Lampyrinae
thumb|Lysbille fra Bangalore, India (hann)
Lysbiller (Lampyridae), også kalt ildfluer eller sankthansormer, er en gruppe av biller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys. I verden er det over 2 000 ulike arter. I Mellom-Europa fire arter. Men bare to er representert i Norden, mens det i Norge bare er én art, sankthansormen. Foruten biller i gruppen Lampyridae, kan også enkelte smellere (en annen gruppe biller) i Sør-Amerika frembringe meget sterkt lys, og kalles ofte uformelt ildfler eller lysbiller.
Utseende Hos de fleste arter mangler hunnindividene vinger, de har bare noen svært korte utvekster som ikke rekker lengre enn til det første bakkroppsegmentet. Derfor er det ikke så rart at en av artene ble kalt for sankthansorm. Hos mange, blant annet den norske arten, er hunnene larvelignende, såkalte larviforme hunner. Hannene ser ut som mer normale biller, med bløte dekkvinger. De er vanligvis avlange på kroppsform, antennene
Hodet er nedoverbøyd og skjult fra oversiden av det store brystskjoldet (pronotum), som er forlenget framover og dekker hodet. Antenner er korte og trådformede og har elleve ledd og er festet tett sammen, mellom fasettøynene.
Levevis Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Larvene til sankthansormen, som lever i Norge, spiser skallbærende snegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle.
De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.
Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art.
Hanner kan også tiltrekkes annet lys, som lommelykter og lignende.
Hunner i slekten Photinus er rovdyr, og kan noen ganger etterligne signaler fra andre arter av lysbiller. Intetanende hanner fra andre arter, blir tiltrukket lyssignalet. Men i stedet for paring, så blir hannen spist opp av hunnen. Man antar at disse hunnene spiser hanner av andre arter blant annet for å tilegne seg giftstoffer som hannene inneholder, som verner billene mot å bli spist av rovdyr.
Lysbiller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der lysbillens indre og ytre organer endres.
Lys Deres mest oppsiktsvekkende egenskapen er at lysbiller sender ut et eget produsert, intenst gulgrønt lys. Fenomenet kalles bio-luminescens og finnes også hos andre organismer som, fisker, snegler, bakterier, sopper og noen andre insekter.
Begge kjønn og i alle utviklingsstadier, fra larve til voksen, har denne evnen til å produsere lys. Dette lyset er et kaldt lys, uten varmeutstråling. Dette er svært spesielt, all energi blir omsatt til lys, det er ikke noe varmetap. En ordinær lyspære avgir kun 3-4 % lys, resten er varmetap, som gjør lyspæren varm. Det er interesse innen forskningen, for om mulig å lage dette kunstig – en lyskilde uten varmetap.
Lysbillenes lys kommer av noen stoffer som lyser i kald tilstand. Selve lyset fremkommer ved en komplisert kjemisk reaksjon, hovedsakelig ved oksidering av et stoff, luciferin, i nærvær av et enzym, luciferase. For å starte reasjonen kreves dessuten magnesium-ioner, oksygen og energi. Disse stoffene blir produsert av billen i spesielle kjertler.
Søramerikanske urfolk brukte lysbiller som levende lys på sine nattlige ferder. De hadde billene i små bur og matet dem med sukkerrør. I gammel tid ble sankthansormer benyttet på samme måte i Europa.
Norske navn Lysbiller er det norske navnet både på familie-gruppen Lampyridae men også brukt på underfamilien Lampyrinae som er en delgruppe av førstnevnte. Dette er i samsvar med forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene.Ødegaard, o.a., 2004 Den eneste norske arten kalles for lysbille, ildflue eller sankthansorm. Grunnen til de mange norske navnene er nok ulike dialekter og ulike oversettelser fra andre språk, til norsk, brukt i bøker. ildfluer er noe misvisende, ettersom disse insektene til tross for navnet ikke er fluer, men biller. Dette navnet har blitt oversatt og har trolig sin opprinnelse i det engelske fire-fly. Sankthansorm blir ofte brukt, men dette er ingen orm, men billen Lampyris noctiluca. Denne arten finnes også i Norge. Navnet har trolig sitt opphav fra de vingeløse stadiene, som larve, eller fra den voksne vingeløse hunnen.
thumb|En lysbille, eller ildflue som den også blir kalt.
Systematisk inndeling med noen arter thumb|300px| Luciola lusitanica, hann. Hannene har gjerne store fasettøyne thumb|300px| Sankthansorm (Lampyris noctiluca), hunn, den eneste arten som forekommer i Norge Lysbiller har 66 arter (inkludert eventuelle underarter) i EuropaFauna Europaea - besøksdato 13. desember 2009
Orden biller (Coleoptera) Underorden Polyphaga Overfamilie Cantharoidea Familien lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821) underfamilie Amydetinae Olivier, 1907 stamme Amydetini E. Olivier, 1907 slekt Amydetes Hoffmannsegg in Illiger, 1807 slekt Magnoculus McDermott, 1966 stamme Psilocladini McDermott, 1964 slekt Ethra Laporte de Castelnau, 1833 slekt Photoctus McDermott, 1961 slekt Pollaclasis Newman, 1838 slekt Psilocladus Blanchard in Brullé, 1846 slekt Scissicauda McDermott, 1966 stamme Vestini McDermott, 1964 slekt Vesta Laporte de Castelnau, 1833 underfamilie Cladodinae Bočaková, Camillo-Gonçalves & Silveira, 2022 slekt Andecladodes Bočaková, Camillo-Gonçalves & Silveira, 2022 slekt Brasilocladodes Bočaková, Camillo-Gonçalves & Silveira, 2022 slekt Cladodes Solier in Gay, 1849 slekt Dodacles E. Olivier, 1885 slekt Dryptelytra Laporte de Castelnau, 1833 slekt Ledocas E. Olivier, 1885 slekt Nyctocrepis Motschulsky, 1853 underfamilie Cydistinae Paulus, 1972 - nå overført til Phengodidae underfamilie Cyphonocerinae Crowson, 1972 slekt Cyphonocerus underfamilie lysbiller (Lampyrinae) Latreille, 1817 stamme Cratomorphini Green, 1948 stamme Lamprocerini E. Olivier, 1907 stamme Lamprohizini Kazantsev, 2010 slekt Lamprohiza Motschulsky, 1852 Lamprohiza splendidula (Linnaeus, 1767) [Phausis] – finnes lengre sør i Mellom-Europa. stamme Lampyrini Latreille, 1817 slekt Lampyris Müller, 1764 sankthansorm (Lampyris noctiluca (Linnaeus, 1767)) – den vanligste norske arten. Har et vedvarende svakt grønt lys. slekt Nyctophila slekt Pelania stamme Lucidotini Lacordaire, 1857 slekt Phosphaenus Laporte de Castelnau, 1833 Phosphaenus hemipterus (Goeze, 1777) – finnes i de nordiske landene, nylig (2020) også i Norge. slekt Phosphaenopterus stamme Pleotomini Summers, 1874 underfamilie Luciolinae Lacordaire, 1857 stamme Curtosini McDermott, 1964 stamme Luciolini Lacordaire, 1857 slekt Luciola Laporte de Castelnau, 1833 Luciola italica (Linnaeus, 1767) – finnes lengre sør i Mellom-Europa. slekt Lampyroidea slekt Atyphella Olliff, 1890 slekt Pteroptyx Olivier, 1902 slekt Pyrophanes Olivier, 1885 underfamilie Ototretadrilinae Crowson, 1972 underfamilie Ototretinae McDermott, 1964 slekt Brachylampis Van Dyke, 1939 slekt Drilaster slekt Stenocladius underfamilie Photurinae Lacordaire, 1857 underfamilie Pterotinae LeConte, 1861
Referanser
Litteratur Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936 Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider. Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk entomologisk forening. s.27
Eksterne lenker
A Review of Predation in Photuris, and its Effects on the Evolution of Flash Signaling in Other New World Fireflies Norsk entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Kategori:Biller formelt beskrevet i 1821 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Constantine Samuel Rafinesque