Venezuela, offisielt Den bolivarianske republikken Venezuela, er et land på nordkysten av Sør-Amerika. Landet består av et kontinentalt landområde samt øyer i Karibia. Landet har et areal på 912 050 km², med en befolkning anslått til 31,3 millioner i 2024. Hovedstad og største byregion er Caracas. Det kontinentale landområdet grenser i nord til Det karibiske hav og Atlanterhavet, i vest til Colombia, i sør til Brasil, i nordøst til Trinidad og Tobago, og i øst til Guyana. Utenfor kysten ligger øyene Aruba, Curaçao, Bonaire og Trinidad og Tobago. Venezuela består av 23 delstater, hovedstaden og dessuten føderalt styrte områder som omfatter landets øyer til havs. Venezuela er blant de mest urbaniserte landene i Latin-Amerika. Flertallet av venezuelanere bor i byene i nord inklusiv hovedstaden.
Området som i dag er Venezuela ble kolonisert av Spania i 1522. I 1811 ble Venezuela et av de første spansk-amerikanske områdene som erklærte uavhengighet fra Spania og ble en del av den første føderale republikken Colombia (Gran Colombia). Landet ble helt uavhengig i 1830. I løpet av 1800-tallet opplevde Venezuela politisk uro og autokrati. Landet forble dominert av regionale militære ledere med diktatorisk makt fram til midten av 1900-tallet. Fra 1958 og fremover var landet styrt av en rekke demokratisk valgte regjeringer. Dette til forskjell fra mange andre land i regionen som ble styrt av militærdiktaturer. Den demokratiske perioden var preget av økonomisk vekst og velstand.
Økonomiske sjokk i 1980- og 1990-årene førte til alvorlige politiske kriser og omfattende sosial uro, blant annet de dødelige Caracazo-opptøyene i 1989, to kuppforsøk i 1992 og deretter riksrett mot landets president i 1993 for underslag. Sammenbruddet i velgernes tillit til de etablerte partiene førte til presidentvalget i 1998, som ble et vendepunkt. Denne startet med en grunnlovgivende forsamling i 1999, hvor en ny grunnlov for Venezuela ble vedtatt. Regjeringens populistiske velferdspolitikk ble finansiert av stigende oljepriser. I de første årene av det nye regimet ble de offentlige utgiftene sterkt økt, økonomisk ulikhet og fattigdom gikk ned. I 2010-årene begynte imidlertid fattigdommen raskt å stige. Resultatene fra presidentvalgene i 2013, 2018 og 2024 er alle omstridt. Opposisjonskandidater ble arrestert eller sendt i eksil. Dette førte til store protester og internasjonal fordømmelse. Dette utløste igjen noe som ny nasjonal krise som fortsatt pågår. I januar 2026 ble president Nicolás Maduro pågrepet av USA, som kunngjorde at det ville «styre landet» inntil en midlertidig venezuelansk regjering var på plass.
Offisielt er Venezuela en føderal presidentrepublikk. Men landets politiske system har blitt mindre demokratisk og utviklet seg mot et autoritært styre under presidentene Chávez- og Maduro styre. Landet scorer dårlig på internasjonale rangeringer av pressefrihet, borgerrettigheter og korrupsjon. Venezuela er klassifisert som et utviklingsland på tross av å ha verdens største kjente oljereserver og har tidligere vært en av verdens ledende oljeeksportører. Tidligere var landet en underutviklet eksportør av jordbruksvarer som kaffe og kakao, men etter utbyggingen av oljeindustrien har petroleumssektoren vært viktiste kilde til eksport- og statsinntekter. Landet sliter i dag med hyperinflasjon. Økonomien preges av mangel på basisvarer, skyhøy arbeidsledighet, omfattende fattigdom, høy barnedødelighet, utbredt underernæring, store miljøproblemer, alvorlig kriminalitet og korrupsjon. Sanksjoner fra USA og beslag av venezuelanske eiendeler i utlandet har kostet landet milliarder dollar. Den økoniske krisen har utløst den venezuelanske flyktningkrisen, hvor mer enn 7,9 millioner mennesker flyktet fra landet (ifølge FN pr mai 2025). I 2017 ble landet erklært ikke være kredittverdig ifølge kredittvurderingsbyråer. Krisen i Venezuela har bidratt til en stadig forverret menneskerettighetssituasjon.
Navn Navnet Venezuela er en diminutiv form av Venezia og stammer fra 1499. En ekspedisjon ledet av Alonso de Ojeda og Amerigo Vespucci kom til Maracaibosjøen, der de fant hus bygd på pilarer i sjøen. Dette minnet dem om Venezia, og de kalte derfor området «Lille Venezia».Everett-Heath, John: Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2010,s. 549.Room, Adrian: Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. 2. utgave, McFarland & Company, 2006, s. 393.
Naturgeografi Venezuela har mange ulike landskapstyper. I nordvest samt langs den karibiske kysten i nord ligger en forlengelse av Andesfjellene, hvor det høyeste punktet er Pico Bolivar som rager 5007 moh. I nordvest finnes også lavsletter rundt Maracaibosjøen samt rundt Venezuelagolfen. Midt i landet ligger store sletteområder kjent som Llanos, som strekker seg fra grensen mot Colombia og til elvedeltaet av Orinoco. Sør i landet ligger de forrevne Guianahøyslettene, med flere tepuier. Fra en av tepuiene faller Salto Angel, som er verdens høyeste foss.
Klimaet er tropisk og generelt varmt og fuktig. På høyslettene kan temperaturen og fuktigheten være mer moderat.
Hovedstaden Caracas er den største byen i landet. Andre større byer er Maracaibo, Barquisimeto, Valencia, Maracay og Ciudad Guayana.
Demografi Venezuelas befolkning har ulike aner. Ifølge 2011 folketellingen er 46 % av befolkningen mestiser, 42 % er hvite, 2,8 % av afrikansk avstamning og 1 % tilhører ulike indianerstammer.
I kolonitiden og fram til etter den andre verdenskrig flyttet mange europeiske immigranter til Venezuela fra Kanariøyene, noe som har satt spor f.eks. i landets skikker og mat-tradisjoner. Med etableringen av oljeindustrien i det 20. århundre kom en rekke personer fra USA, og senere under krigen immigranter fra en rekke steder, inkludert Europa, Midtøsten og Kina. Mellom 1900 og 1958 emigrerte mer enn en million personer fra Europa til Venezuela.
I tillegg har landet mange innvandrere fra Colombia, først som følge av økonomiske oppgangstider og senere på grunn av borgerkrigen i landet. Mellom og en million ulovlige immigranter anslås å bo i landet.Venezuela – Population, Library of Congress
Ifølge UNHCR har over 7,7 millioner venezuelanere forlatt landet i løpet av perioden som omtrentlig korresponderer med Maduro sitt styre og konsolidering av makt. Folk emigrerer i hovedsak på grunn av dårlige levekår, forbundet med lave lønninger, høy inflasjon, mangel på sosiale goder og politisk undertrykkelse.
96 % av befolkningen er katolikker.
Historie Venezuela ble den første permanente spanske kolonien i Sør-Amerika i 1522. Mesteparten av det nåværende Venezuela ble senere lagt under visekongedømmet Ny-Granada. Etter flere mislykkede opprørsforsøk ble landet til slutt selvstendig fra Spania i 1821, under ledelse av landets store sønn Simón Bolívar. Etter selvstendigheten inngikk Venezuela i føderasjonen Gran Colombia sammen med Colombia, Panama og Ecuador til 1830, da Venezuela brøt ut og ble en selvstendig republikk.
Karakteristisk for Venezuelas historie på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var politisk ustabile regjeringer, skiftende diktaturer og revolusjonær uro. Etter at militæret trakk seg ut av politikken i 1958, vekslet de to sentrumspartiene Acción Democrática og COPEI på å sitte med makten. De to partiene inngikk i 1958 en pakt som skulle sikre at ingen andre partier slapp til, den såkalte Punto Fijo-pakten. I Punto Fijo-epoken, som varte frem til valget i 1998, var «forsvinninger» av opposisjonelle vanlig i Venezuela. De dominerende mediene støttet nesten uten unntak de to etablerte partiene, og var i hovedsak kontrollert av to velstående familier med intime bånd seg imellom.
En sentral hendelse i nyere venezuelansk historie er Caracazo-massakren (1989). Massakren ble satt i gang da politi og militære gikk til angrep på demonstranter som krevde stopp i ny-liberalistiske reformer innført under president Carlos Andrés Pérez. Flere tusen demonstranter ble drept, og hendelsen har blitt omtalt som en «kapitalismens Himmelske freds plass» i Latin-Amerika. President Pérez ble siden stilt for riksrett, og avsatt for korrupsjon.
I 1992 forsøkte MBR-200 (Movimiento Bolivariano Revolucionario 200) å ta makten. Opprøret ble begrunnet med at de demokratiske kanaler for endring var stengt, og blir omtalt som et mislykket kupp av dets motstandere og som et forsøk på revolusjon av dets tilhengere. MBR-200 hadde Venezuelas frigjøringshelt Simon Bolivar som symbol, og mobiliserte mot korrupsjonen under regimet til Carlos Andres Perez. Da opprøret feilet fikk Hugo Chavez slippe til på TV for å be sine tilhengere om å avslutte kamphandlingene. Han sa at opprøret bare hadde feilet «por ahora», «for nå», et sitat som siden har gått inn i venezuelansk historie.
Presidentene Hugo Chávez (1999–2013) og Niclás Maduro (2013–2026) Hugo Chávez, som stod bak et mislykket militærkupp mot den folkevalgte sosialdemokratiske presidenten Carlos Andrés Pérez i 1992, ble valgt til president i 1998 med 80 % oppslutning. Et av de viktigste kravene fra hans politiske bevegelse var å få slutt på Punto Fijo-regimet. Utviklingen etter at Chávez overtok makten har ifølge Human Rights Watch vært preget av autoritært styresett, undergraving av demokratiet, demokratiske institusjoner og rettsvesenet, konsentrering av all makt i presidentens hender, forfølgelse av opposisjonelle og frie medier og brudd på menneskerettighetene.Venezuela: Chávez’s Authoritarian Legacy, Human Rights Watch I Demokrati-indeksen i 2011 ble Chávez' Venezuela kategorisert som et hybridregime og dermed som ikke demokratisk.Democracy Index 2011 , Economist Intelligence Unit
Den nye grunnloven av 1999 i Venezuela lovfester direkte og deltakende demokrati. Regjeringen i Venezuela har i flere år vist interesse for den sveitsiske modellen med direkte folkeavstemninger og skal få hjelp av sveitsiske jurister og Instituttet for føderalisme i Freiburg til å konkretisere en liknende modell i Venezuela, ifølge det spanskspråklige nettstedet Swissinfo.Chávez, interesado en la democracia suiza , 19. juni 2007
Små kommuneråd etablert av innbyggerne innenfor et område har blitt populært i Venezuela etter at regjeringen la til rette for dette og det finnes nå slike råd.Communal power versus capitalism in Venezuela, 5. juni 2007 Her bestemmer innbyggerne direkte over hvordan kommunerådets budsjett skal brukes.
I 2002 ble Chávez-styret utsatt for et mislykket kupp, etter at opptøyer rammet hovedstaden Caracas. Det venezuelanske militæret annonserte Chávez' avgang på nasjonalt fjernsyn og inviterte en lokal næringslivsleder til å bli interimpresident. Etter noen få timer hadde de avskaffet parlamentet og gjort store forandringer i grunnloven. Den venezuelanske regjeringen mener at kuppet hadde støtte fra USA. Mindre enn 48 timer senere, etter press fra Chávez-tilhengere, ble militæret lojale mot folket. Etter en stund gjeninnsatte lojale militæroffiserer Chávez som president. Chávez døde i embetet den 3. mars 2013.
I desember 2005 stemte omkring 20 % av de stemmeberettigede i Venezuela under valget av ny nasjonalforsamling, Asamblea Nacional. Opposisjonen i landet boikottet valget som følge av stor mistillit til hvordan tidligere valg har foregått. Dette førte til at Chávez' parti MVR, og de partiene som støtter han, fikk alle plassene i La Asamblea. Mange mener at den lave valgdeltakelsen gjør at valget ikke kan regnes som legitimt. Chavez-tilhengere viser i denne sammenheng til at valg til nasjonalforsamlingen tradisjonelt har hatt svært lav deltakelse i Venezuela, sammenliknet med presidentvalg. I 1998 fikk for eksempel sentrumspartiet Accion Democractica kontroll over kongressen med stemmene fra bare 11,24 % av landets stemmeberettigede uten at det i nevneverdig grad ble stilt spørsmål ved valgets legitimitet.The Facts About Venezuela's Parliamentary Elections , 12. desember 2005