langløp. De mest tradisjonelle er det 90 km lange Vasaloppet i Sverige, arrangert første gang i 1922, Birkebeinerrennet i Norge (54 km, 1932) og Marcialonga i Italia (70 km, 1971).
miniatyr|venstre
De olympiske vinterleker hvert fjerde år, arrangert av Den internasjonale olympiske komité (IOC), har flere langrennskonkurranser på programmet. Langrenn er også med i verdensmesterskapet i nordiske grener annet hvert år (oddetallsår), arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS).
FIS arrangerer hvert år verdenscupen (World Cup), som består av et større antall langrennskonkurranser gjennom hele skisesongen. Disse er fordelt mellom arrangører i mange land, både i Europa, Nord-Amerika og Japan. Løperne samler poeng gjennom sesongen, og den som samler flest i ulike kategorier (sprint, langdistanse, klassisk eller fristil) eller totalt, premieres. Den som til enhver tid leder verdenscupen (totalt eller i aktuell kategori), går med spesielt fargete nummere.
Fra 2006/2007-sesongen er Tour de Ski arrangert, etter modell av flerdagers arrangementer som Tour de France og hoppuka. Dette har så langt bestått av 6-9 renn av ulike lengder og stilarter i løpet av 9-10 dager rundt nyttår. Tidene fra alle løpene legges sammen. I tillegg gis fratrekk av bonussekunder ved passasje som nummer 1, 2 eller 3 noen steder underveis i enkelte av løpene. Noen av løpene foregår som jaktstart basert på samlet tid, mens andre har fellesstart. Arrangementet inngår i verdenscupen og vinneren får 400 verdenscuppoeng (det normale fra ett renn er 100 poeng). I tillegg får de beste en større pengepremie.
I tillegg til verdenscupen finnes det en kontinentalcup og en skandinavisk cup.
Det arrangeres nasjonale mesterskap i hvert land, i Norge kalt Norgesmesterskap (NM). Det arrangeres også en egen Norgescup. For yngre løpere arrangeres Hovedlandsrennet (norgesmesterskap for aldersbestemte klasser).
Turrenn Turrenn er skirenn åpne for mosjonister og bredden. TurrennPortalen har en formell definisjon på turrenn:
Et turrenn er: Et skirenn hvor traseen fungerer fint til en sosial tur og det utenfor konkurranse. Lengden er såpass lang at det blir en tur. Som regel ca. 20 km eller mer for voksne. Deltakelse er åpen for alle. Det inkluderer de uten klubbmedlemskap og uten forsikringer. Rennet har en noterbar andel deltakere som er mosjonister. Det vil si ikke aktive og uten seier som mål.
Skiforbundets lover (§ 380.1.1) sier:"Turrenn er åpne for alle utøvere, med eller uten skiforsikring og med eller uten klubb, og har få begrensninger for distanser, klasser og deltakerantall"Populære turrenn: Norge: Birkebeinerrennet, Grenaderen, Holmenkollmarsjen, Skarverennet, Rensfjellrennet, Ridderrennet, Sesilåmi, Spanstind Rundt, Ulsjøløpet Sverige: Vasaloppet Italia: Marcialonga Norge og Sverige: Flyktningerennet
Turrenn på rulleski For norske forhold er turrenn på rulleski noe relativt nytt som det vil komme mer av. Nibberennet i Geiranger er et av disse. I Sentral-Europa har det vært mer utbredt i flere år. Sveriges har hatt suksess med Allians-loppet i noen år.
Utstyr Det finnes flere typer ski, bindinger og sko, hvor det først og fremst skilles mellom klassisk stil og skiskøyting.
Bekledning Det finnes ulike typer skiklær laget for tur, mosjon, trening og konkurranse som gir varme og skjermer for vind og vær. Racingdresser er konkurranseklær laget for mer bevegelsesfrihet og lavere vekt. De gir mindre varme enn overtrekksklær, men for topptrente utøvere er det sjelden et problem med den økte kroppstemperaturen under konkurranse.
Det er vanlig å benyte briller, enten solbriller for å beskytte mot sollys eller vernebriller for å beskytte mot snø, regn og vind. Enkelte benytter kontrastøkende glass.
Skiene Langrennski er typisk 2 meter lange, 50-60 mm brede og 5-20 mm tykke. Foran har skien en tupp som skal hindre at skien graver seg ned i løs snø. Moderne langrennski av komposittlaminat har gjerne en luftig kjerne bestående av treverk og/eller karbon. Denne kjernen er så kledd med plast. Langrennski har sjelden stålkant, noe som derimot er vanlig på fjellski. Undersiden av skien kalles for «sålen».
Riktig spenn Langrennski har et spenn, dvs. er krummet oppover på midten. For best mulig gli er det viktig at skiene har riktig spenn.
På klassiskski hjelper spennet for at en skal kunne ha på festesmurning i midtpartiet og dermed få feste ved løp i motbakke uten at gliden skal reduseres for mye når en glir bortover og nedover. En for stiv ski vil gjøre at man sliter med å få feste, mens for slapp ski vil gjøre at man glir dårlig. På skøyteski er riktig spenn viktig for glid og styring. En for stiv ski gi følelsen av at tuppen og bakenden av skien «graver seg ned» i snøen, særlig på mykt føre, hvilket fører til at løperen sakkes ned. En for slapp ski vil gjøre at skien mister dynamikken sin og begynner å «svømme» slik at skien ikke går like bent, særlig på hard snø.
Spennet må være tilpasset skiens lengde og skiløperens tyngde. Videre vil løperens teknikk og kondisjon også ha noe å si for hva som er det optimale spennet. En toppidrettsutøver har gjerne stivere ski enn en mosjonist.
Papirmetoden er en metode som kan brukes hjemme for å sjekke om spennet er riktig.Finn riktig spenn på skiene - DinSide Da sjekker en medhjelper om et vanlig A4 papirark kan føres inn under festesonen på skien når løperen står med vekten på henholdsvis en og to føtter (hel og halv kroppsvekt). For at denne metoden skal fungere er det viktig at gulvet er ganske flatt.
En spennmåler benyttes gjerne istedet av skibutikker, og butikken kan da merke av smøresoner for hvor skismurningen bør legges til ulike fører. For eksempel er smøresonene ulike for pluss- og minusføre. Måleskinne er et enkelt verktøy for å måle spenn, men er ikke alltid kalibrert. Madshus Flextester og Nastolan vaaka er andre relativt rimelige alternativer som fungerer var at skiparet presses mot hverandre med en vektmåler og glipen mellom skiene måles med en føler. Ski-Test («Eikermåler») og SkiSelector er to eksempler på avanserte spennmålere som brukes av spesielforretninger for å analysere spennkurve og stivhetskurve med millimeterpresisjon. Basert på skiløperens vekt (hel- og halvvekt) gir disse presise målinger av kammerhøyde/restspenn, samt oppmåling av feste- og glidsoner ved hjelp av elektronisk indikasjon av restspenn. Kammerhøyden er hvor mange millimeter plass det er til smøring. Skiprodusenter har ulike metoder for å angi spenn, for eksempel «myk», «medium» eller «hard». For eksempel benyttes FA-tall av Fischer, hvor et høyere FA-tall indikerer et stivere spenn. På grunn av naturlig variasjon i produksjonen er ikke slike tall oppgitt av produsenten like presise som målingene man får fra en avansert spennmåler.
Reparasjon Mindre mindre hakk og skraper kan fylles igjen med en spesiell fyllmasse og deretter pusses ned igjen, for eksempel med sandpapir eller sikling.Slik reparerer du skiene – NRK Dersom hele skien er ripet opp kan den i noen tilfeller slipes ned igjen. Skader som er så store at det blir hull i skien bør tettes så fort som mulig for å unngå at det kommer vann inni skien.
Smurning miniatyr|Skraping av glidervoks.