Andreas Pedersen Seierstad (født 24. november 1890 i Hedrum, død 1975) var en norsk kirkehistoriker og professor ved Menighetsfakultetet 1945–1960.
Andreas Seierstad var sønn av sjøkapteinen og bonden Martin Pedersen Seierstad (1850–1920) og Inger Johanne Larsen (1863–1935), og bror av teologen Ivar P. Seierstad (1901–1987). Han tok lærereksamen i 1911 og arbeidet en tid som lærer i Trøgstad og ved Notodden lærerskole, før han ble student i 1916 og cand. theol. fra Menighetsfakultetet i 1921. Samme år ble han stipendiat, og tok doktorgraden i 1924 med en avhandling om «Kyrkjelegt reformarbeid i Noreg i 19. hundreåret». Han ble dosent i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet samme år. Fra 1945 til 1960 var han professor.
Seierstad skrev om norsk kirkehistorie, med hovedvekt på middelalderen. Han utga Olavsdyrking i Nidaros og Nord-Europa (1930) og en rekke mindre avhandlinger.
Referanser
Kilder Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Land og kirke, 1974.
Eksterne lenker
Kategori:Norske kirkehistorikere Kategori:Professorer ved Menighetsfakultetet Kategori:Personer fra Larvik kommune Kategori:Nynorskforkjempere Kategori:Fødsler i 1890 Kategori:Dødsfall i 1975