Klassekampen var en norsk venstresideavis som utkom fra 1909 til 1940. Avisen var organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund, som i utgangspunktet var Arbeiderpartiets ungdomsforbund. NSU skiftet i 1921 navn til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund og fulgte ved partisplittelsen i 1923 Norges Kommunistiske Parti.

I årene fram til partisplittelsen var ungdomsforbundet en betydelig kraft, og Klassekampen var i begynnelsen av 1920-årene blitt en etablert, slagkraftig ukeavis. Etter partisplittelsen fikk den snart problemer. De ukentlige utgivelsene måtte oppgis, og snart fikk man problemer selv med månedlige utgaver. Midt i 1930-årene klarte man i en periode å gi ut avisen hver 14. dag, men de siste årene før krigen ble utgivelsene igjen sjeldnere.

Historie Avisen grunnlegges Første nummer av Klassekampen forelå i oktober 1909, på et tidspunkt da ungdomsforbundet var svekket etter splid og uenighet. Avisen ble presentert som «organ for den socialdemokratiske ungdomsbevægelse i Norge». Den fastslo at den var et resultat av samarbeidet mellom to av de splittede organisasjoner; Arbeiderpartiets Ungdomsforbund og Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. De to organisasjonen hadde på et samlende landsmøte i november besluttet å avvikle sine respektive blader Ungdomsrøsten og Ung-Socialisten og starte Klassekampen.Side 49. Terje Halvorsen: Partiets salt, Pax, Oslo 2003 Avisens første nummer var «redigeret av en komite».

Året etter hadde redaktør kommet på plass, og NSU sto som utgiver. Men avisen kom sporadisk, og var «nesten indsovnet».Klassekampen nr 25 1923, Vor presse gjennom tyve aar, artikkel av Arvid Hansen Først etter at den nye redaktøren Sverre Krogh hadde tatt initiativ til å samle abonnenter og krevd mer satsing på avisen ble det orden på utgivelsene. Fra 1911 kom Klassekampen månedlig. Den var i avisformat, med åtte sider.

Tidlig i 1911 hadde forbundets medlemstall økt fra 700 til 1500, og avisens opplag steg etter hvert fra 2500 til 4000 eksemplarer. Selv om man slet med økonomien og refset kommisjonærer som var sene med å sende inn penger for salget, meldte man optimistisk: Klassekampen kunne kanskje komme ut «hver 14. dag fra nytaar», - bare det «ble slutt på slendrianen!»Klassekampen 1911 nr. 8 side 51 og side 64.

NSU-vekst og ukeavis thumb|Klassekampens avishode og hovedoppslag i nr 1 1912, da man begynte med ukentlige utgivelser. Fra 1912 begynte Klassekampen med ukentlige utgivelser. De første par årene som ukeavis kom den i tidsskriftsformat tilnærmet lik A4, vanligvis med 16-siders nummer. Med datidens typografi var trykksaken relativt enkel, som regel med to spalter. Senere gikk den igjen over til stort avisformat, med 5-eller 6-spaltet oppsett og færre sider.

Antallet ukeavisabonnenter lå i 1912 under tusen.Klassekampen 1912 nr. 13 side 194 og nr. 43 side 682. Størstedelen av opplaget besto av løssalg. Avisen ble spredt av mellom 50 og 100 kommisjonærerKlassekampen 1912 nr. 33 side 525. i ungdomsforbundets lag. I spaltene rapporterte man entusiastisk om gode salgsresultater; i Sarpsborg ble det solgt 200 eks. per uke, en enkeltperson hadde solgt 250!Klassekampen 1912 nr. 7 side 99. Men det totale løssalget det første året som ukeavis lå neppe over et par tusen av hvert nummer.

Ungdomsforbundet fortsatte å vokse i disse årene. I 1912 hadde man nådd 2500 medlemmer,Klassekampen 1912 nr. 16 side 245. året etter passerte man 3500 før sommeren og regnet med å nå 5000 innen årets utløp.Klassekampen 1913 nr. 19 side 305. Men veksten ga ikke tilsvarende utslag i Klassekampens opplag. Høsten 1913 ble om lag 2200 aviser hver uke sendt kommisjonærene, som da var fordelt på 76 ungdomslag. Etter en salgskampanje steg tallet ved årets utgang til vel 2800, nå spredt via 90 lag.Klassekampen 1913, summert fra salgsbarometer i nr. 33 side 539 og nr. 51 side 803 Da forbundet i 1913 markerte sine første 10 år ved å satse stort på en jubileumsutgave av Klassekampen var ikke opplaget høyere enn 8000 - hvorav tusen ble liggende usolgt...Klassekampen 1913 nr. 16 side 256 og nr. 25 side 414.

Økonomisk slet publikasjonen hele tiden. I løssalg ble avisen solgt for 10 øre. Et årsabonnement kostet 4 kroner. Oppfordringer til å abonnere, til å selge avisen - og til å få fortgang i innsendelse av kommisjonærpengene var en gjenganger i spaltene. Der refset blant andre Ellisif Wessel ungdomsforbundets medlemmer for for liten innsats, og klaget på at man knapt kunne betale redaktøren, som forøvrig hadde «en elendig liten løn».Klassekampen 1912 nr. 35 side 554.

Som organ for Arbeiderpartiets ungdom var bladets innflytelse større enn opplagstallene skulle tilsi. Eugene Olaussen som overtok redaktørvervet fra 1911 var en profilert og artikulert skikkelse i bevegelsen, og Klassekampen ble snart en sterkt omstridt avis. Før og under første verdenskrig var det avisens engasjement mot militarismen og propaganda overfor soldatene som vakte mest reaksjoner. «Ikke en mand, ikke en øre, til militarismen» var parolen da ungdomsforbundet hadde aksjonsuke. Redaksjonssekretør Kristoffer Aamot ble i 1912 straffeforfulgt og dømt til fengsel for en av avisens artikler. En aktivist ble arrestert da forbundets propaganda og Klassekampen ble spredt blant soldatene på Gardermoen.Klassekampen 1912 nr. 31 side 489, nr. 35 side 558, nr. 36 side 573 og nr. 48 side 761.

I 1916 ble Olaussens «høire lunge angrepet av tuberkulose», og redaktøren måtte behandles for «tæring». Bidragslister ble sendt lag og partiforeninger for å dekke sanatorieopphold.Klassekampen 1916 nr. 13. Arvid G. Hansen ble konstituert som redaktør, og ledet avisen fra mars til oktober, da Olaussen igjen kunne ta over.

Dette året hadde Klassekampen et opplag på 5500 på vårparten. Det sank til et lavmål på 4000 sensommers, før det igjen krabbet oppover.Klassekampen 1916 nr. 37. På tampen av året kunne man fastslå at salget av julenummeret gikk spesielt godt. Det var trykt i et opplag på hele 10 000, og var utsolgt fra avisens ekspedisjon.Klassekampen 1916 nr. 50. Effektivt løssalg var forøvrig ikke alltid like enkelt for en revolusjonær, opposisjonell avis på denne tiden. Da Arbeiderpartiet holdt stormøte på Circus ble man regelrett nektet å selge Klassekampen, - angivelig fordi talerne ikke måtte forstyrres...

De unge fulgte Komintern thumb|Ved partisplittelsen i 1923 skiltet Klassekampen med sigd og hammer og femtakket stjerne i avishodet.

Strid om politiske linjer og forholdet til Komintern preget både partiet og ungdomsbevegelsen ved inngangen til 1920-årene. Ungdomsforbundet var på denne tiden utbygd over hele landet. I begeistringen etter den russiske revolusjonen i 1917 hadde ungdom strømmet til forbundet, og i mars 1919 ble medlemstallet angitt til 11-12 000.NorgesLexi, artikkelen Arbeidernes ungdomsbevegelse Nesten hele ungdomsorganisasjonen fulgte Kominterns linje. I 1921 endret forbundet også navn - til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.

På NKU-landsmøtet dette året sto det strid om Klassekampen. Diskusjonen om avisen trakk ut i hele fem timer. Tross kritikk ble redaktøren sittende. Og ingen skulle være i tvil om avisens holdning i Komintern-striden: NKU sto som utgiver ved avisnavnet, og Klassekampen fikk nytt avishode med sigd og hammer og femtakket stjerne.

En oversikt i Klassekampen våren 1921 omfattet godt over 200 lokale lag. Selv om ikke stort mer enn halvparten av lagene drev aktivt salg av Klassekampen ble det ukentlig sendt rundt 5000 aviser til kommisjonærnettet.Klassekampen 21. mai 1921 side 5. Avisen var en innholdsrik 8-sider, og utgavene kom jamt og trutt hver uke. I spaltene fant man mange av samtidens skarpe penner, som «Rulle» - dikteren Rudolf Nilsens signatur.Mange av bidragene hans er gjengitt i boka Rulle forteller : Rudolf Nilsens prosa i utvalg Ved Jon Michelet og Martin Nag. Oktober, 1974 Utvalg av artikler fra aviser og tidsskrifter ISBN 82-7094-079-8 I disse årene hadde avisen mye selvtillit: Da den ble rettsforfulgt for en artikkel om storstreiken i 1921 svarte den prompte på truslene ved å trykke teksten en gang til, og anførte freidig at en god artikkel «kan jo ikke læses for ofte».Klassekampen 23. juli 1921 side 3.

Komintern-striden førte etter hvert til dype skisma i moderpartiet AP. I første omgang resulterte striden i opprettelsen av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og i et omstridt partikompromiss i AP i 1921. I neste omgang brøt et stort mindretall ut og dannet Norges Kommunistiske Parti i 1923.

Nedtur med NKP De to partiene utviklet seg fra 1923 høyst ulikt. Mens Arbeiderpartiet vant bred tilslutning ble NKP mer og mer isolert. Partiet fikk 6,1 prosent ved valget i 1924, og bare 1,7 prosent i 1930. Selv om ungkommunistene hadde stått sterkt ved splittelsen i 1923, fikk NKU snart merke motbøren. Det gjorde også Klassekampen.

Etter partisplittelsen hadde NKU fortsatt rundt 7000 medlemmer. Men Klassekampens opplag var ikke høyere enn 5500. Avisens økonomi gjorde at man alt i 1924 måtte redusere fra 8-siders til 4-siders utgaver. Det skjedde symboltungt nok med det nummeret der man brakte omtalen av Lenins død, med tykk, svart ramme på forsiden.

Dette året slo også myndighetene til mot NKU. Med bakgrunn i et NKU-landsmøtevedtak om militærpolitikk ble flere av lederne i forbundet arrestert. Blant dem var Klassekampens redaktør Henry W. Kristiansen. Han ble dømt til 150 dagers fengselsstraff. Jens Nilssen måtte stå som ansvarlig utgiver mens redaktøren satt inne.

I oktober førte de økonomiske problemene til midlertidig stans i utgivelsene. Avisen rakk så vidt å starte opp igjen med en utgave før årets slutt, helt sist i desember. Da var også redaktør Kristiansen tilbake. NKU-erne var sluppet ut: «Alle kamerater, som tok den høieste vand- og brødstraf, som kunne opnaas, er alle i straalende kamphumør».<ref>Klassekampen nr 31, 31. desember 1924.</ref>

I 1925 klarte man igjen å få de 4-siders ukentlige utgivelsene i gjenge. I november var Klassekampens kampanje for seg selv hovedoppslag på forsiden.Klassekampen nr. 35 21. november 1925. Kampanjemålet var denne gangen 400 nye abonnenter, 1000 i økt løssalg. Men Det beskjedne resultatet ble kun 69 abonnenter og 365 i økt salg.Klassekampen nr. 4 1926

I 1926 klarte man bare å få ut 19 nummer. Året etter bare 17. Tross konkurranser og kampanjer der man lokket NKU-aktivistene med Moskva-reise som premie klarte man ikke å skape noe løft for avisen.

Ny satsing i 1930-årene De første årene i 1930-årene var Klassekampen en sterkt svekket avis. Opplaget var lavt. Avisen klarte ikke engang å opprettholde månedlige utgivelser. I 1933 kom den kun med seks nummer, året etter med fem. I 1935 vedtok imidlertid NKU-ledelsen en ny satsing på Klassekampen. Målet var i første omgang å gjøre den til månedsavis, og få opplaget opp. «4000 er et mål som ikke er uopnåelig» het det da man lanserte den første kampanjen for avisen. Gjennom året presenterte man oversikt over innsatsen til de forskjellige NKU-lagene. Der passet man også på å liste opp lag som ikke solgte avisen... Kampanjen resulterte i en opplagsøkning på 133 prosent - og en tredobling av innsendte kommisjonærpenger.Klassekampen 1935 nr 7.